Redigerer Europas historie (avsnitt)

===Den franske revolusjonen===
{{hovedartikkel|Den franske revolusjonen}}

I [[1789]] var Frankrike på terskelen til krise, men tanken på en omfattende revolusjon var ikke åpenbar før dette. Dens grunner var absolutismen, ideene om [[opplysningen]], og [[den amerikanske frihetskrigen]]. Da kong [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]] nektet å gi folket makten, svarte folket med [[stormingen av bastillen]] i [[Paris]] [[14. juli]] [[1789]]. Ludvig ble tvunget til å innkalle ''Les Estates-General'', det franske parlamentet, som ikke hadde sittet siden [[1614]]. Dette parlamentet besto av tre ''Estates'', kirkeskapet, adelen og middelklassen (den øvrige befolkningen). Parlamentet ga ut ''erklæringen om menneskenes rettigheter'', hvor de krevde slutt på føydalismen. ''Le Serment du Jeu de paume'' (Tennisbaneeden) fra [[1789]] åpnet veien for nedskrivingen av en grunnlov og etableringen av [[konstitusjonelt monarki]], som kongen ignorerte.

Hungersnøden som plaget Paris forverret seg, hundrevis av parisere marsjerte mot det kongelige slottet i [[Versailles]] for å kreve deres daglige brød. Ludvig var ute på jakt, men hans dronning, Marie-Antoinette, ble tatt til fange. ''Liberté, Égalité et Fraternité'' (Frihet, likhet og brorskap) ble det nye ordspråket for revolusjonen. Ludvig valgte å la være å svare på problemene, og økende voldshandlinger førte snart til at kongen og dronningen følte det nødvendig å forsøke å flykte til Østerrike. De kom ikke lengre enn til [[Varennes]] i Nord-Frankrike, før de ble oppdaget og tvunget til å returnere til Paris. Hertugen av Braunschweig, Marie-Antoinettes bror, utga ''Braunschweig-manifestet'', hvor han truet med å erklære krig mot de franske revolusjonære hvis det ble gjort skade på kongefamilien.

I [[1791]] dannet ''komiteen for folkets sikkerhet'' den første franske republikk, ledet av advokaten [[Maximilien Robespierre]]. Over 40&nbsp;000 parisere ble henrettet ved hjelp av den nylig oppfunnede giljotinen i et forsøk på å bli kvitt alle aristokrater. Ludvig og Marie-Antoinette skulle også erfare denne skjebnen i [[1793]]. Robespierre ble etter hvert motarbeidet og endte selv under giljotinen i [[1794]]. Østerrike og Frankrike gikk til krig mot hverandre etter kong Ludvig og hans kones død, men Østerrike ble beseiret. Det burde nevnes at den franske revolusjonen også var et opprør mot den katolske kirken. Kirkens besittelser ble tatt, mye av presteskapet ble henrettet og pavens autoritet ble utfordret. Kirkens makt og innflytelse i Frankrike skulle for alltid bli sterkt redusert.

Den revolusjonære tiden endte med at general [[Napoléon Bonaparte]] grep kontroll over regjeringene med et statskupp i [[1799]]. Selv om hans opprinnelige handlinger var som en forsvarer av revolusjonsideene mot Østerrike og Storbritannia, erobret han etter hvert halve Europa før han ble beseiret og avsatt av hans allierte motstandere.