Redigerer Friedrich von Schelling (avsnitt)

== Personlighet ==
[[Fil:Friedrich Wilhelm Joseph Schelling, 1848 daguerreotype - cropped.jpg|miniatyr|Schelling. Daguerreotypie, utsnitt, H. Bio, Berlin, 1848.]]
I kraft av sin uvanlige begavelse var Schelling allerede som barn en omtalt figur, men også utsatt. Hölderlin fikk som en eldre medelev i Bebenhausen oppdraget å holde et beskyttende øye på ham. Imidlertid fremstår han tidlig svært uavhengig og selvrådende. I Tübingen ble den 16 år gamle Schelling, i en åpen høring, anklaget av hertug [[Karl Eugen av Württemberg|Karl Eugen]] <nowiki />for å være oversetteren av [[Marseillaisen]]; tre år senere mistenker myndighetene ham sågar for å være ringlederen for de radikale studentene ved seminaret.<ref>Franz G. Nauen, ''Revolution, Idealism and Human Freedom'': ''Schelling, Hölderlin and Hegel and the Crisis of Early German Idealism'', Martinus Nijoff, 1971, s. 21.</ref>

Schelling var preget av en sterk overklasseidentitet,<ref>Franz G. Nauen 1971, s. 22.</ref> og beveget seg gjennom hele sitt liv i høyere sosiale sirkler. Hans persona insisterte alltid på suverenitet. I 1800 ble Schelling anklaget i offentligheten for å ha bidratt til at den syke 15 år gamle Auguste Böhmer dør, etter hans behandlingsforsøk i henhold til [[browniansk medisin]]. Auguste var [[Caroline Schlegel]]s datter og [[August Wilhelm Schlegel|August W. Schlegels]] stedatter. Det skapte ikke mindre furore da Schelling i 1803 gifter seg med den tolv år eldre og nyskilte Caroline. Hun dør etter bare 6 års ekteskap. Schelling gifter seg med Carolines langt yngre venninne Pauline Gotter i 1812. Med henne får han seks barn.<ref>Xavier Tilliette 2004, s. 571.</ref>

Schellings forfengelighet var overdrevet og lettsåret, og trolig formet gjennom den bemerkelsesverdige suksessen i unge år. Hans stadige filosofiske forskyvninger har antakelig bidratt til ømtåligheten. Han blir, ettersom årene merker ham, stadig mer nærtagende og irritabel; den minste uenighet blir en personlig fornærmelse og et forsøk på å volde ham skade. Bitterheten i hans respons endte nesten uten unntak i personlige fiendskap.<ref>Xavier Tilliette 2004, ''passim''.</ref> Schellings ambisjon i Berlin om å bringe filosofien til sin endelige fullførelse møtte ikke tidens krav, men det er rimelig å anta at inskripsjonen på hans påkostede gravmæle i Bad Ragaz gjenspeilet selvbildet: «Den fremste tenker i tysklandene».