Redigerer Invasjonen i Normandie (avsnitt)

=== Gold-stranden ===
{{Tekstboks
|overskrift=Myten om Gold-stranden
|Fire [[kompani]]er med [[infanteri]], 18 maskingevær, fem 75 mm [[haubits]]ere og syv 50 mm anti-stridsvogn kanoner forsvarte Gold-stranden, halvparten av tettheten på Omaha-stranden. Ifølge den britiske historikeren Peter Caddick-Adams er det en myte at tapene var små på Gold-stranden. Tilsvarende som for Omaha-stranden hadde bombing og beskytning fra marinen begrenset effekt. De britiske styrkenes tap var over 400, i tillegg kom enheter ikke regnet med. I tillegg kom tap av 89 landgangsfartøyer. Samtidig var tapene en brøkdel av hva planleggerne av operasjonen forventet.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 704, 711, 733</ref>}}

Gold-stranden (engelsk: ''Gold Beach'') befant seg midt i sentrum for invasjonen, og landgang av 50. britiske infanteridivisjon, begynte én time etter Utah og Omaha. Stigende og krapp sjø betydde at langt fra alle miner og hindringer var fjernet. Konsekvensen var at de britiske soldatene fikk problemer med å komme i land.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 712–713</ref> 

Langs kysten var byene La Rivière og Le Hamel tungt forsvart av tyskerne. I tillegg var fire 155&nbsp;mm kanoner stilt inn mot kysten en halv kilometer inne i landet.<ref name="Beevor2009_142–143">Beevor 2009, s. 142–143</ref> De tyske forsvarernes problem var samme som for Utah-stranden, de var for tynt spredt ut, i stillinger som ikke dekket hverandre, ingen dybde, og ble én stilling inntatt kunne de andre  inntas fra siden eller bak.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 703</ref>

Kraftig beskytning fra [[HMS «Ajax» (1934)|HMS «Ajax»]] satte kanonene ut av spill og stilnet det tyske forsvaret. Innen skumringen hadde 25&nbsp;000 soldater gått i land og presset de tyske styrkene 10&nbsp;km inn i landet. Da britene først kom i land brukte de resten av dagen til å etablere et brohode. 400 av de 25&nbsp;000 som hadde gått i land ble drept i kampene.<ref name="Beevor2009_142–143"/>

{{Tekstboks
|overskrift=Bombing og styrker
|De vest-allierte bombeflyene slapp {{formatnum:2944}} tonn med bomber mot tyske mål på Juno og Sword-stranden, men offisielle vest-allierte rapporter etter invasjonen oppga at de ikke traff hverken stranden, knutepunkter eller tyske bunkere. Probleme for vest-allierte fly var lavt skydekke, som gjorde navigering og det å skille mellom fiende, egne styrker og sivile vanskeligere.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 790</ref>

På og bak Juno, Gold og deler av Omaha-stranden lå tyske 716. infanteridivisjon. Den var underbemannet, med litt under 8 tusen mann, en del av de russiske, ukrainske og italienske frivillige. De skulle dekke en front på rundt 34 kilometer, mot tysk doktrine som foreskrev rundt 10 kilometer for en divisjon.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 792</ref>}}