Redigerer IPCCs fjerde hovedrapport (avsnitt)

=== Tiltak på kort og mellomlang sikt (frem til 2030) ===

Tabellen under er en oversatt gjengivelse av en tabell i arbeidsgruppe IIIs sammendrag for beslutningstagere.<ref>[WGIII Summary for Policymakers http://www.ipcc-wg3.de/publications/assessment-reports/ar4/.files-ar4/SPM.pdf], side 10, tabell SPM.3.</ref> Den oppsummerer sektor for sektor viktige teknologiske og praktiske tiltak. Tabellen omfatter ikke utenom-teknologiske tiltak som for eksempel livsstilsendringer. 

{|class="wikitable"
! colspan=3|'''Mulige tiltak fordelt på sektor'''
|-
!'''Sektor'''
!'''Tiltak som allerede er kommersielt tilgjengelig'''
!'''Tiltak som antas å være kommersielt tilgjengelig innen 2030'''
|-valign="top"
|[[Kraftverk|Kraftforsyning]]
|Større effektivitet i forsynings- og distribusjonssystemet; skifte av brensel fra [[kull]] til [[naturgass]]; [[kjernekraft]]; [[fornybar energi]] ([[vannkraft]], [[solenergi]], [[vindkraft]], [[jordvarme]], [[biodrivstoff]]); [[kogenerasjon|kombinere varme og kraft]]; [[CO2-håndtering|karbonfangst og -lagring]] (teknologi i sin startfase)
|Karbonfangst og -lagring for gass, [[biomasse]] og kullfyrte kraftverk; mer avansert atomkraft; mer avansert fornybar energi, blant annet [[tidevannskraftverk|tidevanns]]- og [[bølgekraftverk]], konsentrert solenergi og sol-[[fotovoltaikk]]
|-valign="top"
|[[Transport]]
|Mer drivstoffeffektive kjøretøy; [[hybridbil|hybridmotor]]er; renere [[dieselmotor]]er; [[biobrensel]]; overgang fra vei til jernbane og økt kollektivtransport; ikke-motorisert transport (sykling, gange); bedre areal- og transportplanlegging
|Andregenerasjons biobrensel; mer energieffektive fly; avanserte el- og hybrid-kjøretøy med kraftigere og mer driftssikre batterier 
|-valign="top"
|Bygninger
|Mer bruk av dagslys og mer energieffektive lyskilder; mer energieffektivt elektrisk utstyr og utstyr for oppvarming/avkjøling; bedre kjøkkenovner; bedre [[Varmeisolasjon|isolasjon]]; solenergi brukt passivt og [[aktiv solenergi|aktivt]] for oppvarming og avkjøling; alternative kjølemidler; oppsamling og gjenbruk av [[freon|fluorgasser]]
|[[Smart-teknologi]] i forretningsbygg; bruk av sol-fotovoltaikk 
|-valign="top"
|[[Industri]]
|Mer energieffektivt elektrisk utstyr; varme- og [[Regenerativ bremsing|kraftgjenvinning]]; mindre energikrevende materialer, herunder gjenbruksmaterialer; kontroll av gassutslipp utenom CO<sub>2</sub>; tallrike prosess-spesifikke teknologiske løsninger
|Avansert energieffektivitet; karbonfangst og -lagring ved [[sement]]-, [[ammoniakk]]- og [[Metallurgisk industri|jern]]produksjon; inerte [[elektroder]] ved [[aluminium]]produksjon
|-valign="top"
|[[Landbruk]]
|Bedre styring av åker- og beiteområder for å øke karbonlagring i jordsmonnet; rekultivering av tapt areal; ny teknologi innen risdyrking, kveghold og naturgjødselbruk for å redusere utslipp av [[Metan|CH<sub>4</sub>]]; forbedret håndtering av nitrogenholdig [[gjødsel]] for å redusere [[Dinitrogenoksid|N<sub>2</sub>O]]-utslipp; dyrking av utvalgte produkter for å erstatte [[fossilt brensel]]; bedre energieffektivitet
|Større avlinger
|-valign="top"
|Skogsdrift
|Nyplanting; bedre styring av skogsdrift; redusert [[avskoging]]; styrt uttak av skog; bruk av skog til bioenergi for å erstatte fossilt brensel
|Foredling av trearter for økt biomasseproduktivitet og karbonopptak; ny teknologi for fjernmåling av vegetasjonens og jordbunnens potensial for karbonopptak og for kartleggingsformål
|-valign="top"
|[[Avfall]]
|Fangst av [[metan]] fra fyllinger; energigjenvinning ved fra [[avfallsforbrenning]]; [[kompostering]] av organisk avfall; kontrollert behandling av [[avløpsvann]]; [[gjenvinning]] og [[avfallsminimering]]
|Biodekke og [[biofilter|biofiltre]] for bedret CH<sub>4</sub>-oksidering
|}

Klimapanelet beregner at kostnaden ved å skulle stabilisere drivhusgassnivået i atmosfæren på mellom 445 og 535 ppm CO<sub>2</sub>, ville utgjøre en reduksjon i gjennomsnittlig vekst i bruttonasjonalproduktet på under 0,12 prosent. En stabilisering ved 535–590 ppm utgjør 0,1 prosent redusert BNP-vekst. Tilsvarende kostnad for nivået 590–710 ppm er 0,06 prosent. Imidlertid er det stor enighet om at mye av denne kostnaden vil bli kompensert særlig av bedre folkehelse på grunn av mindre [[luftforurensning]], men også av forhold som bedret energisikkerhet, økt jordbruksproduksjon og generelt redusert press på jordas [[økosystem]]er. For en del land vil også handelsbalansen styrkes, samtidig som det vil åpnes for moderne energitilførsel til landsbygda.

Rapporten fastslår at «en vesentlig omstilling i investeringsmønsteret» er nødvendig for å få til de omtalte reduksjonene, «selv om behovet for netto tilleggsinvesteringer bare er i omfang fra neglisjerbart opp til 5–10 prosent». Det konkluderes også med at det stort sett er mer kostnadseffektivt å investere i mer energieffektivt sluttbrukerutstyr enn å øke energitilførselen.

Når det gjelder strømforsyning, ser panelet for seg at det kan være mulig at 30–35 prosent leveres fra fornybare kilder innen 2030 (mot 18 prosent i 2005), forutsatt en karbonpris på 50 [[Amerikansk dollar|USD]] per tonn. Andelen kjernekraft kan øke fra 16 til 18 prosent. Panelet advarer mot at høyere oljepriser kan føre til utnyttelse av [[oljesand]], [[oljeskifer]], [[tungolje]] og syntetisk brensel fra kull og gass. Dette vil i så fall føre til økte utslipp, om en ikke lykkes med teknologi for karbonfangst og -lagring.

For transportsektoren er det en viss enighet om at virkningen av de foreslåtte tiltakene kan oppveies av økt vekst i transportvolumet.

Det er stor enighet i at tiltak i nye og gamle bygninger kan bidra betraktelig til reduserte utslipp, og at dette også vil bety fordeler med bedret luftkvalitet og energisikkerhet.