Redigerer Håkon Sigurdsson (avsnitt)

== Håkon jarl i nyere kultur ==
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Kark drep Haakon jarl - C. Krohg.jpg|mini|Kark dreper Håkon jarl, illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg (1899)]]

Historien om Håkon Sigurdsson og trellen Tormod Kark er grunnlag for [[sagaspill]]et ''[[Håkon og Kark (Korsvikaspillet)|Håkon og Kark]]'', som har vært framført på Lade siden 1989.<ref>{{Kilde www|url=http://korsvikaspillet.no/|tittel=Korsvikaspillet|besøksdato=2017-07-08|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=Korsvikaspillet|forlag=|sitat=}}</ref> «Håkon og Kark» er beretningen om hvordan Olav Tryggvasson gjorde Norge til et kristent land og om ladejarlen som gjorde det han kunne for å holde fast på sin åsatro. Spillet ble første gang framført i 1989. Dessuten er Tormod Kark og Håkon jarl tema i operaen [[Thora paa Rimol]] av [[Hjalmar Borgstrøm]] (1894).

Den danske forfatteren [[Adam Oehlenschläger]] utga diktet ''Hakon jarls død, eller christendommens indførsel i Norge'' i 1803,<ref>{{Kilde www |url=http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11397&hist=fmH&nnoc=adl_pub |tittel=Arkiv for dansk litteratur, ''Hakon jarls død'' |besøksdato=2014-09-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140910195538/http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11397&hist=fmH&nnoc=adl_pub |arkivdato=2014-09-10 |url-status=død }}</ref> og sørgespillet ''Hakon Jarl hin rige'' i 1807.<ref>{{Kilde www |url=http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11392&hist=fmH&nnoc=adl_pub |tittel=Arkiv for dansk litteratur, ''Hakon Jarl hin rige'' |besøksdato=2014-09-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140911002049/http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11392&hist=fmH&nnoc=adl_pub |arkivdato=2014-09-11 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100703008|tittel=Hakon Jarl: Tragødie|utgivelsessted=Kiøbenhavn|side=|forfatter=Oehlenschläger, Adam|utgivelsesår=1849|forlag=Høst}}</ref> Komponisten [[Bedřich Smetana]] skrev i 1860–1861 det symfoniske diktet [[Hakon Jarl]] (opus 16) som var inspirert av Oehlenschlägers dikt.<ref>{{Kilde www|url=http://imslp.org/wiki/Hakon_Jarl,_Op.16_(Smetana,_Bed%C5%99ich)|tittel=Hakon Jarl, Op.16 (Smetana, Bedřich) - IMSLP/Petrucci Music Library: Free Public Domain Sheet Music|besøksdato=2017-07-08|språk=en|verk=imslp.org}}</ref> Håkon jarl har også vært emne for romaner av mindre kjente forfattere: ''Haakon Ladejarl, en historisk Skildring'' av W.S. Dahl i 1887 og ''Sigurd Ladejarl og kong Haakon den første'' av P.Z. Helbostad i 1906.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000027|tittel=Jernbarden|utgivelsessted=Kristiania|side=|forfatter=Helbostad, Per Z. (1852-1939)|utgivelsesår=1906}}</ref>

Håkons banemann, Tormod Kark, har vært tema for mange forfattere: Oehlenschläger i ''Nordiske Digte'' (1807), visegruppa [[Isenkram (musikkgruppe)|Isenkram]] med sangen «Soga om Kark» (Tekst: [[Sæmund Fiskvik]], 1974), [[Peder Wright Cappelen]] med teaterstykket ''Kark'' (1974) og [[Idar Lind]] med romanen ''Kark'' (2000).