Redigerer Gresk kunst i antikken (avsnitt)

=== Arkaisk ===
[[Fil:Ac.kleobisandbiton.jpg|thumb|''[[Biton og Kleobis]]'', to nakne ynglinger, ''kouroi'', fra den arkaiske perioden, ca. 580&nbsp;f.Kr. Utstilt ved Delfis arkeologiske museum.]]
Skulptur er den viktigste bevarte form for antikk gresk kunst, skjønt kun et fragment av hva som ble skapt har overlevd. Gresk skulptur, ofte i form av [[Romerriket|romerske]] kopier, hadde en umåtelig innflytelse i [[den italienske renessansen]], og forble den «klassiske» modell for [[Europa|europeisk]] skulptur fram til begynnelsen av [[modernismen]] på slutten av [[1800-tallet]].

Inspirert av den monumentale steinskulptur i [[Egypt]] og [[Mesopotamia]] begynte grekerne i den arkaiske periode å hogge i stein. Frittstående figurer deler fastheten og den frontale fotstilling som karakteriserer østlige modeller, men deres former er mer dynamiske enn egyptisk skulptur, som eksempelvis ''[[Fruen av Auxerre]]'' og ''Heras torso'' (tidlig arkaisk tid, ca. 660-580 f.Kr., begge i [[Louvre]], [[Paris]]). Etter omtrent 575 f.Kr. har både kvinnelige og mannlige figurer som disse de såkalte [[Arkaisk smil|arkaiske smilet]]. Dette uttrykket, som ikke har noen spesifikk tilknytning til personen eller situasjonen som er framstilt, kan ha vært et grep for å gi figurene et egenartet menneskelig karaktertrekk.

[[Fil:Lady of Auxerre Louvre Ma3098 n2.jpg|thumb|left|150px|«Fruen av Auxerre»]]
Tre typer figurer var rådende — den stående nakne yngling (''kouros''), stående tildekket pike (''kore''), og sittende tildekket kvinne. Alle betoner og generaliserer de vesentlige og grunnleggende trekk hos det menneskelige legeme og viser en økende presis forståelse av [[Menneskets anatomi|den menneskelige anatomi]]. Ungdommene var enten statuer som hadde en gravfunksjon eller som votivgaver. Eksempler er ''Apollon'' ([[Metropolitan Museum of Art]], [[New York]]), et tidlig verk, ''[[Strangfords Apollon]]'' fra øya [[Anafi]] ([[British Museum]], [[London]]), et langt senere verk, og ''Anavyssos Kouros'' (Det nasjonale arkeologiske museum i Athen). Mer synlig er preget av muskler og skjelettstruktur i den sistnevnte statuen enn i tidligere verker. Stående, tildekte piker har et større uttrykksregister som i statuene [[Akropolismuseet]] i Athen. Deres drapering er skulpturert og malt med en fintfølelse og omhu som var vanlig for detaljene i denne perioden.

Grekerne besluttet således svært tidlig at den menneskelige form var den viktigste kunstneriske bestrebelsen. Ved å se deres guder i menneskelig form var det intet skille mellom det hellige og det verdslige kunsten — det menneskelige legeme var både verdslig og hellig. En mannlig nakenakt kunne like gjerne være en Apollon som året olympiske seierherre. I den arkaiske perioden var den viktigste skulpturelle form ''[[kouros]]'' (flertall ''kouroi''), stående mannlige nakenakt, se for eksempel ''[[Biton og Kleobis]]''. ''[[Kore]]'' (flertall ''korai''), stående, tildekt kvinnelige akt var også vanlig, men ettersom det greske samfunn ikke tillot offentlig framsyning av kvinnelig nakenhet før på 300-tallet f.Kr. ble kore betraktet som mindre betydningsfull for den kunstneriske skulpturutviklingen.

Som med vaser og keramikk produserte grekerne ikke skulptur kun for kunstnerisk framvisning. Statuer ble bestilt av enten enkeltmedlemmer i adelen eller av staten, og ble benyttet til offentlige minnesmerker som ofringer til templene, oraklene og helligdommene (noe som stundom blir vist ved inskripsjoner på statuene) eller som merker ved gravene. Statuer i den arkaiske perioden hadde ikke til hensikt å representere bestemte individer, men var avbildninger av et ideal — skjønnhet, gudfryktighet, ære eller offer. Disse ble alltid avbildet som en ung mann, i alder fra ungdomstid til tidlig modenhet, selv plassert ved gravene til eldre borgere. Kouroi var alle stilistisk like. Graderingen i den sosiale status av den personen som bestilte statuen ble indikert i statuens størrelse enn i den kunstneriske innovasjon.