Redigerer
Global oppvarming
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Observerte og forventede miljøeffekter == {{Hoved|Konsekvenser av global oppvarming}} [[Fil:Nigardbreen 082012.jpg|mini|[[Nigardsbreen]] har hatt vekslende vekst og tilbakegang de siste 100 år. Det var tilvekst i 1990-årene og tilbaketrekning etter 2000. {{byline|Thierry Gschwind}}]] [[Fil:Projections of global mean sea level rise by Parris et al. (2012) NO.png|mini|350px|alt=Refer to caption and adjacent text| Fremskrivinger av global midlere havstigning, av Parris et al.<ref name="parris sea level rise"/> Sannsynlighet har ikke blitt vurdert for disse anslagene.<ref> Executive Summary, in {{harvnb|Parris|others|2012|p=1}}</ref> Derfor bør ingen av disse anslagene tolkes som et «beste anslag» for fremtidig havstigning. {{byline|NOAA|type = Diagram av havstigning}}]] === Generelle endringer === Fremtidige klimaendringer og tilhørende konsekvenser vil variere fra region til region.<ref> {{citation | author=Parry, M.L. | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/tssts-4-2.html |title=Box TS.6. The main projected impacts for regions | chapter=Technical summary | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ts.html|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG2|2007|pp=59–63}}</ref><ref>Solomon ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ts.html Technical Summary], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/tssts-5-3.html Section TS.5.3: Regional-Scale Projections], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> De forventede effektene av global oppvarming inkluderer økt global temperatur, stigende havnivå, endret [[nedbør]] og utvidet ørkenspredning i [[Subtropisk klima|subtropene]].<ref>{{Cite journal |last1= Lu |first1= Jian |last2= Vechhi |first2= Gabriel A. |last3= Reichler |first3= Thomas |title= Expansion of the Hadley cell under global warming |journal= Geophysical Research Letters |volume=34 |issue= 6 |page= L06805 |year= 2007 |url= http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2006GL028443/epdf |format=PDF |doi=10.1029/2006GL028443 |bibcode=2007GeoRL..3406805L |ref= harv}}</ref> Menneskeskapte pådrag har trolig bidratt til noen av de observerte endringene, slik som havnivåstigning, klimaendringer som [[ekstremvær]] (for eksempel antall varme og kalde dager), reduksjonen av den arktiske havisen, isbresmelting, og utbredelse av vegetasjon i [[Sahara]].<!--Hva er relevant norsk oversettelse av «greening of the Sahara»? --><ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-es.html | title=Executive Summary | chapter=Ch 9: Understanding and Attributing Climate Change | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html | author=Hegerl, G.C. | ref=harv | display-authors=etal | access-date=2017-02-04 | archive-date=2018-11-18 | archive-url=https://web.archive.org/web/20181118201756/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-es.html }}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref><ref>{{cite web|url=http://news.nationalgeographic.com/news/2009/07/090731-green-sahara.html |title=Sahara Desert Greening Due to Climate Change? |work=National Geographic |accessdate=12. juni 2010}}</ref> I løpet av det 21. århundre er isbreer<ref>{{Cite book | author=Meehl, G.A.| chapter=Ch 10: Global Climate Projections | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10.html | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-3-4.html|title= Box 10.1: Future Abrupt Climate Change, ‘Climate Surprises’, and Irreversible Changes: Glaciers and ice caps | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|p=776}}</ref> og snødekke<ref>{{Cite book | author=Meehl, G.A.| chapter=Ch 10: Global Climate Projections | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10.html | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-3-3-2.html |title=Sec 10.3.3.2 Changes in Snow Cover and Frozen Ground | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|pp=770, 772}}</ref> anslått til å fortsette sin retrett. Anslag for reduksjon av den arktiske havisen varierer.<ref>{{Cite book | author=Meehl, G.A.| chapter=Ch 10: Global Climate Projections | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10.html | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-3-2-4.html#10-3-3|title= Sec 10.3.3.1 Changes in Sea Ice Cover | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|p=770}}</ref><ref>{{cite journal|last=Wang|first=M.|author2=Overland, J. E.|journal=Geophys. Res. Lett.|year=2009|volume=36|doi=10.1029/2009GL037820|url=http://www.pmel.noaa.gov/publications/search_abstract.php?fmContributionNum=3261 |accessdate=2. mai 2011|bibcode=2009GeoRL..3607502W|title=A sea ice free summer Arctic within 30 years?|issue=7|ref=harv}}</ref> Nyere anslag tyder på at somrene kan bli isfrie i Arktis (definert som isutbredelse mindre enn 1 million km²) så tidlig som 2025–2030.<ref> {{Cite journal|title=Arctic sea ice 2012 |author=Met Office |publisher=Met Office |location=Exeter, UK |url=http://www.metoffice.gov.uk/research/news/sea-ice-2012 |ref=harv |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130515193512/http://www.metoffice.gov.uk/research/news/sea-ice-2012 |archivedate=2013-05-15 }}</ref> «Detection»<!--Hva er relevant norsk oversettelse av «Detection»? --> er prosessen med å vise at klimaet har endret seg innenfor noen definerte [[statistikk|statistisk]]e måter, uten å gi en begrunnelse for denne endringen. Detection betyr ikke at den oppdagede endringen tildeles en bestemt årsak. «Attribusjon» <!--Hva er relevant norsk oversettelse av «Attribusjon»? --> er en prosess med tildelingen av årsaker til klimaendringene for å etablere de mest sannsynlige grunner til den registrerte endringen med en viss definert grad av sikkerhet.<ref>IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/annexessglossary-a-d.html Glossary A-D] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/annexessglossary-a-d.html |date=20181102214031 }}: «Detection and attribution», in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}. See also Hegerl ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-1-2.html Section 9.1.2: What are Climate Change Detection and Attribution?] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-1-2.html |date=20181102213518 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Detection og attribusjon kan også brukes til observerte endringer i fysiske, økologiske og sosiale systemer.<ref>Rosenzweig ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1.html Chapter 1: Assessment of Observed Changes and Responses in Natural and Managed Systems] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1.html |date=20181102182439 }} [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1s1-2.html Section 1.2 Methods of detection and attribution of observed changes] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1s1-2.html |date=20181102223812 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}} .</ref> === Ekstremvær === Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i [[Arktis]], med den fortsatte retrett av isbreer, [[permafrost]] og [[havis]]. Andre sannsynlige endringer inkluderer hyppigere [[ekstremvær]], herunder [[hetebølge]]r, [[tørke]], kraftig [[regn]] med oversvømmelser og kraftige [[snø]]fall,<ref>On snowfall: * {{cite news|url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=123671588|title=Get This: Warming Planet Can Mean More Snow|date=15. februar 2010|author=Christopher Joyce|publisher=NPR}} * {{cite news|url=http://phys.org/news/2011-03-global-snowstorms-scientists.html|title=Global warming means more snowstorms: scientists|date=1. mars 2011}} * {{cite web|url=http://www.skepticalscience.com/Record-snowfall-disproves-global-warming.htm|title=Does record snowfall disprove global warming?|accessdate=14. desember 2014|date=9. juli 2010}}</ref> [[havforsuring]] og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Signifikante effekter for mennesker er risiko for matsikkerheten fra minkende avlinger og [[Miljøflyktning|oppgivelse av befolkede områder]] på grunn av [[Havnivå|stigende havnivå]].<ref>{{cite journal|last=Battisti|first=David|author2=Naylor, Rosamund L. |title=Historical warnings of future food insecurity with unprecedented seasonal heat|journal=Science|year=2009|url=http://www.sciencemag.org/content/323/5911/240.short|accessdate=13. april 2012|doi=10.1126/science.1164363|volume=323|issue=5911|pages=240–4 |pmid=19131626|ref=harv}}</ref><ref>{{harvnb|US NRC|2012|p=26}}</ref> Endringer i regionalt klima forventes å omfatte større oppvarming over land, med mest oppvarming på høye nordlige [[breddegrader]], og minst oppvarming i [[Sørishavet]] og deler av Nord-Atlanteren.<ref name="IPCC AR4 SYR 2007">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html Synthesis Report Summary for Policymakers] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html |date=20130309142919 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms3.html Section 3: Projected climate change and its impacts] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms3.html |date=20171120232817 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref> Fremtidige endringer i [[nedbør]] forventes å følge eksisterende trender, med redusert nedbør over [[subtropisk]]e landområder, og økt nedbør på subpolare breddegrader og noe endring i regioner av [[ekvator]].<ref>{{Cite journal | author=NOAA | date=februar 2007 | url=http://www.gfdl.noaa.gov/cms-filesystem-action/user_files/kd/pdf/gfdlhighlight_vol1n5.pdf | title=Will the wet get wetter and the dry drier? | work=GFDL Climate Modeling Research Highlights | volume=1 | issue=5 | publisher=National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) Geophysical Fluid Dynamics Laboratory (GFDL) | location=Princeton, New Jersey, USA | ref=harv}}, p.1. Revision 15 October 2008, 4:47:16 PM.</ref> Prognosene antyder en sannsynlig økning i hyppigheten og alvorlighetsgraden av enkelte ekstreme værhendelser, for eksempel [[hetebølge|hetebølg]]er.<ref>{{Cite book | title=MANAGING THE RISKS OF EXTREME EVENTS AND DISASTERS TO ADVANCE CLIMATE CHANGE ADAPTATION | chapter=D. Future Climate Extremes, Impacts, and Disaster Losses, in: Summary for policymakers | url=https://docs.google.com/file/d/0B1gFp6Ioo3akYklZcWkwWHJud00/edit?pli=1 | ref=harv | access-date=2017-02-04 | archive-date=2019-06-27 | archive-url=https://web.archive.org/web/20190627001210/https://docs.google.com/file/d/0B1gFp6Ioo3akYklZcWkwWHJud00/edit?pli=1 }}, in {{harvnb|IPCC SREX|2012|pp=9–13}}</ref> I en studie fra 2015 publisert i ''Nature Climate Change'' heter det: {{Sitat|Omtrent 18 % av de moderate daglige ytterpunktene av nedbør over land skyldes den observerte temperaturøkningen siden førindustriell tid, som igjen primært er resultater fra menneskelig påvirkning. For 2 °C oppvarming er fraksjonen som tilskrives menneskelig påvirkning på ekstrem nedbør cirka 40%. På samme måte er i dag cirka 75 % av de moderate daglige varme ekstremene over land skyldes oppvarming. Det er de mest sjeldne og ekstreme hendelser som har den største fraksjonen av menneskeskapt bidrag, og bidraget øker lineært med ytterligere oppvarming.<ref name=NYT42715>{{cite news|author1=Justin Gillis|title=New Study Links Weather Extremes to Global Warming|url=http://www.nytimes.com/2015/04/28/science/new-study-links-weather-extremes-to-global-warming.html|accessdate=27. april 2015|work=The New York Times|date=27. april 2015|quote=“The bottom line is that things are not that complicated,” Dr. Knutti said. “You make the world a degree or two warmer, and there will be more hot days. There will be more moisture in the atmosphere, so that must come down somewhere.”}}</ref><ref name=NatureCC42715>{{cite journal|author1=E. M. Fischer|author2=R. Knutti|title=Anthropogenic contribution to global occurrence of heavy-precipitation and high-temperature extremes|journal=Nature Climate Change|date=27. april 2015|doi=10.1038/nclimate2617|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate2617.html|accessdate=27. april 2015|format=online|quote=We show that at the present-day warming of 0.85 °C about 18% of the moderate daily precipitation extremes over land are attributable to the observed temperature increase since pre-industrial times, which in turn primarily results from human influence. … Likewise, today about 75% of the moderate daily hot extremes over land are attributable to warming.|bibcode = 2015NatCC...5..560F|volume=5|pages=560–564}}</ref>}} Dataanalyse av ekstreme værhendelser fra 1960 til 2010 viser at tørke og hetebølger opptrer samtidig med økt frekvens.<ref>{{cite web|url=http://news.uci.edu/press-releases/uci-study-finds-dramatic-increase-in-concurrent-droughts-heat-waves/|title=UCI study finds dramatic increase in concurrent droughts, heat waves|publisher=UCI|year=2015}}</ref> Ekstremt våte eller tørre hendelser innenfor [[monsun]]tiden har økt siden 1980.<ref>{{cite web|url=http://www.scientificamerican.com/article/indian-monsoons-are-becoming-more-extreme/|title=Indian Monsoons Are Becoming More Extreme|year=2014|publisher=Scientific American}}</ref> === Havnivåstigning === [[Fil:6m Sea Level Rise.jpg|mini|250px|Kart over jorden med en økning av havnivå med seks meter indikert med rødt. {{byline|[[NASA]]|type = Diagram av }}]] [[Fil:Glacier Mass Balance vector-no.svg|mini|alt=refer to caption|250px|Et sparsommelig antall rapporter viser at breene har vært vikende siden tidlig på 1800-tallet. Først i 1950-årene startet systematiske målinger for overvåking av massebalansen for isbreer, innsamlet av World Glacier Monitoring Service og National Snow and Ice Data Center. Her er målinger vist med [[usikkerhetsstolpe]]r lagt til. {{byline|Robert A. Rohde|type = Diagram av }}]] Havnivåstigningen siden 1993 har blitt anslått til i gjennomsnitt 2,6 mm og 2,9 mm per år ± 0,4 mm. I tillegg har havnivåstigningen akselerert fra 1995 til 2015.<ref>{{cite journal|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate2635.html|title=Unabated global mean sea-level rise over the satellite altimeter era|author1=Christopher S. Watson|author2=Neil J. White|author3=John A. Church|author4=Matt A. King|author5=Reed J. Burgette|author6=Benoit Legresy|date=11. mai 2015|journal=Nature Climate Change|doi=10.1038/nclimate2635|bibcode = 2015NatCC...5..565W|volume=5|pages=565–568}}</ref> I løpet av det 21. århundre har klimapanelets fremskrivninger for et høyt utslippsscenario prognosert at det globale gjennomsnittlige havnivået kan stige med 52–98 cm.<ref name=IPCC_SLR2013>{{cite web|last1=Churchs|first1=John|last2=Clark|first2=Peter|title=Chapter 13: Sea Level Change - Final Draft Underlying Scientific-Technical Assessment|url=http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5_WGI-12Doc2b_FinalDraft_Chapter13.pdf|publisher=IPCC Working Group I|accessdate=21. januar 2015}}</ref> Klimapanelets anslag er konservative og kan ha undervurdere fremtidig havnivåstigning.<ref>PROJECTIONS OF FUTURE SEA LEVEL RISE, [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12782&page=243 pp.243-244], in: Ch. 7. Sea Level Rise and the Coastal Environment, in {{harvnb|National Research Council|2010}} </ref> Andre anslag tyder på at i samme periode kan globalt gjennomsnittlig havnivå stige med 0,2 til 2,0 m i forhold til gjennomsnittlig havnivå i 1992.<ref name="parris sea level rise"> 4. Global Mean Sea Level Rise Scenarios, in: Main Report, in {{harvnb|Parris|others|2012|p=12}} </ref> Utbredt havnivåstigning forventes hvis flere grader med oppvarming blir vedvarende i årtusener.<ref name="us nrc 2011 long term slr"> BOX SYN-1: SUSTAINED WARMING COULD LEAD TO SEVERE IMPACTS, [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=5 p.5], in: Synopsis, in {{harvnb|National Research Council|2011}}</ref> For eksempel kan vedvarende global oppvarming på mer enn 2 °C (i forhold til pre-industrielt nivå) føre til havstigning på rundt 1–4 m på grunn av termisk utvidelse av sjøvann og smelting av isbreer. Smelting av [[Grønlandsisen]] kan bidra med ytterligere 4 til 7,5 m over mange tusen år.<ref name="us nrc 2011 long term slr"/> Det har blitt anslått at en allerede har forpliktet seg til en havnivåstigning på cirka 2,3 meter for hver grad av temperaturstigning i løpet av de neste 2000 år.<ref>{{cite journal|url=http://www.pnas.org/content/110/34/13745.abstract?sid=26fd1d37-7276-46e2-9192-0931e6ebf6ab|title=The multimillennial sea-level commitment of global warming|author1=Anders Levermann|author2=Peter U. Clark|author3=Ben Marzeion|author4=Glenn A. Milne|author5=David Pollard|author6=Valentina Radic|author7=Alexander Robinson|date=13. juni 2013|journal=PNAS|doi=10.1073/pnas.1219414110|volume=110|pages=13745–13750|bibcode = 2013PNAS..11013745L }}</ref> Oppvarming utover 2 °C målet ville potensielt føre til havnivåstigning dominert av smelting fra isen i [[Antarktis]]. Fortsatt CO<sub>2</sub>-utslipp fra fossile kilder kan føre til ytterligere titalls meters havstigning over de neste årtusener. Dette vil til slutt føre til smelting av hele innlandsisen i Antarktis, som vil kunne forårsake en havstigning på rundt 58 meter.<ref>{{cite web|url=http://advances.sciencemag.org/content/1/8/e1500589.full|doi=10.1126/sciadv.1500589|author1=Ricarda Winkelmann|author2=Anders Levermann|author3=Andy Ridgwell|author4=Ken Caldeira|date=11. september 2015|title=Combustion of available fossil fuel resources sufficient to eliminate the Antarctic Ice Sheet}}</ref> === Økologiske systemer === I terrestriske [[økosystem]]er har tidligere tidspunkt for [[vår]]en, samt at områder for plante- og dyreliv trekker nærmere polene og oppover i høyden, med stor sikkerhet blitt tilskrevet dagens oppvarming.<ref name="ipcc.ch">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html Synthesis Report Summary for Policymakers] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html |date=20130309142919 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms1.html Section 1: Observed changes in climate and their effects] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms1.html |date=20181103000733 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref> Fremtidige klimaendringer forventes å påvirke spesielle økosystemer som [[tundra]], [[mangrove]]r og [[korallrev]].<ref name = "IPCC AR4 SYR 2007" /> Det er forventet at de fleste økosystemer vil bli påvirket av høyere atmosfærisk CO<sub>2</sub>-nivå, kombinert med høyere globale temperaturer.<ref>Fischlin, ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/contents.html Chapter 4: Ecosystems, their Properties, Goods and Services] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/contents.html |date=20181110071159 }}, [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg2/ar4-wg2-chapter4.pdf Executive Summary, p. 213] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg2/ar4-wg2-chapter4.pdf |date=20171011185727 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}. Executive summary not present in on-line text; see pdf.</ref> I det store og hele er det ventet at klimaendringene vil føre til [[utryddelse]] av mange arter, samt redusert mangfold av økosystemer.<ref>Schneider ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch19.html Chapter 19: Assessing Key Vulnerabilities and the Risk from Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch19.html |date=20181102182509 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch19s19-3-4.html Section 19.3.4: Ecosystems and biodiversity] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch19s19-3-4.html |date=20181128003439 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}.</ref> Økning i atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon har ført til en økning i [[Havforsuring|havets surhetsnivå]].<ref name="ncadac 2013 climate">Ocean Acidification, in: [http://ncadac.globalchange.gov/download/NCAJan11-2013-publicreviewdraft-chap2-climate.pdf Ch. 2. Our Changing Climate] {{Wayback|url=http://ncadac.globalchange.gov/download/NCAJan11-2013-publicreviewdraft-chap2-climate.pdf |date=20131211212259 }}, in {{harvnb|NCADAC|2013|pp=69–70}}</ref> Oppløst CO<sub>2</sub> øker havets surhet, noe som kan måles med lavere [[pH]]-verdier.<ref name="ncadac 2013 climate"/> Mellom 1750 og 2000 har overflateverdien av pH i havet blitt redusert fra ≈8,2 til ≈8,1.<ref name="zeebe ocean acidification"> Introduction, in {{harvnb|Zeebe|2012|p=142}}</ref> Overflatenivåer av pH i havet har trolig ikke vært under ≈8,1 i løpet av de siste 2 millioner år.<ref name="zeebe ocean acidification"/> Anslag tyder på at overflateverdier av pH i havet vil kunne bli redusert med ytterligere 0,3–0,4 enheter i løpet av 2100.<ref>Ocean acidification, in: Executive summary, in {{harvnb|Good|others|2010|p=14}}</ref> Fremtidig havforsuring kan true korallrev, fiskeriene, fredede arter og andre naturressurser av stor verdi for samfunnet.<ref name="ncadac 2013 climate"/><ref>* {{harvnb|UNEP|2010}}* 5. Ocean acidification, in {{harvnb|Good|others|2010|pp=73–81}}* {{harvnb|IAP|2009}}</ref> Reduksjon av oksygennivået i havet er anslått å øke dette [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemet]] med 10 %, og tredoble farvann med delvis oksygenmangel (oksygenkonsentrasjoner mindre enn 98 % av gjennomsnittlige overflatekonsentrasjoner), for hver 1 °C økning av overflatetemperaturen i havet.<ref>{{cite journal|bibcode=2011Sci...333..336D |display-authors=etal |url=http://people.atmos.ucla.edu/hbrix/papers/science.1202422.full.pdf |title=Climate-Forced Variability of Ocean Hypoxia |author=Deutsch |journal=Science |year=2011 |volume=333 |pages=336–339 |doi=10.1126/science.1202422 }}{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> === Langtidsvirkninger === I en tidsramme av århundrer til årtusener blir omfanget av global oppvarming hovedsakelig bestemt av menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslipp. Dette skyldes at karbondioksid har svært lang levetid i atmosfæren.<ref name="long-term effects of global warming"> * Summary, [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=14 pp.14-19], in {{harvnb|National Research Council|2011}} * FAQ 12.3, in: [http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5_WGI-12Doc2b_FinalDraft_Chapter12.pdf Chapter 12: Long-term Climate Change: Projections, Commitments and Irreversibility], in {{harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}, pp.88-89 (pp.90-91 of PDF chapter) </ref> Fordi klimasystemet har en stor «[[treghet]]» og klimagasser blir værende i atmosfæren i lang tid, vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men titusener av år.<ref>{{cite journal | last1 = Peter | first1 = U. | display-authors = 1 | last2 = et al | year = | title = Clark ''et al.'' 2016 ''Consequences of twenty-first-century policy for multi-millennial climate and sea-level change'' | url = | journal = Nature Climate Change | volume = 6 | issue = | pages = 360–369 | doi = 10.1038/NCLIMATE2923 }}</ref> Stabilisering av den globale gjennomsnittstemperaturen vil kreve store reduksjoner av CO<sub>2</sub>-utslippene, samt reduksjoner i utslipp av andre klimagasser som metan og nitrogenoksid.<ref name="long-term effects of global warming"/><ref>[http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=65 BOX 2.1: STABILIZATION AND NON-CO<sub>2</sub> GREENHOUSE GASES (p.65)], in: [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=59 Chapter 2: Emissions, Concentrations, and Related Factors], in {{harvnb|National Research Council|2011}} </ref> Utslippene av CO<sub>2</sub> må bli redusert med mer enn 80 % i forhold til sitt toppnivå. Selv om dette skulle bli oppnådd, vil de globale gjennomsnittstemperaturene holde seg nær sitt høyeste nivå for mange århundrer.<ref name="long-term effects of global warming"/> Per 2016 har utslippene av CO<sub>2</sub> fra forbrenning av fossile brensler sluttet å øke, men avisen ''The Guardian'' meldte at de trenger å «reduseres for å ha en reell innvirkning på klimaendringene». Men i mellomtiden fortsetter denne klimagassen å hope seg opp i atmosfæren.<ref>{{cite news|title=The world’s carbon-dioxide emissions have stabilised|url=http://www.economist.com/news/business-and-finance/21694972-they-need-fall-have-real-impact-climate-change-worlds-carbon|accessdate=12. desember 2016|work=The Economist|date=16. mars 2016}}</ref> CO<sub>2</sub> er heller ikke den eneste faktoren med betydning for klimaendringer. Konsentrasjoner av atmosfærisk metan, en annen drivhusgass, økte kraftig mellom 2006 og 2016 av ukjente årsaker. Dette undergraver innsatsen for å bekjempe global oppvarming, og det er en risiko for en ukontrollerbar drivhuseffekt.<ref>[https://www.theguardian.com/environment/2016/dec/12/rapid-rise-methane-emissions-10-years-surprises-scientists Rapid rise in methane emissions in 10 years surprises scientists] ''[[The Guardian]]''</ref> Langtidseffekter inkluderer også en respons fra jordskorpen på grunn av issmelting og reduserte isbreer, altså det som kalles [[landhevning]]. Detter fordi landmassene ikke lenger vil være like mye presset ned av vekten av is. Dette kan føre til [[jordskred]] og økt seismisk og vulkansk aktivitet. [[Tsunami|Tsunamier]] kan bli generert av undersjøiske ras forårsaket av at varmere havvann tiner deler av havet med permafrost, eller avgir gasshydrater.<ref>{{cite journal|journal=Philosophical Transactions A|publisher=Royal Society|url=http://rsta.royalsocietypublishing.org/content/368/1919/2311|doi=10.1098/rsta.2010.0077|title=Climate forcing of geological and geomorphological hazards|author=Bill McGuire|volume=368|pages=2311–2315|bibcode = 2010RSPTA.368.2311M }}</ref> Noen verdensregioner, som for eksempel de franske [[Alpene]], viser allerede tegn til en økning i hyppigheten av skred.<ref>{{cite journal|title=Climate change increases frequency of shallow spring landslides in the French Alps|url=http://geology.gsapubs.org/content/41/5/619.short|doi=10.1130/G34098.1|author1=Jérôme Lopez Saez|author2=Christophe Corona|author3=Markus Stoffel|author4=Frédéric Berger|volume=41|journal=Geology|pages=619–622}}</ref> === Storskala og plutselige endringer === Klimaendringene kan føre til globale og store endringer i naturmiljø og samfunn.<ref>{{Cite book | url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/679.htm |title=Sec 19.6. Extreme and Irreversible Effects | chapter-url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/657.htm | chapter=Ch. 19. Vulnerability to Climate Change and Reasons for Concern: A Synthesis | author=Smith, J.B.| ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC TAR WG2|2001}}</ref> Eksempler på dette er muligheten for at den [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjon]] blir tregere eller stopper opp, noe som i tilfellet av at den slutter vil endre været i Europa og Nord-Amerika betraktelig. Andre eksempler er havforsuring som følge av økte konsentrasjoner av karbondioksid, og den langsiktige smeltingen av iskalottene, noe som vil bidra til havnivåstigning.<ref>{{Cite journal | last1 = Smith | first1 = J. B.| last2 = Schneider | first2 = S. H.| last3 = Oppenheimer | first3 = M. | last4 = Yohe | first4 = G. W.| last5 = Hare | first5 = W.| last6 = Mastrandrea | first6 = M. D. | last7 = Patwardhan | first7 = A.| last8 = Burton | first8 = I.| last9 = Corfee-Morlot | first9 = J. |first10=C. H. D. |last10=Magadza|first11=H.-M. |last11=Füssel|first12=A. B. |last12=Pittock |first13=A. |last13=Rahman|first14=A. |last14=Suarez|first15=J.-P. |last15=van Ypersele | title = Assessing dangerous climate change through an update of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 'reasons for concern'| journal = Proceedings of the National Academy of Sciences| volume = 106| issue = 11| pages = 4133–7| date = 17. mars 2009 | doi = 10.1073/pnas.0812355106 | pmid=19251662 | pmc=2648893|bibcode =2009PNAS..106.4133S }}</ref> Noen langtidsendringer kan opptre brått, det vil si over en kort tidsperiode, og kanskje også være irreversible. Eksempler på brå klimaendringer er hurtig frigjøring av metan og karbondioksid fra [[permafrost]], som vil føre til forsterket global oppvarming, eller stans av den termohaline sirkulasjon.<ref name="ccsp abrupt climate change">{{Cite book |author=Clark, P.U. |date=desember 2008 |chapter=Executive Summary |title=Abrupt Climate Change. A Report by the U.S. Climate Change Science Program and the Subcommittee on Global Change Research |url=http://www.globalchange.gov/browse/reports/sap-34-abrupt-climate-change |publisher=U.S. Geological Survey |location=Reston, Virginia, USA |ref=harv |display-authors=etal }}, pp. 1–7. [http://www.climatescience.gov/Library/sap/sap3-4/final-report/default.htm Report website] {{Wayback|url=http://www.climatescience.gov/Library/sap/sap3-4/final-report/default.htm |date=20130504113820 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-21549643|title=Siberian permafrost thaw warning sparked by cave data|publisher=BBC|date=22. februar 2013|accessdate=24. februar 2013}}</ref> Den vitenskapelige forståelse av brå klimaendringer er generelt dårlig.<ref name="ccsp abrupt climate change"/><ref name="tar large scale impacts">{{Cite book | author=IPCC | chapter=Summary for Policymakers | chapter-url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/005.htm | url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/009.htm | title=Sec. 2.6. The Potential for Large-Scale and Possibly Irreversible Impacts Poses Risks that have yet to be Reliably Quantified | ref=harv | access-date=2017-02-04 | archive-date=2015-09-24 | archive-url=https://web.archive.org/web/20150924041011/http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/009.htm }}, in {{harvnb|IPCC TAR WG2|2001}}</ref> Faktorer som kan øke sannsynligheten for brå klimaendringer, er høyere nivåer av global oppvarming, at oppvarmingen skjer raskere, og at oppvarmingen vedvarer over lengre tidsperioder.<ref name="tar large scale impacts"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon