Redigerer Johannes Vermeer (avsnitt)

== Vermeer i ettertid ==
Det er etablert en forestilling om at Vermeer var glemt eller usynlig etter sin død, og først ble gjenfunnet 1842–66 av den franske [[journalist]]en og kunsthistorikeren [[Théophile Thoré-Bürger]]<ref name="thore" /><ref name="ON">Otto Nes. «Jan Vermeer, dikternes maler». 2002</ref>. Dette er bare delvis riktig. 

Vermeer var til en viss grad kjent og nevnt også i perioden mellom auksjonen i 1696 og Thoré-Bürgers artikler og kjøp av bilder. Norbert Schneider skriver<ref name="NS" /> at Vermeer aldri var helt glemt; han ble nevnt og rost gjennom 1600- og 1700–tallet<ref>«Despite what has often been said in the past, Jan Vermeer van Deflt was never completely forgotten. He is mentioned with praise in the 17th and 18th centuries; compared with other contemporary artists, though, this opinion met with little response.»</ref>. Det begrensede antall bilder han malte, kan ha bidratt til at han sjelden ble omsatt eller synliggjort. Han var knapt nevnt i [[Arnold Houbraken]]s store kildebok om nederlandsk maleri fra 1600-tallet, og i nær to århundrer ble han bare summarisk nevnt i oversikter over nederlandsk kunst. Imidlertid ble [[«Utsikt over Delft»]] kjøpt av den nederlandske stat i 1822, til åpningen av kunstmuseet [[Mauritshuis]].<ref name="thore" /> Den franske kunsthandleren Jean Baptiste Lebrun roser Vermeer i 1796, og den britiske kunsthistorikeren John Smith nevner ham såvidt i 1834.<ref name="thore" />

=== Thoré-Bürger og gjenopdagelsen omkring 1860 ===
Det var den franske [[journalist]]en, kunsthandleren og kunsthistorikeren [[Théophile Thoré-Bürger]] (1807–1869) som innledet «gjenoppdagelsen» av Vermeer.<ref name="thore">essentialvermeer.com [http://www.essentialvermeer.com/thore.html Thoré-Bürger and the Rediscovery of Johannes Vermeer]</ref> Han mente at de realistiske elementene i nederlandsk 1600-tallskunst passet med de estetiske idealene som ble målbåret av [[Jules Champfleury]] og [[Pierre-Joseph Proudhon]] og i kunstretninger som [[Barbizon-skolen]] og [[Gustave Courbet]].<ref name="NS" /> Thoré-Bürger så et Vermeer-bilde første gang i 1842, da han besøkte nederlandske museer. Det var «Utsikt over Delft». Fra 1860 kjøpte han flere Vermeer-malerier («Stående kvinne ved virginal», «Pike med perleøredobb» og «Sittende kvinne ved virginal»<ref name="thore" />), og i 1866 skrev han sitt essay om Vermeer, «''Van der Meer (Ver Meer) de Delft''», som ble publisert i ''Gazette des Beaux-Arts''. Thoré-Bürger mente at det fantes 66 kjente Vermeerbilder; men ettertiden har redusert antallet til 35.

I 1850-årene skrev også flere andre franske kritikere om Vermeer.<ref name="thore" /> Oppblomstringen av interessen for Vermeer falt sammen med [[impresjonismen]], hvor kunstnerne malte klart opplyste bilder med rene og ublandede farver, samt [[realismen]], som var opptatt av hverdagsmotiver. Etter Thoré-Bürgers død ble hans egen samling solgt i 1892, og denne nye omsetningen ga fornyet oppmerksomhet til Vermeers bilder.

Kunstnere som [[Pierre-Auguste Renoir]] (1841–1919), [[Vincent van Gogh]] (1853–1890) og [[Salvador Dali]] (1904–1989) fant inspirasjon i Vermeer. Også den danske maleren [[Vilhelm Hammershøi]] (1864–1916) lot seg inspirere.<ref name="hammerhoi">[https://www.kulturarv.dk/kid/VisKunstner.do?kunstnerId=63 Erik Brodersen: Vilhelm Hammershøi] i Weilbachs kunstnerleksikon</ref>
{{Sitat|Kjenner du forresten en maler, som heter Van der Meer, som for eksempel malte en meget vakker nederlandsk kvinne, som er fruktsommelig? Denne merkelige malerens palett består av blått, sitrongult, perlegrått, sort og hvitt. Selvfølgelig kan man i hans få bilder finne alle farver, men kombinasjonen sitrongult, tonet blått og lysegrått er like så karakteristisk for ham, som den harmoniske sammensmeltning av sort, hvitt, grått og rosa er det for [[Diego Velázquez|Velasquez]].|[[Vincent van Gogh|van Gogh]] i brev til Emile Bernard. Arles, søndag 29. juli 1888.<ref>[http://www.vangoghletters.org/vg/letters/let649/letter.html Vincent van Gogh. The letters]</ref><ref>Peter C. Sutton, Lisa Vergara, Ann Jensen Adams (eds.). ''Love letters: Dutch genre paintings in the age of Vermeer''. s.60. Yale University Press, 2003. ISBN 0-9720736-6-3</ref>}}

=== Proust og andre 1900-tallsforfattere ===
Den franske forfatteren [[Marcel Proust]] hadde sitt første møte med Vermeers kunst i 1902, under et besøk i Nederland. Han karakteriserte «Utsikt over Delft» som «det vakreste maleri i verden», og kom siden tilbake til bildet flere ganger i sitt forfatterskap. I romanen ''La Prisonnière'' (''Fangen'') fra 1923, som er en del av verket ''[[På sporet av den tapte tid]]'', lar han en av hovedpersonene, dikteren Bergotte, dø av henrykkelse i møtet med «Utsikt over Delft», som hadde vært utstilt i Paris i 1921<ref name="ON" />.

Flere forfattere var opptatt av Vermeer på 1900-tallet. [[André Malraux]] skrev ''Tout Vermeer de Delft'' i 1952, og [[Aldous Huxley]] nevner Vermeer i sin bok ''Doors of Perception'' (1954). [[Harold Pinter]] skrev et uprodusert filmmanus over Prousts ''På sporet av den tapte tid'', hvor han planla at filmens skulle avsluttes med «Utsikt over Delft»<ref name="ON" />. 

Det er også skrevet to [[opera]]er med utgangspunkt i Vermeer og hans kunst: I [[Harrison Birtwistle]]s ''The second Mrs Kong'' (1994) var de ledende rollene Vermeer selv (baryton) og modellen til «Pike med perleøredobb» (sopran). I [[Louis Andriessen]]s og [[Peter Greenaway]]s ''Writing to Vermeer'' skriver Vermeers kone, svigermor og modell brev til ham i hans fravær, mens malerier vises på lerret.

=== Ustillinger i 1995 og 2001 ===
To større utstillinger i 1995–96 og 2001 har bidratt til å etablere Vermeer som en av de mest populære av de gamle mestere.<ref name="MD">Michael Dee. «Vermeer, superstjernen fra 1600-tallet …». 2001</ref> Den første var «Johannes Vermeer», som ble vist på USAs [[National Gallery of Art]] november 1995 til januar 1996 og på [[Mauritshuis]] i Haag i mars–juni 1996. Her ble det vist 21 av Vermeers malerier.<ref name="exhib">essentialvermeer.com [http://www.essentialvermeer.com/references/vermeer_exhibitions.html Vermeer Exhibitions]</ref> Den neste var «Vermeer and the Delft School», som ble vist på [[Metropolitan Museum of Art]] mars–mai 2001 og på [[National Gallery]] i London i juni–september 2001. Her ble det vist henholdsvis 16 og 14 malerier.<ref name="exhib" />

Etter disse to utstillingene er det skrevet flere romaner som tar utgangspunkt i Vermeers liv og kunst.<ref name="ON" /> [[Tracy Chevalier]]s roman ''[[Pike med perleøredobb (bok)|Pike med perleøredobb]]'' (1999, norsk utgave 2003) skildrer arbeidet med maleriet [[«Pike med perleøredobb»]], og ble filmatisert i 2003 som ''[[Pike med perleøredobb (film)|Pike med perleøredobb]]'' med [[Colin Firth]] og [[Scarlett Johansson]] i hovedrollene. [[Susan Vreeland]] skrev romanen ''Girl in Hyacinth Blue'' (1999), som skildrer et fiktivt, tapt Vermeer-maleris liv gjennom århundrene. Romanen ble filmatisert i 2002 av Hallmark.<ref>essentialvermeer.com [http://www.essentialvermeer.com/interviews_newsletter/images/susan_vreeland_interview.html An interview with with Susan Vreeland]</ref> Også lyrikere, kriminalforfattere og andre har brukt Vermeers kunst.<ref>essentialvermeer.com [http://www.essentialvermeer.com/books/books_literature.html Videos, Novels and Poetry Inspired by Vermeer]</ref> Den amerikanske ungdomsromanen ''[[Jakten på Vermeer]]'' (2004) av [[Blue Balliett]] er en kriminalgåte bygget rundt ekte og uekte Vermeer-malerier.

=== Vermeer på museer ===
Vermeers kunst er spredt på i alt 17 museer og samlinger i USA og Europa<ref>essentialvermeer.com [http://www.essentialvermeer.com/museum_pages.html Museums with Vermeer Paintings in their Collections]</ref>: [[Rijksmuseum]], [[Mauritshuis]], [[Kunsthistorisches Museum]], [[National Gallery of Scotland]], [[Metropolitan Museum of Art]] og [[Gemäldegalerie Alte Meister]]. I Vermeers hjemby [[Delft]] finnes det et ''[[Vermeer Centrum Delft|Vermeer Center]]''<ref>[http://www.vermeerdelft.nl/ vermeerdelft.nl]</ref> i de tidligere lokalene til [[Sint-Lucasgildet]] i byen.