Redigerer Den nederlandske gullalderen (avsnitt)

==== Trykkekunst ====
Også [[Trykking|boktrykk]] og forlagsvirksomhet opplevde en oppblomstring. Nederlandene hadde allerede på 1500-tallet en ledende stilling innenfor trykkevirksomhet og skulle beholde den på 1600-tallet. Tyngdepunktet i den hollandske bokproduksjon strakte seg fra Antwerben til Leiden og Amsterdam som de nye sentre. Derfor utkom sene verk av [[Galileo Galilei|Galilei]] i Leiden og mange andre forfattere lot ikke bare trykke der, men slo seg ned på stedet for å kunne utøve sine litterære aktiviteter. Imidlertid kunne standarden fra en [[Christophe Plantin]]s boktrykkerkunst ikke opprettholdes. Hans trykkeri i Antwerpen hadde av den lærde verden nærmest vært betraktet som «verdens åttende vidunder». På grunn av en etterkrigsbetinget materialeknapphet og stor etterspørsel utviklet det seg en tydelig dårligere kvalitet i papir, trykkfarver og innbinding; de første ''[[paperback]]''s viste seg også på markedet.
[[Fil:Montanus 1635.gif|thumb|left|Et samtidig vitenskapelig skrift fra 1635]]
Fremdeles i krigslarmen fra det snart avsluttede 1500-tallet hadde Plantin – for å unngå inngrep fra den statlige og kirkelige sensuren – forlagt sin virksomhet til Leiden. I løpet av to år bygget han opp igjen en stor virksomhet som han senere overlot til svigersønnen Franciscus Raphelingus. Sistnevnte var imidlertid ikke så resultatorientert og i 1620 tapte han bestallingen som akademitrykker til [[Isaac Elzevir]]. Onkelen [[Louis Elzevir]] var som Plantin flyktet fra Antwerpen og da han ikke hadde kapital til eget trykkeri, åpnet han en bokhandel og fikk god kontakt med universitetet i Leiden som hans arvinger fikk nytte av etter hans død. Sønnene Mathijs og Bonaventura ble bokhandlere, Louis den yngre overtok filialen i Den Haag og Joost den i Utrecht. Få år senere grunnla nevøen Isaac Elzevir – etter å ha giftet seg rik – et universitetstrykkeri i Leiden som hadde en hurtig fremgang, men gikk ned i begynnelsen av 1700-tallet, mens derimot familiens andre gren fra Den Haag og Utrecht etablerte flere trykkerier og stadig har et navn.

Elzevirerne var ikke lærde boktrykkere som for eksempel [[Aldo Manuzio]] og Robert Estienne, men allikevel hadde de viktige kontakter i den vitenskapelige verden. Derfor lot «alle med rang og navn» sine verk trykke der: [[Francis Bacon]], brødrene [[Pierre Corneille|Pierre]] og Thomas Corneille, [[Johann Amos Comenius]], [[Descartes]], [[Thomas Hobbes]], [[Hugo Grotius]], [[John Milton]], La Rochefoucauld, og ikke minst [[Molière]], som fikk 24 teaterstykker og to samlede utgaver ut hos Elzevier.

Innenfor [[kartografi]] var andre ledende. Med [[Gerardus Mercator|mercatorkart]], som ble utgitt av Jodocus Hondius, begynte storhetstiden for den nederlandske kartfremstillingen og Amsterdam ble sentrum for produksjon av [[kart]] og [[globus]]er, hvor blant annet den betydningsfulle fremstilleren [[Willem Janszoon Blaeu]] hadde slått seg ned.