Redigerer Den varme perioden i middelalderen (avsnitt)

== Utvikling av forskningen på feltet ==
=== De første systematiske undersøkelser for den nordatlantiske regionen ===
[[Fil:GR_page41_(No19).jpg|miniatyr|Grønlendere i kampen med inuiter ([[Nuuk|Godthaab]], 1860). Siden 1700-tallet har det vært en diskusjon om betydningen av klimaet for [[Eirik Raudes kolonisering av Grønland|den norrøne bosetningene]] på Grønland, men også andre påvirkninger har vært vurdert.]]

Helt siden 1700-tallet har det, på grunnlag av gamle [[anekdotisk bevisføring|anekdoter]], vært drøftet om det hadde vært midlertidige høye temperaturer i [[middelalderen]] i regioner rundt Nord-Atlanteren. Den danske misjonæren [[Hans Egede]]s (1686–1758) oppdrag i 1721 var å finne bebodde vikingboplasser fra middelalderen på [[Grønland]], men slike fantes ikke. Etableringen av disse var kjent, men det hadde ikke vært livstegn fra dem på 200 år. Klimaet ble allerede da utpekt som en mulig årsak til forsvinningen: 

{{Sitat| Ble de utryddet av invaderende innvånere ... [eller] forsvant de på grunn av det golde klimaet, og den ufruktbare jorden? | Hans Egede<ref name="kintisch2016"/> | center}}

Den sveitsiske geologen Bernhard Studer (1794–1887), den franske forskeren [[Dominique François Jean Arago|François Arago]] (1786–1853) og andre tolket slutten på norrøne bosetninger på Grønland på 1400-tallet som et resultat av at en kaldere periode inntrådte. Denne mente de etterfulgte en tidligere varm periode. Den tyske historikeren [[Konrad von Maurer]] (1823–1902) avviste denne oppfatningen, og mente at årsaken var utbredelsen av [[Inuitter|Inuittene]].<ref name="brueckner2008" /> Den danske historikeren [[Poul Nørlund]] (1888–1951) undersøkte gravplasser til [[Eirik Raudes kolonisering av Grønland|kolonistene fra Norge]] i Herjólfsnes, på den sørvestlige delen av Grønland, og fant rikelig med planterøtter i de dødes likskjorter under [[permafrost]]en. På grunnlag av dette konkluderte han med at høye sommertemperaturer midlertidig hadde tint opp grunnen, og at temperaturen derfor i tidligere tider hadde vært høyere der enn i 1921.<ref name="lynnerup2009"/> Endringer av [[Tregrense|tregrensen]] tas delvis som en indikasjon på klimaendringer, dels som en indikasjon på menneskelig inngripen. Den tyske klimatologen Eduard Brückner (1862–1927) påviste i 1895 at det tidligere hadde vært områder med dyrking av [[Drue|vindruer]] i [[Nordtyskland|Nord-Tyskland]], mens det rundt 1900 ikke forekom slike næringer i regionen. Årsakene var riktignok ikke bare klimatiske, men også at økonomiske grensebetingelser var blitt endret: «Det var [tidligere] mer praktisk å dyrke vindruer enn å importere vin fra sør på grunn av kostbar transport».<ref name="brueckner2008b"/> Dermed er det ikke sikkert at vindyrking mot nord er en særlig sikker klimaindikator.{{sfn|Grønås|2011|p=382}}

[[Fil:Flowers on the Hardangervidda plateau - Norway - panoramio.jpg|mini|[[Hardangervidda]] er i dag en naken høyfjellsvidde, men i den varme perioden i middelalderen vokste det [[furu]] på deler av vidda.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-33-20122013/id725930/sec3 | tittel= Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge | besøksdato= 31. mars 2019 | utgiver= Regjeringen.no | arkiv_url= | dato = 2013 }}</ref> {{byline|Sergey Ashmarin}}]]

Den systematiske utforskningen av en mulig middelaldersk «klima-anomali» ({{språkikon|en}} ''Medieval Climate Anomaly''). Dette på grunn av avvik fra tidligere klimatrend, og da spesielt i Europa, hvor dette var opprinnelige temaet for forskningsfeltet ''[[Klimatologi|historiske klimatologi]]''. I middelalderens Europa fantes ingen instrumentelle observasjoner (systematiske målinger), dermed var det bare mulig å trekke konklusjoner om klimatiske forhold og deres konsekvenser ut fra historiske dokumenter og arkeologiske funn. I 1990-årene ble ''[[paleoklimatologi]]en'' utviklet slik at data fra naturlige ''[[klimaproxy]]'' kunne gi rekonstruksjoner av høy kvalitet. Dermed har en fra rundt år 1300 utviklet nokså komplette historiske oversikter om sommer og vintervær. Den britiske klimatologen Hubert Lamb (1913–1997) og den franske historikeren [[Emmanuel Le Roy Ladurie]] (1929–) publiserte de første omfattende beskrivelser av et klima med høyere temperaturer, med tilhørende sosiale relasjoner for regionen rundt Nord-Atlanteren og spesielt i Europa.<ref name="brazdil2005"/> 

[[Fil:Glacier advances.svg|mini|En undersøkelse av 275 isbreer gjennom 2000 år, og hvorvidt de har vokst eller avtatt innenfor 50 årsperiode. Før 1000-tallet var det færre isbreer som vokste.<ref name="solomina2016">{{Kilde artikkel | forfattere = Solomina, Olga N. m. fl. | tittel = Glacier fluctuations during the past 2000 years | publikasjon = Quaternary Science Reviews | år = 2016 | bind = 149 | hefte =  | sider = 61-90 | doi = 10.1016/j.quascirev.2016.04.008 | url = https://nau.pure.elsevier.com/en/publications/glacier-fluctuations-during-the-past-2000-years }}</ref> ]]

Begrepet den varme perioden i middelalderen oppstod først og fremst på grunn av arbeidet til Lamb i 1960-årene,<ref name="lamb1965"/>{{sfn|Grønås|2011|p=381}} og senere tatt opp av andre fagområder.<ref name="brazdil2005"/> Lamb viste til en klimaendring med temperaturøkninger med regionale verdier mellom 1 til 2&nbsp;°C med høydepunktet antageligvis mellom år 1000 og 1300.<ref name="lamb1989" /> Innledningen til perioden begynte på 800- og 900-tallet med relativt lite nedbør, kalde vintre og varme somrer.{{sfn|Grønås|2011|p=381}} Lamb viste at oppvarmingen først og fremst skjedde i områder rund Nord-Atlanteren, mens det på omtrent samme tid var en relativt lavere temperatur i [[Stillehavet|Nordlige Stillehavet]]. Årsaken til dette mente han var forskyvninger av den arktiske [[Polarvirvel|polarvirvelen]].<ref name="lamb1989" />

Noen ganger blir middelalderens varme periode også definert ut fra størrelsen på [[isbre]]er. Grunnlaget for denne betraktningen er at middelalderens varme periode var preget av en anslått tilbaketrekning av en rekke breer mellom cirka år 900 og 1300.<ref name="brazdil2005"/>

=== En global varmeanomali? ===
Klimaforskeren Scott Stine publiserte i 1994 en paleoklimatisk analyse som viser at det fra rundt år 900 til 1350 i [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada]] (California) og [[Patagonia]] hadde vært sammenhengende perioder med ekstrem tørke over flere hundre år. Stine foreslo at [[Hydrologi|hydrologiske]] forskjeller i middelalderen kunne ha vært enda viktigere enn avvik i temperaturen. Om slike hydrologiske anomalier også tas med, foreslo han at det mer generelle begrepet «middelalderens klimaanomali» burde innføres.<ref name="stine1994"/>

På omtrent samme tid kom en gruppe andre forskere med en oversikt over klimahistorien. De fant at det ikke var noen anomali hverken på noen av halvkulene, eller globalt. På dette tidspunktet var bare få proxydata med høy oppløsning for temperaturhistorien før år 1500 tilgjengelig. Slike proxydata ble i økende grad tilgjengelig fra midten av 1990-årene også for andre regioner. Først i 2011 var det mulig med rekonstruksjoner av klimaet på midlere- og høye breddegrader, mens tropene og den sørlige halvkule fortsatt (2011) er dekket av relativt få datarekker.<ref name="diaz2011"/> [[FNs klimapanel]] kom i sin oppsummering av status for forskningen i år 2001 til samme konklusjon, at det ikke har vært noen global periode i middelalderen med uvanlig kjølig eller varmt klima.

Spørsmål om årsaker for dagens [[Global oppvarming|globale oppvarmingen]], hvor uvanlig den er og potensielle konsekvensene, trakk en del oppmerksomhet til en mulig middelalders klimaanomali som en referansemålestokk.<ref name="brazdil2005"/><ref name="diaz2011"/> De sosiale sporene og konsekvensene av middelalderens klimaanomali i områdene rundt Nord-Atlanteren ble tatt opp i populærvitenskapelige media rundt 2000-årsskiftet. På denne tiden oppstod kontroverser i media og politikk om global oppvarming. Det ble hevdet at Lambs beretning om middelalderens varme periode var et tegn på at temperaturene de siste årtier frem mot 2000, fortsatt var innenfor det naturlige variasjonsområdet for klimaet. Derfor ble det hevdet at økning av klimagasskonsentrasjoner ikke kunne tas som et bevis for at de observerte temperaturøkningene hadde en sammenheng med dette.<ref name="crowley2000"/> Eksistensen og omfanget av en interregional varm periode i middelalderen var en kontrovers på begynnelsen av 2000-tallet også innenfor vitenskapen.<ref name="crowley2000"/><ref name="bradley2003"/><ref name="broecker2001"/>

=== Begreper og forskning siden 2010 ===
[[Fil:Definitions MCA.svg|mini|Inkonsekvent bruk av begrepet den varme perioden i middelalderen (rød stolpe).]]

Videre rekonstruksjoner, for eksempel fra «Pages 2k»-prosjektet<ref name="pages2k"/>, har en stadig bedre regional dekning. Dette åpner for en ny vurdering, i det minst for temperaturer på den nordlige halvkule. I 2013 konkluderte [[IPCCs femte hovedrapport]] med at middelalderens klimaanomali var regionalt og tidsmessig ujevn, men at det i enkelte områder og i visse tidsperioder, kan ha være så høye temperaturer som på begynnelsen av 2000-tallet. I de siste tretti årene før 2013 var imidlertid gjennomsnittstemperaturene på den nordlige halvkule sannsynligvis høyere enn i alle [[Normal (meteorologi)|30 års-perioder]] i middelalderen.<ref name="massondelmotte2013"/>

Bruken av begrepet «middelalderens varme periode» eller «middelalderens klimaanomali» er inkonsekvent. Den amerikanske klimaforsker Raymond S. Bradley (1948–) mente at her hadde en slags selvbekreftende effekt vært virksom.<ref>{{Literatur |Autor=Raymond S. Bradley |Titel=Climate of the Last Millennium |TitelErg=Presentation, Holocene Working Group Workshop, Bjerknes Centre for Climate Research |Datum=2003-08 |Zitat=…numerous studies have used the term to frame whatever climatic anomaly might have occurred at some time within the more broadly define Medieval period (A.D. 500–1500) – even if the record is unrelated to temperature. This has led to a classic reinforcement syndrome, in which ill-defined evidence for adverse range of climatic anomalies – occurring over a wide range of time intervals has created the notion that the MWE [Medieval Warm Epoch] was a definitive global phenomenon. However, a careful examination of long-term paleoclimatic data shows that this is not the case.}}</ref> Mange studier refererer til begrepet selv om «deres» undersøkelse av klimavariasjon var tydelig utenfor tidsvinduet for årene 950 til 1250. Altså at de tar med hele tidsperioden for middelalderen som gjerne regnes fra år 500 til 1500.<ref name="bradley2016"/>

Geografen Rudolf Brázdil advarte i 2005 mot bruken av begrepet «middelalderens varme periode» ved sammenligning av klimatiske forhold, historiske og samfunnsmessige utvikling. Navnet var ikke veldig nyttig fordi det tildekker kompleksitet og leder til forhastede konklusjoner.<ref name="brazdil2005b"/> Begrepet «middelalderoptimum», som også har vært benyttet, kan lett bli feiltolket, fordi det er en verdikonvensjon i klassifisering av klimaendringer og ikke en positiv verdivurdering.<ref name="schoenwiese1995"/> Begrepet «middelalderens klimaanomali» for de forskjellige klimaavvikene er nå den vanligste innen vitenskapen.<ref name="diaz2011"/>

=== Uenighet rundt sammenligning med dagens globale oppvarming ===
Middelalderens varme periode blir ofte nevnt av [[Klimaskepsis|klimaskeptikere.]] Den fremholdes som et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av [[klimagass]]er. Det sies at når konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i middelalderens ikke var høyere enn hverken før eller etter, kan det bare være andre årsaker som er av betydning for global oppvarming. De hevder videre at det må være de samme grunnene for oppvarmingen som startet på 1900-tallet som for middelalderens varme periode.<ref name="bradley2016"/>

Den tyske klimatologen [[Stefan Rahmstorf]] argumenter for at ingen anerkjente klimaforskere er i tvil om at ikke bare drivhusgasser, men også andre faktorer har betydning for jordens klima. Disse andre faktorene, kjent som [[klimapådrag]], står bak mange klimavariasjoner i jordens fortid. Selv om disse faktorene har forårsaket middelalderens varme periode, kan ikke klimagasser utelukkes som en årsak for oppvarming fra 1900-tallet og fremover. Snarere er det slik at av alle kjente faktorer som kan forårsake global oppvarming fra 1900-tallet, er det kun konsentrasjonen av klimagasser som er et så stort bidrag at det kan forklare den observerte oppvarmingen.<ref>S. Rahmstorf, H.J. Schellnhuber: ''Der Klimawandel.'' C.H. Beck, 6. Auflage 2007.</ref>

Diskusjonen om omfanget og konsekvensene av den globale oppvarming gjelder både hastigheten og omfanget. Det er enighet om at prosessen er historisk unik. Som det er dokumentert via en rekke klimaproxy, er dette unikt selv sett fra et paleoklimatologisk synspunkt, hvor det ikke finnes noen paralleller i jordens historie.<ref>Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis; FAQ 6.2 Is the Current Climate Change Unusual Compared to Earlier Changes in Earth’s History? [https://archive.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-6-2.html Online]</ref><ref name="10.1038/ngeo2681"/>