Redigerer Georges Clemenceau (avsnitt)

==== 1917: Statsminister ====
I november 1917 ble til slutt Clemenceau utnevnt til statsminister. I motsetning til sine forgjengere motsatte han seg sterkt indre uenighet og formante veteranene blant politikerne om å holde fred med hverandre.{{tr}}

Da han ble statsminister syntes seieren fjern. Det var liten aktivitet ved fronten, fordi man mente det var best å la det være med kun mindre angrep før støtten fra amerikanerne var kommet.{{tr}} På denne tiden var Italia på defensiven, og Russland hadde så godt som sluttet å kjempe, og det ble spådd (med rette) at landet snart ville slutte separatfred med fienden. Hjemme måtte regjeringen forholde seg til bitterhet og stor krigstretthet. Den måtte håndtere stadig flere demonstrasjoner mot krigen, ressursknapphet og flyangrep - angrep som både gjorde sto skade i Paris og som undergravde kampmoralen. Det ble også antatt at politikerne i hemmelighet søkte en fredsløsning.

Dette var en utfordrende situasjon for Clemenceau, som nå måtte vise at han kunne bedre enn alle de politikere han i mange år hadde utsatt for heftig kritikk. Han var også politisk isolert. Han hadde ikke noen tette bånd med noen parlamentariske ledere (alle sammen folk han lenge hadde kritisert) og måte stole på egne krefter og på en engere vennekrets.{{tr}}

Clemenceaus regjeringsovertakelse betød til å begynne med lite for soldatene i skyttergravene. De fleste så på ham som «bare nok en politiker», og den månedlige vurdering av soldatenes moral viste at bare en liten andel så noe forhåpningsfullt i hans regjering.{{tr}}

Langsomt, men sikkert begynte den selvsikkerhet han utstrålte å smitte over på soldatene.{{tr}} De ble oppmuntret av hans mange besøk til skyttergravene, og optimismen bredte seg også innen den alminnelige befolkning.{{tr}}

Etter mange års kritikk av den franske hær for dens konservatisme og katolisisme trengte Clemenceau å vinne offiserskorpsets tillit og medarbeid for å kunne utarbeide en fornuftig strategisk plan. Han utnevnte general [[Jean Jules Henri Mordacq|Henri Mordacq]] til sin militære stabssjef. Mordacq bidro til å inspirere tillit og gjensidig respekt i hæren for regjeringen, og dette skulle bli av vesentlig betydning.{{tr}}

Clemenceau ble også godt mottatt i pressen, som mente at Frankrike sårt trengte et sterkt lederskap.{{tr}} Det ble allment anerkjent at han aldri hadde sluttet å tro på Frankrikes totale seier.{{tr}} Men det var også dem som antok at også hans regjering ville bli av kort varighet.{{tr}}