Redigerer Gotisk (språk) (avsnitt)

=== Nominalsystem ===
Gotisk har beholdt mange arkaiske, indoeuropeiske trekk, som ikke alltid finnes i moderne [[germanske språk]], og særlig de kompliserte bøyningssystemene. Språket har fire [[kasus]]: [[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]] og [[dativ]]; dessuten rester av [[vokativ]], som av og til var identisk med nominativ, av og til med akkusativ. Det har alle de tre indoeuropeiske [[kjønn]]ene og tre grammatiske tall: [[singularis|entall]] (singularis) og [[Flertall (grammatikk)|flertall]] (pluralis). [[Dualis|Totall]] (dualis) finnes for [[pronomen]] og i [[samsvarsbøying|verbbøying]].

Ett av de mest karakteristiske trekkene ved germanske språk er skillet mellom ''svak'' og ''sterk'' bøyning av substantiver og adjektiver. Dette skillet er spesielt viktig i gotisk. Mens et substantiv bare kan tilhøre én av gruppene, kan et adjektiv ofte bøyes både sterkt og svakt, avhengig av betydningen. Adjektiv som står sammen med et [[deiksis|deiktisk]] ord, slik som de [[demonstrativt pronomen|demonstrative pronomenene]] ''sa'', ''þata'', eller ''so'', har svak bøyning, mens adjektiver som står sammen med ubestemte artikler har sterk bøyning. Slik er det også i norsk:

* Svak bøyning: '''''den''' god'''e''' vinen'';
* Sterk bøyning: '''''en''' god vin'';

I gotisk bøyes beskrivende adjektiv, superlativer på ''-ist'' og ''-ost'', samt [[preteritum partisipp]] i begge grupper. Noen pronomen tar bare svak bøyning; f. eks. ''sama'' («samme»), adjektiver som ''unƕeila'' («konstant»), adjektiver i komparativ, og [[partisipp|presens partisipp]]. Andre, slik som ''áins'' («noen») tar bare sterk bøyning.

Tabellen under viser bøyningen av det gotiske adjektivet ''blinds'' («blind») med et svakt substantivet (''guma'' &ndash; «mann») og et sterkt (''dags'' &ndash; «dag»):

{| class="wikitable" cellpadding="4"
|-----
! Kasus
! colspan="5" | Svak bøyning
! colspan="5" | Sterk bøyning
|-----
! rowspan="2" | Entall
! rowspan="2" | Substantiv
! colspan="4" | Adjektiv
! rowspan="2" | Substantiv
! colspan="4" | Adjektiv
|-----
! height="58" | Rot
! M.
! N.
! F.
! Rot
! M.
! N.
! F.
|-----
| ''Nom.'' || guma
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -a || -o || -o || dags
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -s || - || -a
|-----
| ''Akk.'' || guman || -an || -o || -on
| dag || -ana || - || -a
|-----
| ''Gen.'' || gumins || colspan="2" align="center" | -ins
| -ons || dagis
| colspan="2" align="center" | -is || -áizos
|-----
| ''Dat.'' || gumin || colspan="2" align="center" | -in
| -on || daga
| colspan="2" align="center" | -amma || ái
|-----
! Flertall
| colspan="5" | &nbsp; || colspan="5" | &nbsp;
|-----
| ''Nom.'' || gumans
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -ans || -ona || -ons || dagos
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -ái || -a || -os
|-----
| ''Akk.'' || gumans || -ans || -ona || -ons
| dagans || -ans || -a || -os
|-----
| ''Gen.'' || gumane || colspan="2" align="center" | -ane
| -ono || dage
| colspan="2" align="center" | -áize || -áizo
|-----
| ''Dat.'' || gumam || colspan="2" align="center" | -am
| -om || dagam || colspan="3" align="center" | -áim
|}

Denne tabellen er naturligvis ikke fullstendig (Det finnes andre bøyningsskjemaer, spesielt for sterke nøytrer og uregelmessige substantiver). Under følger en tabell over bøyningsformene etter ordenes endelser).

* '''Sterk bøyning''': røtter på
** ''-a'', ''-ja'', ''-wa'' (mask. og nøyt.)
** ''-o'', ''-jo'' og ''-wo'' (fem.)
** ''-i'' (mask. og fem.)
** ''-u'' (alle kjønn)
* '''Svak bøyning''': alle røtter på ''-n'', nemlig på:
** ''-an'', ''-jan'' og ''-wan'' (mask.)
** ''-on'' og ''-ein'' (fem.)
** ''-n'' (nøyt.)
* '''Mindre bøyningsmønstre''': røtter på ''-r'' og ''-nd'' og enkelte på andre konsonanter.

Gotiske adjektiver følger samme bøyningsmønstre som substantivene.