Redigerer Jamaica (avsnitt)

=== 1800-tallet ===
Det siste og største av slaveopprørene på Jamaica var «the Christmas Rebellion» i [[1831]]. Det var inspirert av «Daddy» [[Sam Sharpe]], en utdannet slave og predikant som gjorde passiv motstand. Opprøret utviklet seg til å bli svært voldsomt, og hele 20&nbsp;000 slaver raserte plantasjer og drepte plantasjeeierne. 400 slaver ble hengt, og mange flere pisket, før britiske myndigheter valgte å stanse opprøret ved å gi slavene frihet 1. august [[1834]].
 
Overgangen fra slaveøkonomi til en økonomi basert på betalt arbeid forårsaket økonomisk kaos. De fleste frigitte slavene skydde plantasjearbeid og valgte å leve av selvbergingsjordbruk.

Selv om slaveriet var opphevet og de tidligere slavene var blitt frie, var det fortsatt hvite plantasjeeierne som dominerte samfunnet, og bare godseiere som hadde stemmerett. [[Mulatt]]ene fikk stemmerett i [[1830]], og liberale mulatter tok opp kampen for de undertrykte på [[1860-tallet]].

Da en marine-blokade kuttet livsviktige forsyninger under [[den amerikanske borgerkrigen]] ([[1861]]&ndash;[[1865|65]]), tippet det over for den svarte befolkningen. I desperasjon over forholdene og urettferdigheten ble det et nytt opprør, ledet av baptist-diakonen [[Paul Bogle]]. Guvernør [[Edward Eyre]] og hans tilhengere fikk slutt på opprøret, og Bogle ble hengt. Flere hundre andre ble henrettet og pisket, og flere tusen hjem ble rasert som hevn. Den brutale undertrykkelsen førte til anskrik i England, der opinionen krevde anstendig styre av Jamaica. Dette ble begynnelsen på en epoke med en serie av liberale guvernører.

I 1872 ble Kingston hovedstaden i Jamaica.