Redigerer Kärnten (avsnitt)

=== Mellomkrigstiden (1919–1939) ===
[[Fil:Mussolini-ggbain.jpg|left|thumb|[[Benito Mussolini]] var involvert i kampen om innflytelse i Østerrike, noe som indirekte truet Kärntens sikkerhet.]]
Etter [[første verdenskrig]] ble deler av Kärnten som følge av [[Saint-Germain-traktaten]] avstått til nabolandene: [[Kanaldalen]] kom til [[Italia]] og flere områder gikk til [[Jugoslavia]]. I tillegg ble hertugdømmet Kärnten avskaffet, og det ble holdt en avstemning i Sør-Kärnten om tilhørighet til Jugoslavia eller Østerrike. 59,04 %, av disse svært mange slovenere, stemte for fortsatt tilknytning til Østerrike.<ref>[http://www.ktn.gv.at/199410_DE-Carinthia_at_first_sight-History History of Carinthia: from Noricum Kingdom up to the Austria State Treaty of 1955] {{Wayback|url=http://www.ktn.gv.at/199410_DE-Carinthia_at_first_sight-History |date=20140227144743 }} - Kärntens offisielle hjemmeside</ref> Det etniske ble lite spilt frem av begge sider, og det antas at det var religiøse fordommer overfor et ortodoks dynasti i Jugoslavia, positive innstillinger til det østerrikske sosiale systemet og den progressive retningen Østerrike tok som vant slovenerne over.<ref>Peter Vodopivec, side 21-25: [http://journals.lib.washington.edu/index.php/ssj/article/download/3614/3027 Commentary: The 1920 Carinthian Plebicite] - Slovene Studies 8/1 1986</ref>

Kärntens folkeavstemning var en suksess, men resultatet av at første verdenskrig ble tapt og at flere land skar dem av som handelspartnere, ødela enda mer for den hardt prøvede gruveindustrien. Samtidig kom det nyvinninger, da radiosendinger begynte og Klagenfurt flyplass ble åpnet i 1925. Det ble en turistindustri som skapte både alpehytter og [[alpeforening]]er for vinterturister, og badesteder langsmed Wöhrtersee for sommerturister.

Som følge av [[den store depresjonen]] gikk det nedover innen industri, og nok en gang ble stålindustrien hardt rammet, i tillegg til storfeindustri og skogsindustri. Det førte til økt arbeidsløshet, og frustrasjonen i Østerrike spredte seg også til Kärnten. Sosialister og kommunister på den ene siden og [[Østerriksk nasjonalsosialisme|nasjonalsosialister]] og det paramilitære «Heimwehr» (Hjemmevernet) på den andre politiserte og polariserte også Kärnten. [[NSDAP]] gjorde et brakvalg i Kärnten i 1931–32, og ble delstatens nest største parti med 13,51 %.<ref>side 357-58, [[John T. Lauridsen]]: [http://books.google.no/books?id=pZ3-6tbJRfsC&pg=PA357&lpg=PA357&dq=carinthia+NSDAP&source=bl&ots=VCUlZ4ftvR&sig=E-uNdPdiIW4CiYBfvfqEDLYuVjM&hl=no&sa=X&ei=oZUMU6OjHeaE4ATfn4HACw&ved=0CEwQ6AEwAw#v=onepage&q=carinthia%20NSDAP&f=false Nazism and the Radical Right in Austria, 1918-1934] - 2007, Det kongelige Bibliotek, København.</ref> Da [[Engelbert Dollfuß]] forbød partiet i 1934, førte det ikke til noen minskning av den lokale støtten, og partiet sto sterkt også lokalt.<ref>[http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.n/n122448.htm;internal&action=_setlanguage.action?LANGUAGE=en Nationalsozialismus] - aeiou.-at (udatert), hentet 25. februar 2014</ref> I tillegg hadde Dollfuß greid å provosere sosialdemokratene også, og dette medførte mange opptøyer over hele Østerrike. Imidlertid var befolkningen i Kärnten svært passiv under [[oppstanden i Wien i 1934|oppstanden i februar 1934]], som påvirket i hovedsak Wien, Steiermark og Oberösterreich. I Kärnten meldte flere medlemmer seg ut av det sosialdemokratiske partiet i protest mot oppstanden.<ref>[http://orf.at/stories/2215920/2215921/ „In den Vorstädten geht etwas vor“] - 10. februar 2014, hentet 12. mars 2014</ref> Senere på året ble Engelbert Dollfuß drept av [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialister]] i et mislykket kuppforsøk, [[Julikuppet (Østerrike)|Julikuppet]].<ref>[http://snl.no/Engelbert_Dollfuss Engelbert Dollfuss] - snl.no, hentet 12. mars 2014</ref> I dette kuppforsøket ble det flere dagers hard kamp i blant andre steder Kärnten.<ref>[http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.j/j850961.htm Juliputsch] - aeiou.at, hentet 12. mars 2014</ref> Både under Dollfuss og hans etterfølger var Kärnten med i en maktkamp mellom Italias [[Benito Mussolini]], [[Det tredje rike]] og [[Kongeriket Jugoslavia]], der trusselen om invasjon av Kärnten ble brukt som pressmiddel av sistnevnte. Mussolini ønsket riktignok innflytelse i Østerrike, men han var mest opptatt av å bevare landet slik det var.<ref>Side 89-107, H. James Burgwyn: ''Italian Foreign policy in the interwar years 1918-1940'',  Praeger Publishers, Westport, 1997</Ref>

Imidlertid ble press øvet fra nasjonalsosialistene, og i 1938 ga Arnold Sucher over makten over delstaten til nasjonalsosialistene. Kärnten var med på hyllingen av Hitler ved [[Anschluss]].<ref>[http://www.kleinezeitung.at/kaernten/klagenfurt/klagenfurt/3264815/maerz-1938-hitlers-griff-nach-kaernten.story März 1938: Hitlers Griff nach Kärnten] - Kleine Zeitung, 11. mars 2013, hentet 13. mars 2014</ref> Ettersom nasjonalsosialistene hadde et negativt syn på slavere, ble et allerede noe anstrengt forhold mellom tyske og slovenske kärntnere større.<ref>Side 189, Alexander Perry Biddiscomb: [http://books.google.no/books?id=2T5YOy3iTYAC&pg=PA189&lpg=PA189&dq=carinthia+NSDAP&source=bl&ots=Hr3ieY-MP5&sig=N_LU-Hi9dGIK9ZzJQGM03uIrWrc&hl=no&sa=X&ei=oZUMU6OjHeaE4ATfn4HACw&ved=0CMABEOgBMBA#v=onepage&q=carinthia%20NSDAP&f=false Werwolf!: The History of the National Socialist Guerrilla Movement, 1944-1946], University of Toronto Press, Toronto, 1998</ref> Dette fikk etterdønninger til langt etter andre verdenskrig.