Redigerer Frankrike (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Examen_du_projet_de_loi_sur_l'enseignement_supérieur_et_la_recherche_à_l'Assemblée_Nationale_2.jpg|thumb|[[Frankrikes nasjonalforsamling]] samles i [[Palais Bourbon]] i Paris]]
{{Utdypende artikkel|Frankrikes politiske system}}

Frankrike er en [[Sekularisme|sekulær]] [[republikk]] med en folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Landets politiske system fra 1958, da en ny grunnlov ble vedtatt, kalles den femte franske republikk. Charles de Gaulle var den første president i den femte republikk. Overgangen fra den fjerde til den femte republikk kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene, med stadige regjeringsskifter og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).

=== President, regjering og parlament ===
[[Fil:La Première ministre française Élisabeth Borne (cropped).jpg|thumb|upright|[[Élisabeth Borne]], Frankrikes statsminister fra 16. mai 2022]]
{{Se også|Liste over Frankrikes presidenter|Frankrikes statsminister}}

Frankrike har et semipresidentsystem, der presidenten er statsoverhode og velges direkte av folket. Presidenten er øverstkommanderende for landets væpnede styrker og styrer mesteparten av utenrikspolitikken. Presidenten har også ansvaret for å utpeke statsministeren. Statsministeren velger i sin tur regjeringen og har det daglige ansvaret for denne. Frankrike har [[parlamentarisme]], noe som tvinger presidenten til å utpeke en statsminister med støtte i nasjonalforsamlingen. I mai 2017 avløste [[Emmanuel Macron]] [[Parti socialiste|sosialistpartiets]] [[François Hollande]] som Frankrikes president.

Frankrike har et [[tokammersystem]] der [[Frankrikes parlament|parlamentet]] er delt i to. Underhuset heter ''[[Frankrikes nasjonalforsamling|Assemblée nationale française]]'' og består av 577 delegater valgt for femårsperioder. Valgene foregår i enkeltmannskretser, i to omganger. [[Frankrikes senat]] er overhus og er det minst viktige av de to husene. Senatet har 321 senatorer, og disse velges i indirekte valg. En kuriositet ved det franske systemet er at presidenten kun kan tale til det samlede parlamentet, som altså da møter som begge hus i en og samme forsamling, og denne kalles da «kongressen».

[[Conseil constitutionnel]] er Frankrikes forfatningsdomstol. Domstolen har blant annet som oppgave å prøve lovers grunnlovmessighet og å avgjøre klager over nasjonale valg og folkeavstemninger.<ref>{{Kilde www|url=http://www.conseil-constitutionnel.fr/|tittel=Conseil Constitutionnel|besøksdato=2017-04-29|dato=2008-02-24|etternavn=NEXINT|språk=fr|verk=www.conseil-constitutionnel.fr}}</ref>

=== Politiske partier ===

Frankrike har et flerpartisystem, der enkeltpartier i liten grad har oppnådd flertall alene. Landet har derfor stort sett hatt [[koalisjonsregjering]]er. Siden 1980-tallet har det vært to hovedalternativer i fransk rikspolitikk, med en venstre- og en høyreorientert blokk.

Venstresiden har vært dominert av ''[[Parti socialiste]]'', men består også av en rekke småpartier som ''[[Parti communiste français]]'', ''[[De grønne (Frankrike)|Les Verts]]'' og ''[[Parti radical de gauche]]''. Den moderate høyresiden er dominert av ''[[Union pour un mouvement populaire]]''. I tillegg til disse finnes sentrumspartiet ''[[Mouvement démocrate]]'', som spiller en mer uavhengig rolle. På den radikale høyresiden finnes ''[[Front national]]'', som profilerer seg på EU-motstand og en streng innvandringspolitikk.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|Frankrikes regioner|Frankrikes departementer}}
[[Fil:Régions de France 2016.svg|mini|right|Frankrikes europeiske regioner fra 1. januar 2016]]
Frankrike er delt inn i 18 [[Frankrikes regioner|regioner]], hvorav 13<ref>{{Kilde www|tittel = Les nouvelles régions, c'est maintenant !|url = http://www.lefigaro.fr/actualite-france/2016/01/03/01016-20160103ARTFIG00025-les-nouvelles-regions-c-est-maintenant.php|verk = Le Figaro|besøksdato = 2016-01-03}}</ref> ligger i France métropolitaine. De 13 europeiske regionene er videre delt inn i [[Frankrikes departementer|departementer]], nummerert fra 1 til 95 i alfabetisk rekkefølge. I tillegg kommer to korsikanske departementer som følger egne nummerbenevnelser, 2A og 2B. Frankrike regner også de fem franske koloniene, de såkalte [[département d'outre-mer]] (les DOMs): Guadeloupe, Martinique, Fransk Guyana, Mayotte og La Réunion administrativt som egne franske departementer. Departementene er videre delt inn i arrondissement, kantoner og kommuner. Frankrike hadde {{formatnum:36700}} kommuner i 2012, der den gjennomsnittlig størrelsen er 15 km<sup>2</sup>.<ref>Larsen, Erlend (2016). ''Tre kommuner blir til én: Suksesskriteriene bak nye Sandefjord''. E-forl. Pages 23-24. ISBN 9788293057277.</ref>

Foruten de 18 regionene består den franske republikken av de [[Oversjøisk samfunn|oversjøiske samfunnene]]<ref name="insee">[http://www.insee.fr/fr/methodes/default.asp?page=definitions/collectivite-outre-mer.htm «Collectivité d'outre-mer / COM»], INSEE.</ref> [[Fransk Polynesia]], [[Saint-Barthélemy]], [[Saint-Martin]], [[Saint-Pierre og Miquelon]] og [[Wallis- og Futunaøyene]], [[Ny-Caledonia]] som har særstatus<ref>[http://www.insee.fr/fr/methodes/default.asp?page=definitions/collectivite-territoriale.htm «Collectivité territoriale»] L'Institut national de la statistique et des études économiques.</ref> og de to [[Oversjøisk territorium|oversjøiske territoriene]]<ref>[http://www.insee.fr/fr/methodes/default.asp?page=definitions/territoire-outre-mer.htm «Territoire d'outre-mer / TOM»], L'Institut national de la statistique et des études économiques.</ref> [[Îles éparses]] i [[Indiahavet]] og [[De franske sørterritorier]].

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:FFLegion.JPEG|thumb|Fremmedlegionen er en av de mest kjente franske militæravdelingene og består av mannskaper av mange forskjellige nasjonaliteter.]]

Frankrikes forsvar er inndelt i [[Armée de terre|hæren]], [[Marine nationale|marinen]], [[Armée de l'air|luftforsvaret]] og [[Gendarmerie nationale|gendarmeriet]]. Landet har også [[kjernefysiske våpen]]. Presidenten er øverste myndighet både for de konvensjonelle styrkene og for det kjernefysiske arsenalet. Øverste fagmilitære leder er sjefen for forsvarsstaben, som pr. 2009 er [[Jean-Louis Georgelin]]. Frankrike har ikke [[verneplikt]]. Det franske forsvaret er også kjent for [[Fremmedlegionen]], en militær enhet kun bestående av utenlandske soldater. Frankrike er med i [[NATO]].

Frankrike var et av landene som grunnla De forente nasjoner, og landet har fast plass i FNs sikkerhetsråd. Landet var også en av grunnleggerne av Den europeiske union, og har helt siden [[Det europeiske kull- og stålfellesskap]] i 1951 og [[Roma-traktaten]] i 1957 spilt en sentral rolle i det europeiske samarbeidet. Frankrike har også vært initiativtager for et tettere samarbeid i middelhavsområdet og var en pådriver for [[Unionen for Middelhavet]]. Frankrike har også en ledende rolle i ''[[Organisation internationale de la francophonie|La Francophonie]]'', en internasjonal organisasjon av stater og regioner som benytter fransk språk eller der fransk språk og kultur har særlig betydning.

Frankrike har fortsatt tette bånd til en rekke av de tidligere koloniene. Dette gjelder spesielt i det tidligere [[Fransk Vest-Afrika]], der Frankrike også etter avkolonialiseringen har intervenert militært i flere land.

=== Forholdet til Norge ===

Allerede i tiden like etter [[unionsoppløsningen]] var forholdet mellom Frankrike og Norge godt, og Frankrike åpnet et [[konsulat]] i [[Oslo|Kristiania]] i 1905. Opprettelsen av [[Norsk Hydro]] samme år bidro til det gode forholdet, og franskmenn var tungt inne på eiersiden og i ledelsen av det nye industriselskapet. I 1907 ble det signert en vennskapsavtale hvor Frankrike anerkjente Norges grenser, og i årene fram mot første verdenskrig var Frankrike en av de fremste investorene i norsk industri, spesielt innen vannkraft, kjemi og elektrometallurgi. [[Brennevinsforbudet]] i Norge i 1919 førte imidlertid til et anstrengt forhold mellom de to landene, da Frankrike og andre vinproduserende land mistet tilgangen til det norske markedet. De franske protestene ble tatt seriøst i Norge, da Frankrike var et viktig eksportland for norsk fisk. Konflikten endte med en avtale der Frankrike fikk selge svakvin i Norge. Denne avtalen ble igjen opptakten til [[Vinmonopolet]].<ref name="FNHK-90" />

Frankrike er en av Norges største handelspartnere og utgjør Norges tredje største eksportmarked. 78 % av den norske eksporten til Frankrike består av olje- og gass.Andre viktige norske eksportvarer til Frankrike er aluminium og fisk. De viktigste franske eksportvarene til Norge er industrimaskiner/datamaskiner, biler og elektriske apparater.<ref name="bilaterale forbindelser" /> I 2008 var den totale norske importen fra Frankrike på ca. 18 milliarder kroner, mens eksporten til Frankrike på samme tid var på ca. 87 milliarder kroner.<ref name="SSB-handel" />

[[Frankrikes ambassade i Oslo|Den franske ambassaden i Oslo]] ligger i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 69, mens [[Norges ambassade i Paris]] ligger i 28 rue Bayard (like ved [[Avenue des Champs-Élysées]]). Begge lands konsulatavdelinger har samme adresse som ambassaden.