Redigerer George B. McClellan (avsnitt)

== Presidentvalget i 1864 ==
[[Fil:Democratic presidential ticket 1864b.jpg|thumb|Trykk fra [[Currier and Ives]] om Det demokratiske partiets presidentkandidat.  Litografi med vannfarger.]]
Krigsminister Stanton beordret McClellan om å rapportere til [[Trenton (New Jersey)|Trenton]] i [[New Jersey]] for ytterligere ordrer, men ingen ble gitt. Ettersom krigen utviklet seg var der forskjellige krav om å få tilbake McClellan i en viktig kommando etter Unionens nederlag i [[slaget ved Fredericksburg]] og [[slaget ved Chancellorsville]], ettersom Robert E. Lee beveget seg nordover i begynnelsen av [[Gettysburg-felttoget]] og da [[Jubal A. Early]] truet Washington i 1864. Da [[Ulysses S. Grant]] ble øverstkommanderende, diskuterte han å returnere McClellan i en uspesifisert stilling. Men alle disse mulighetene var umulige med tanke på motstanden i regjeringen og kunnskapen om at McClellan var en potensiell politisk trussel. 

McClellan arbeidet i månedsvis på en lengre rapport som beskrev hans to felttog og hans suksess i å organisere hæren. Han svarte sine kritikere og rettferdiggjorde sine handlinger ved å anklage regjeringen for å undergrave ham og nekte ham nødvendige forsterkninger. Krigsdepartementet nølte med å publisere rapporten hans, fordi McClellan erklærte åpent sin entré på den politiske arena som demokrat rett etter at han fullførte den i oktober 1863.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 353–56.</ref>
[[Fil:McClellan Gunboat Candidate Cartoon.jpg|thumb|left|300px|Karikatur av McClellan brukt av hans politiske motstandere i valgkampanjen i 1864.]]
McClellan ble nominert av demokratene som kandidat mot [[Abraham Lincoln]] i [[Presidentvalget i USA 1864|presidentvalget i 1864]]. I likhet med Winfield Scott stilte han til valg mens han fremdeles var general i aktiv tjeneste. Han sa ikke opp sitt verv før på valgdagen, 8. november 1864. Han støttet krigens fortsettelse og gjenopprettelse av Unionen, men partiets plattform, skrevet av [[copperheads|copperhead]] [[Clement Vallandigham]] fra Ohio, var mot denne politikken. Plattformen krevde en umiddelbar slutt på fiendtlighetene og en fremforhandlet avtale med Konføderasjonen. McClellan ble tvunget til å fornekte denne plattformen, noe som gjorde kampanjen hans usammenhengende og vanskelig. Han ble heller ikke hjulpet av partiets valg av visepresident, [[George H. Pendleton]], en fredskandidat fra Ohio.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 372–74.</ref>

Den dype splittelsen i partiet, enheten til republikanerne som stilte under navnet «National Union Party», og de militære suksessene til unionsstyrkene høsten 1864 dømte McClellans kandidatur. Lincoln vant valget lett, med 212 valgmannsstemmer mot 21 og et stemmeantall på 403 000, eller 55%.<ref>McPherson, s. 805.</ref> Mens McClellan var svært populær blant soldatene da han var kommandant, stemte de på Lincoln fremfor ham med tre til en i margin eller høyere. Lincolns andel av stemmene i Army of the Potomac var 70%.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 385–86.</ref>