Redigerer Humanisme (avsnitt)

== Den tyske nyhumanismen ==
[[Fil:Goethecut.png|miniatyr|''Goethe in der Campagna''.]]

'''Opplysningstiden''' var preget av kritikk av den forhenværende dogmetro og fanatisme. Tenkerne hadde en avsvekket gudstro – innen [[deisme]] var gud en fjern skaper som ikke grep inn i virkeligheten.

Fra midten av 1700-tallet utviklet det seg en bevegelse i [[Tyskland]] som skulle få betegnelsen ''Den tyske nyhumanisme'', på [[tysk språk|tysk:]] ''Neuhumanismus''. Den grep fatt i, men videreførte på sin egen måte, de kunstnerisk-filosofiske strømninger fra den opprinnelige humanisme. Denne tyske humanismen satte kunsten i sentrum for det kulturelle liv, og blant dens fremste eksponenter regnes [[Johann Joachim Winckelmann]] (1717–1768), [[Johann Gottfried von Herder]] (1744–1803), [[Johann Wolfgang von Goethe]] (1749–1832), [[Friedrich Schiller]] (1759–1805) og [[Wilhelm von Humboldt]] (1767–1805). Den videreførte også den typisk humanistiske høyaktelse for og intense beskjeftigelse med [[antikkens Hellas]], og var dermed også en av de viktigste drivkreftene for utviklingen av [[klassisk arkeologi]], både i Hellas og i [[Italia]], og forsåvidt i hele middelhavsområdet.

[[Fil:Jean leon gerome combat de coqs.jpg|miniatyr|venstre|Den kunstneriske humanismen fikk også kraftig nedslag utenfor Tysklands grenser. Malere fra mange land valgte settinger eller motiver fra antikkens verden for mange av sine verker. Her den [[Frankrike|franske]] maler [[Jean-Léon Gérôme]]s ''Combat de coqs'' (1847).]]

På denne tiden var ''menneskerettigheter'' grunnlaget for etisk tenkning. [[Immanuel Kant|Kant]] (1724–1804) formulerte sitt ''kategoriske imperativ'' som en allmenngyldig leveregel.

Nyhumanismen var også en pådriver for datidens tyske dikteres og bildende kunstneres begeistring for Italia. Den mest kjente av epokens tyske italiafarere var Goethe, men nevnes kan også [[Johann Friedrich Overbeck]] (1789–1869), [[Franz Pforr]] (1788–1812), [[Rudolph Schadow]] (1786–1822), [[Philipp Veit]] (1793–1877) og [[Peter von Cornelius]] (1783–1867).

Det var en av de tyske nyhumanister, [[Friedrich Immanuel Niethammer]] (1766–1848), som skulle skape ordet ''«Humanismus»''. Han brukte ordet for å beskrive en filosofi for sitt arbeid med pedagogikk innen kirken, som tok avstand både fra konservativ autoritær kirketradisjon og fra den radikale strømningen etter den franske revolusjonen. Mennesket måtte oppdras til å bli menneskelig og human.