Redigerer Josef Stalin (avsnitt)

==Utrenskinger==
[[Fil:Sergei Kirov and Joseph Stalin, 1934.jpg|thumb|Stalin med [[Sergeij Mironovitsj Kirov|Kirov]], 1934. Drapet på Kirov var påskuddet til [[Moskvaprosessene]].]]
Stalin bygget gradvis opp en personkult rundt Lenin og seg selv som Lenins arvtaker. Drapet på [[Sergeij Mironovitsj Kirov]], som gjaldt som Stalins «motspiller», gav påskuddet til de stalinistiske utrenskninger (russ.: «Tsjistka»). Hele 90&nbsp;% av de partimedlemmer som hadde deltatt på partikongressen i 1934 (da det ble gjort forsøk på å begrense Stalins makt noe) ble rettsforfulgt ved de skueprosessene som er kjent som [[Moskva-prosessene]]. Der ble disse gamle bolsjevikiske revolusjonære beskyldt for forræderi, truet og tvunget til å tilstå falske beskyldninger, og deretter skutt og drept. Deretter fulgte massearrestasjoner, henrettelser og deportasjoner av partifunksjonærer, offiserer i Den røde armé, ledere i industrien, kulturpersonligheter og en rekke vanlige mennesker.

Stalin bestemte på egen hånd hvilke ministre og funksjonærer, eller hele byer, som ikke stod helhjertet nok bak hans politikk. Så overlot han til [[NKVD]]s daværende sjef [[Nikolaj Jezjov|Jezjov]] å gjennomføre de ønskede utrenskningstiltak. De var nesten alltid de samme: Arrestasjon, henrettelse.

Det rettslige grunnlag for forfølgelsene var den sovjetiske straffelovs §&nbsp;58, hva den eksakte anklage enn måtte gå ut på («antisovjetisk virksomhet», «trotskisme», og så videre). Mellom september [[1936]] og desember [[1938]] ble anslagsvis 1,5 millioner mennesker henrettet, halvparten av dem i henhold til formell domfellelse. [[Jens Petter Nielsen]] oppgir anslaget 2-3 millioner døde under terroren i 1930-årene.<ref name="JPNielsen" /> Det er noe omstridt blant historikerne om hvor meget utrenskningenes drivkraft var en rasjonell (skjønt kynisk) maktpolitikk, eller om den var et utslag av paranoide vrangforestillinger hos Stalin. Resultatet av utrenskningene var i alle fall at Stalin fra [[1938]] nøt uinnskrenket makt i landet.

Etter at tsjistkaen var over og Jesjkov ble erstattet av [[Lavrenti Berija]], fortsatte likevel de vilkårlige arrestasjonene. Forskjellen bestod mest i at det var langt færre henrettelser. De arresterte ble i stedet som regel dømt til lange fengselsstraffer i tvangsarbeidsleirer. En lovendring i [[1949]] forlenget den vanlige strafferammen fra ti år til 25 år.

Under generalsekretær [[Mikhail Gorbatsjov|Gorbatsjovs]] styre i 1980-årene ble det satt tall på utrenskningene. Ifølge en pressemelding fra KGB ble 786&nbsp;098 personer henrettet for «kontrarevolusjonær virksomhet eller kriminalitet mot staten» under Stalins styre. I tillegg omkom 1,7 millioner i [[Gulag]]-leire, eller som følge av hungersnød der lidelsene ble forsterket av Stalins politikk. Eksperter på russisk historie, som [[Jens Petter Nielsen]] og [[Åsmund Egge]], anslår tallene til rundt 800 000 omkomne i [[Den store terroren]] og 6-7 millioner omkomne under [[Hungersnøden i Sovjetunionen 1932–1933|hungersnøden]].<ref name="JPNielsen">Nielsen, Jens Petter (2012): ''Døden løser alt. Nye perspektiver på Stalins terror''. Oslo: Scandinavian Academic Press. isbn 978-82-304-0094-4</ref>

Den personkult som Stalin lot vokse frem, nådde stadig nye høyder. Det ytret seg også i kunst og litteratur, allesteds nærværende stalinstatuer og ofte enorme stalinbilder. I alle sovjetrepublikker ble byer omdøpt til ''Stalins by'' (dette skulle senere også skje i østblokklandene).

Stalins viktigste medarbeidere på denne tiden var Lavrenti Berija, [[Trofim Lysenko]] og [[Mickail Ivanovitsj Kalinin|Mikhail Kalinin]].