Redigerer Harald Hårfagre (avsnitt)

== Harald som konge i Norge==
===Konge på Vestlandet===
[[Fil:Ole Peter Hansen Balling - Harold the Fairhaired in the Battle at Hafrsfjord - NG.M.03750 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av [[Ole Peter Hansen Balling]], 1870.]]

På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. [[Johan Schreiner]] gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.<ref>Johan Schreiner: «Harald og Hafrsfjord», ''Scandia'' 1936, side 66-77.</ref>  Den mest aksepterte begivenhetsrekken har i mange år vært at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar.<ref name="Claus Krag 1993"/> <ref name="uu" /> <ref name="ui" /> <ref>Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død – Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968} Diktet ''Nóregs Konungstal'' knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer.</ref> Med basis i Sogn kan han så ha erobret Hordaland og Rogaland.<ref name="Einarsdóttir 1971"/> For å kunne klare det, gikk han sammen med [[Ladejarlen]] [[Håkon Grjotgardsson Ladejarl|Håkon Grjotgardson]]. Håkon jarl fikk Sogn i len av Harald Hårfagre.<ref>''Fagrskinna en norsk kongesaga'', oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.</ref> [[Jón Viðar Sigurðsson]] mente at Haralds rike strakte seg fra [[Nordmøre]] til [[Lindesnes]].<ref>Jón Viðar Sigurðsson: "The Viking Age and the Scandinavian Peace." Viking Encounters: Proceedings of the Eighteenth Viking Congress, Aarhus Universitetsforlag, [[Aarhus]], 2020, side 29.</ref>

Harald skal, ifølge kvadet Glymsdråpa, ha vunnet mange slag, men bare [[slaget i Hafrsfjord]] er kjent fra skaldekvad. Haraldskvedet forteller at motstanderne var kongen Kjøtve den rike og Haklang.<ref>''Haraldskvedet'', strofe 7 og 9.</ref> Se egen artikkel om slaget. Noen mener at Harald i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike.<ref name="hans" />

Det flere oppfatninger av hvor lenge Harald styrte:
* Theodoricus forteller at Harald Hårfagre var enekonge over Norge i 70 år til han døde. 
* Ågrip forteller at han brukte ti år på å vinne Norge, og var så konge i 60 år.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.</ref>  
* Forfatteren av Historia Norvegiæ mente Harald styrte i 73 år.
* Snorre mente at Harald regjerte i 60 år.{{tr}} 
Kronologiene her er i stor grad bygd på at slaget i Hafrsfjord sto i 872, og Haralds kongeperiode ble beregnet ut fra det. [[Claus Krag]] mente at Halvdan Koht godt kan ha vurdert riktig da han anslo at slaget sto omkring år 900.<ref>Claus Krag: Norges historie fra til 1319, 2000, side 216 - https://www.nb.no/items/a5416bdad7673b857de6968931a3f970?page=215&searchText=ragnhild</ref> Haralds kongeperiode blir da også vesentlig kortere, og Harald trenger ikke å ha levd så lenge som sagaene hevder.

Kildene gir motstridende opplysninger om hvor Harald bodde, men det er kun gårder på Vestlandet som oppgis:
* Haraldskvedet (vers 5) forteller at Harald sønn av Halvdan bodde på Kvinnum.<ref name="oi" /> Stedsnavnet har vært diskutert, siden noe slikt gårdsnavn ikke er kjent. Den mest brukte tolkningen er [[Kvinnherad|Kvinnherrad]]. [[Hallvard Lie]] mente det kunne være feillesing for ''Knuum'' som betyr skip.<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 18 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?</ref> [[Magnus Olsen]] mente kunne være Kormt(u) i [[Avaldsnes kongsgård|Avaldsnes]] på [[Karmøy]].<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 19 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?</ref> Diskusjonen om Kvinnum er da fortsatt uavklart.
* Haraldskvadet (vers 9) forteller videre at Luva oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens [[Utstein kloster]] på [[Mosterøy]] i [[Stavanger]]. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: «østmenns herre som holder til på Utstein».<ref>''Fagerskinna'', utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.</ref>
* ''Fagerskinna'' forteller at hans hovedgard var [[Gaular]], da han var konge i Sogn.<ref>''Fagerskinna'', utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.</ref> Ifølge * ''Heimskringla''<ref>''Heimskringla'', «Harald Hårfagres saga», vers 38.</ref> og ''[[Egils saga]]''<ref>''Egils saga'', 1970, side 74.</ref> begge fra 1200-tallet styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene [[Alrek|Alreksstad i Bergen]], [[Seim]] i [[Nordhordland]], [[Fitjar]] på [[Stord]], [[Utstein kloster|Utstein]] og [[Avaldsnes]]. Om dette er baserte på kilder eller diktning vet vi ikke.

Kildene spriker altså en god del. Haraldskvedet fra 900-tallet forteller altså at Harald Halvdansson bodde på Kvinnum, og at Luva holdt til på Utstein. Forfatteren av Fagerskinna og Snorre Sturlasson begge fra 1200-tallet hadde andre oppfatninger. Det kan være at kildene omtaler flere personer.

===Konge over Viken?===
Nóregs konungatal fra slutten av 1100-tallet forteller at sogningenes konge la under seg alt land mellom "Elva" og [[Finnmark]]. Det er foreslått at Elva  var [[Göta älv]], men det er mer trolig en elv ikke langt fra [[Lindesnes]] - [[Kvina]]?.<ref name="Claus Krag 1993"/> <ref name="uu" /> <ref name="ui" /> Nóregs konungata har trolig Sæmund Frode (død 1133), som kilde. Göta älv er ikke i samsvar med at samtidskilder forteller at de danske kongene hadde kontroll over [[Vestfold]] fra tidlig 800-tall.<ref name="hans">Hans Jacob Orning: «Harald Hårfagre fra Vestfold?», ''Norges Historie'', 2015.</ref> [[Annales regni Francorum]] forteller at det var dansk styre i ''Westarfoldam'' i 813.<ref>Annales regni Francorum - http://www.thelatinlibrary.com/annalesregnifrancorum.html : "''Missi sunt de hoc conventu quidam Francorum et Saxonum primores trans Albim fluvium ad confinia Nordmannorum, qui pacem cum eis secundum petitionem regum illorum facerent et fratrem eorum redderent. Quibus cum pari numero - nam XVI erant - de primatibus Danorum in loco deputato occurrissent, iuramentis utrimque factis pax confirmata et regum frater eis redditus est. Qui tamen eo tempore domi non erant, sed ad Westarfoldam cum exercitu profecti, quae regio ultima regni eorum inter septentrionem et occidentem sita, contra aquilonem Brittaniae summitatem respicit, cuius principes ac populus eis subici recusabant. Quibus perdomitis cum revertissent et fratrem ab imperatore missum recepissent, filii Godofridi regis et ex primoribus Danorum non pauci, qui iamdudum relicta patria apud Sueones exulabant, conparatis undecumque copiis bellum eis intulerunt et confluentibus ad se passim ex omni Danorum terra popularium turmis commisso cum eis proelio etiam regno non multo eos labore pepulerunt''." eller oversatt: "Fra dette møtet ble enkelte høvdinger for [[Frankere|frankerne]] og [[Saksere|sakserne]] sendt over elven [[Albi]] til grensene til Nordmennene, som ville slutte fred med dem på forespørsel fra deres konger og gjenopprette deres bror. De møtte like mange, for det var 16 av danenes høvdinger på det utpekte stedet, og ved eder og skjøter på begge sider ble freden stadfestet, og kongens bror ble gjenopprettet til dem. De var imidlertid ikke hjemme på den tiden, men dro med hæren til Westarfold (Vestfold) , som er den siste regionen i deres rike som ligger mellom nord og vest, vendt mot nordtoppen av [[Storbritannia]], hvis høvdinger og folk nektet å underkaste seg dem. Da de hadde lagt dem under seg og hadde mottatt sin bror sendt av keiseren, sønnene til kong Godofrid, og ikke få av de fremste danskene, som for lenge siden hadde forlatt landet sitt og hadde flyktet til Sueoni (Sverige) etter å ha forberedt sine styrker fra hvert hold, førte krig mot dem, og strømmet til dem fra alle deler av danenes land, folkets hærer, forpliktet seg til å kjempe med dem selv i det riket de befolket dem med ikke mye arbeid.".</ref> De danske kongene som også hersket i ''Westarfoldam'' - het Reginfred og Harald, navn som forekommer i de senere norske kongeslektene. Det har vært antatt at Westarfoldam  var identiske med Vestfold, men Jón Viðar Sigurðsson mente at ''Westarfoldam'' omfattet hele kystområdet fra [[Lindesnes]] til Göta älv.<ref>Jón Viðar Sigurðsson: "The Viking Age and the Scandinavian Peace." Viking Encounters: Proceedings of the Eighteenth Viking Congress, Aarhus Universitetsforlag, [[Aarhus]], 2020, side 27f.</ref>

Harald Hårfagre ble først tilskrevet et rike i Vestfold i de yngste kongesagaene.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 227 - https://www.researchgate.net/profile/Sverrir-Jakobsson/publication/298067299_The_early_and_the_late_myth_of_King_Harald_Fairhair/links/618400dfa767a03c14f2dbd8/The-early-and-the-late-myth-of-King-Harald-Fairhair.pdf.</ref> Så sent som i 1204 var det danske kongen [[Valdemar Seier]] i Vestfold for å kontrollere kongevalget av [[bagler]]nes konge [[Erling Steinvegg]]. Ikke før Valdemars død i 1241 sluttet danske konger – for en periode – å gjøre krav på Viken.<ref>[[Hans Jacob Orning]], [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0814-harald-harfagre-fra-vestfold.html «Harald Hårfagre fra Vestfold?»]. [[Norgeshistorie.no]], hentet 26. januar 2017.</ref> <ref>Krag, Claus: [http://www.nb.no/nbsok/nb/a527369e297ceee9203cd89d6d1d0501.nbdigital?lang=no#75 Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen]. I: ''[[Collegium medievale]],'' 1990.</ref>

Harald kan i praksis bare hatt herredømme over Viken dersom han tilhørte den danske kongefamilien (skjoldungene).{{tr}}

===Konge over Opplandene?===
Som sønn og arving av Halvdan Svarte har det vært antatt at han også styrte deler av det indre Østlandet. Haraldskvedet fra omkring 900 forteller at Harald var nordmennenes konge, men det indre Østlandsområdet og indre Trøndelag var ikke en del av Norges-begrepet på denne tiden, ifølge Claus Krag.<ref>[[Claus Krag]]: Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget, 2000, side 52 skriver: "De rike jordbruksområdene i innlandet, så vel i Trøndelag som i indre Østlandsområdet, ser derimot ikke ut til å ha inngått i det naturlige Norges-begreper på denne tiden."</ref> Nóregs konungatal forteller videre at sogningenes konge la under seg alt land mellom "Elva" (Kvina?) og [[Finnmark]].<ref name="Claus Krag 1993">Claus Krag: Hvem var Harald Hårfagre? Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 34f - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=35&searchText=yngling</ref> <ref name="uu" /> <ref name="ui" />

I dag anser de fleste historikere Snorres beretning om Harald Hårfagres systematiske felttog fra Østlandet til Trøndelag som oppdiktet - uten eldre kildegrunnlag i form av skaldekvad.<ref> Frode Iversen: "Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder." Gunneria (2017), side 101: "I dag anser de fleste historikere Snorres beretning om Harald Hårfagres systematiske felttog fra Østlandet til Trøndelag som en konstruksjon uten eldre kildegrunnlag i form av skaldekvad (Einarsdóttir 1971, Helle 1982: 72, 2001: 28f, Krag 1990: 181ff, 199: 34f; 1995: 84, 102: 2014, Bjørkvik 1999: 30–39, Myrvoll 2014)."</ref>

=== Vennskap med Håløygjarlene  ===
Snorre Sturlason forteller i Heimskringla, i kapitler som bærer sterkt preg av å være oppdiktet, at Håkon Grjotgardsson kom til Harald Hårfagre, som da var i ferd med å erobre Trøndelag. Håkon ble hans jarl og hjalp ham å sluttføre erobringen. Etter Fagrskinna skulle imidlertid Håkon først ha etablert seg på Lade, dit Harald kom på veitsle.<ref>Sandnes, Jørn; Norsk biografisk leksikon: Håkon Grjotgardsson i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. april 2023 fra http://snl.no/H%C3%A5kon_Grjotgardsson</ref> Den allmenn oppfatningen nå er at Håløygjarlene etablerte sin makt rundt [[Trondheimsfjorden]] før kong Haralds kongeperiode.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061808158#7 Johan Schreiner, Trøndelag og Rikssamlingen, 1928]: «''Fremstillingen i Heimskringla er langt utførligere, men Snorres ordrikdom vidner bare om, at han her ikke har hatt noen tradisjon å støtte sig til.''», side 8.</ref> <ref>Okkenhaug, Ingrid Rønning: Høvdingmakt og stabilitet i det trønderske samfunnet 800-1050. MS thesis. 2015: "Jeg tar også utgangspunkt i teorien om at Ladejarlene etablerte sin makt i Trøndelag før kongene av Hårfagreætten kom dit, side 74 - https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45144/1/Okkenhaug_master.pdf "</ref> Oppfatningene har vært motstridende om Harald erobret [[Trøndelag]], eller om det ble inngått allianser. Jarlene kan ha anerkjent Harald som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene fra 1200-tallet, og trenger ikke være rett. Den vanligste oppfatningen er at de inngikk en allianse eller et vennskap.<ref>Gunnes, Erik: "Rikssamling og kristning 800-1177, i boka: K. Mykland (redaktør): Norges historie, 1994, side 89 - https://www.nb.no/items/1482c2ef7126b49f6d62df9a03e4c62a?page=91&searchText=tr%C3%B8ndelag.</ref> <ref>Okkenhaug, Ingrid Rønning: Høvdingmakt og stabilitet i det trønderske samfunnet 800-1050. MS thesis. 2015, side 70.</ref> <ref> Frode Iversen: "Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder." Gunneria (2017), side 101: "I dag anser de fleste historikere Snorres beretning om Harald Hårfagres systematiske felttog fra Østlandet til Trøndelag som en konstruksjon uten eldre kildegrunnlag i form av skaldekvad (Einarsdóttir 1971, Helle 1982: 72, 2001: 28f, Krag 1990: 181ff, 199: 34f; 1995: 84, 102: 2014, Bjørkvik 1999: 30–39, Myrvoll 2014). Landskapene utenfor et kjerneområde på Vestlandet styrte Harald indirekte gjennom allianser og jarler. Trøndelag la han angivelig under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson (Sandnes 2009)."</ref> <ref>Erik Gunnes: Erkebiskop Øystein. Statsmann og kirkebygger, Oslo 1996: side 19 skrev: «Det heter seg tradisjonelt at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. I virkeligheten var rikssamlingen en århundrelang prosess, og spesielt gikk det tregt med å innordne Trøndelag under rikskongens overhøyhet.»</ref>

Haraldskvedet fra omkring 900 forteller at Harald Halvdansson var konge, og at han var nordmennenes fyrste.<ref>https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) vers 5.</ref> Det kan diskuteres om det betyr at han var konge over Norge eller ikke, eller konge over de nordmennene som bodde der han var konge. Trøndelag og det indre Østlandsområdet var likevel ikke en del av Norges-begrepet på denne tiden.<ref>[[Claus Krag]]: Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget, 2000, side 50-52.</ref>

Nóregs konungatal forteller at sogningenes konge la under seg alt land mellom "Elva" (Kvina?) og [[Finnmark]].<ref name="Claus Krag 1993"/> <ref name="uu" /> <ref name="ui" />

Fagrskinna forteller at Haralds menn var blitt jaget bort av [[Atle Jarl|Atle jarl]] i Sognefylket. Kongsmennene flyktet nordover til Trøndelag og fikk veitsle hos Håkon på Lade. Harald ga etter dette Sognefylket i len il Håkon. Håkon samlet en hær og dro mot Atle. I denne kampen mellom dem ble begge drept. Senere ble han forlikt med sønnen Sigurd Håkonson, og la under seg Trøndelag og landet helt nord til Finnmark. <ref>Fagrskinna, kapittelet «''Om Harald Hårfagre''»</ref> 

Med Glymdråpa som eneste kjente kilde, laget Snorre Sturlason en fortelling om Harald Hårfagres slag mot [[orkdal]]ingene ved [[Oppdal]] (''Uppdalsskógr''), og de to [[slaget ved Solskjel|slagene ved Solskjel]]. Det først var mot mørekongen Huntjov, hans sønn Solve Klove og hans svigerfar kong Nokkve i [[Romsdal]], den andre mot Sølve og hans allierte kong Arnviðr på [[Sunnmøre]], og Auðbjørn, som hersket over [[Fjordane]].<ref>Fagrskinna : en norsk kongesaga - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=53&searchText=Solskjel</ref> Snorre kan ha tolket Glymdråpa inn i feil sammenheng, siden diktet ikke gir noen stedsopplysninger. Erik Gunnes betraktet fortellingen som lite troverdig.<ref>Gunnes, E. "Rikssamling og kristning 800-1177, i boka: K. Mykland (redaktør): Norges historie, 1994, side 89 - https://www.nb.no/items/1482c2ef7126b49f6d62df9a03e4c62a?page=91&searchText=tr%C3%B8ndelag.</ref>

=== Var Haralds styre grunnlaget for Islands landnåm? ===
[[Landnåm]]et på [[Island]] blir i de islandske sagaene forklart med Harald Hårfagres harde styre, og at Harald tok [[odelsrett]]en fra bøndene. Men det er ikke rett at han tok fra bøndene odelsretten.<ref>Birger Lindanger: Slaget i Hafrsfjord, Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 67.</ref> <ref>Ågotnes, Bjørn-Are. Opposisjonen mot Harald Hårfagre. MS thesis. Universitet i Stavanger, 2009.</ref> <ref>Jonassen, Øystein. Fra Torfæus til Krag: en analyse av norske historikeres syn på Harald Hårfagre og odelstilegnelsen. MS thesis. Universitet i Stavanger, 2009.</ref> <ref>Bjørlo, Astrid Hoelseth. Fra landnåmet til fristatens slutt: migrasjon, tradisjon og strategier i Eyjafjörður. MS thesis. 2010.</ref>  <ref>Knut Helle: Hvor står den historiske sagakritikken i dag?. Collegium medievale bind 24, 2011.</ref>

I dag ser en på koblingene mellom landnåmet og Harald Hårfagre som en [[opphavsmyte]] for landnåmet, som ikke er rett.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002).</ref>