Redigerer Elizabeth I av England (avsnitt)

=== Irland ===
Selv om Irland var et av Elizabeth to kongedømmer, møtte hun, rimelig nok, en fiendtlig og enkelte steder praktisk talt selvstendig<ref>En iakttager skrev at [[Ulster]], for eksempel, var «like som ukjente for de engelske her som den mest indre landet i Virginia». Somerset, 667.</ref> katolsk befolkning som var villig til å inngå sammensvergelser med hennes fiender. Hennes politikk i Irland var å gi landområder til hennes hoffmenn og forhindre opprørere fra å gi Spania en base fra hvor de kunne angripe England.<ref name = "wvwfqz"/> Pave [[Gregor XIII]] sendte en styrke i [[1580]] for å bidra i det andre [[Desmondopprørene|Desmondopprøret]] på Irland, ledet av [[Gerald FitzGerald, 14. jarl av Desmond|Gerald FitzGerald, Earl of Desmond]]. Imidlertid ble opprøret slått ned i 1583 etter et engelsk felttog som ble drevet med ild, sverd og sult, hvor nesten hele befolkningen i den nordvestlige delen av provinsen [[Munster]] synes å ha dødt, anslagsvis {{nowrap|30 000}} mennesker var falt. Den engelske [[terror]]taktikken med brent jord la store landområder øde, og slaktet ned og drepte hele familier; menn, kvinner og barn. Poeten [[Edmund Spenser]] var en iakttager av dette felttoget og beskrev det i ''A View of the Present State of Ireland'', men det ble først utgitt i [[1633]], førti år etter at det ble skrevet. Her sier han blant annet at de irske ofrene «ble utsatt for slik elendighet at [selv] et steinhjerte ville ha angret dypt.»<ref>Somerset, 668.</ref> 

Englands dronning rådet hennes kommandanter at irlenderne, «den uforskammete og barbariske nasjonen», skulle bli behandlet vel; men hun viste ingen anger da makt og blodsutgytelse ble bedømt som nødvendig.<ref>Somerset, 668–669.</ref>

Mellom [[1594]] og [[1603]] møtte Elizabeth sin vanskeligste prøvelse i Irland med opprøret, kjent som Tyrones opprør, eller [[den irske niårskrigen]]. Dets leder, [[Hugh O'Neill, 2. jarl av Tyrone|Hugh O'Neill, jarl av Tyrone]], ble støttet av Spania.<ref>Loades, 98.</ref> Våren [[1599]] sendte Elizabeth Robert Devereux, for å slå ned opprøret. Til hennes frustrasjon,<ref>I et brev av 19. juli 1599 til Essex skrev Elizabeth: «For hva kan være mer sant (om ting blir rettmessig undersøkt) enn at din to måneders reise har brakt inn ikke en eneste betydningsfull opprører mot hvem det hadde vært fortjenstfull å ha våget et tusen mann.» Loades, 98.</ref> fikk han liten framgang og reiste tilbake til England uten tillatelse. Han ble erstattet av [[Charles Blount, 8. baron Devonshire|Charles Blount, lord Mountjoy]], som brukte tre år på å slå ned opprøret. O'Neill overga seg til slutt i [[1603]], noen få dager etter at Elizabeth var død.<ref>Loades, 98–99.</ref>