Redigerer Føydalisme (avsnitt)

=== Karl Marx om føydalisme ===
[[Fil:Jean-François Millet - Le vanneur (1846-47).jpg|thumb|right|220 px|Det føydale system hvilte på bøndenes daglige slit. (Fra maleri av [[Jean-François Millet]])]]

Marx var den første som beskrev føydalismen fra et økonomisk, ikke rent juridisk eller religiøst perspektiv. Marx beskrev føydalismen som et [[økonomi]]sk system som kom forut for den uunngåelig framveksten av [[kapitalisme]]n. For Marx var det som definerte føydalismen at de styrende klasser ([[aristokrati]]et) fikk sin makt ved å kontrollere jordbruksområdene, noe som førte til et klassesamfunn basert på utbyttelsen av bøndene som dyrket jorden. Kapitalistisk økonomi ville senere skape en ny overklasse (borgerskapet) som hadde motstridende interesser fra føydalaristokratiet. Konflikten mellom oppstigende borgerskap, og et føydalaristokrati med maktmonopol, ble av Marx brukt til å forklare utbruddet av [[den franske revolusjon]], og denne konfliken ble av Marx brukt til å forklare årsaker til revolusjoner generelt. «Håndmøllen gir deg et samfunn med føydalherrer, samfunnet med dampmøllen gir den industrielle kapitalisten.» (''[[Filosofiens fattigdom]]'' ([[1847]]), kapittel 2). Marx' økonomiske definisjon av føydalismen er langt mer vid enn andre føydalismebegrep. Det har blitt kritisert for at nærmest ethvert jordbrukssamfunn der bøndene betaler skatt eller landskyld passer inn i kategorien «føydalisme» selv om samfunnet manglet alle andre kjente karakteristika som kjennetegner føydalsamfunn. 
<!--Er avsnittet nedenfor den mest relevant fagdebatten om føydalismen? Neppe
 [[Marxisme|Marxistiske]] teoretikere har diskutert føydalismen i løpet av de siste 150 årene – en omfattende og velkjent debatt om føydalisme og kapitalisme oppsto mellom den anerkjente marxistiske økonomen [[Paul Sweezy]] og hans [[storbritannia|britiske]] kollega [[Maurice Dobb]]. -->