Redigerer Den kinesiske borgerkrig (avsnitt)

==Maktkamp (1945&ndash;1947)==
Bruken av atombomben og den sovjetiske inntreden på den østasiatiske krigsskueplass fikk Japan til å kapitulere raskere enn noen i Kina hadde forutsett. Under de kapitulasjonsbetingelser som japanerne ble ilagt av [[USA|amerikanerne]] skulle de overgi seg til KMT-styrkene, men ikke til kommunistene.

Sovjetiske styrker strømmet samtidig inn i Mandsjuria og inntok japanernes tidligere stillinger og administrerte områdets 700.000 japanske soldater. Senere utpå året skjønte Chiang Kai-shek at han ikke hadde nok ressurser til å forhindre at KKP-styrkene skulle overta i Mandsjuria etter at sovjeterne trakk seg ut, og han gikk derfor i forhandlinger med russerne for å hale ut deres tilbaketrekning til han hadde sendt nok av sine beste styrker og mest moderne krigsmateriell dit. Russerne brukte den ekstra tiden til å demontere hele den mandsjuriske industri og sende den tilbake til sitt krigsherjede hjemland. 
[[Fil:George Catlett Marshall, general of the US army.jpg|thumb|left|100px|General [[George Marshall]].]]
Den amerikanske general [[George Marshall]] ankom så Kina, og var med på våpenhvileforhandlingene mellom KMT og KKP, med det for øye å etablere en bred nasjonal samlingsregjering i Kina. Men verken kommunistene (representert ved [[Zhou Enlai]]) eller Chiang Kai-sheks representanter var villige til å inngå kompromisser om visse sentrale spørsmål, og heller ikke til å gi avkall på noen av de territorier de nå behersket etter det japanske nederlaget. Men det var av stor betydning at nasjonalistene dimitterte 1,5 millioner soldater som et tegn på samarbeidsvilje med Marshall, mens kommunistene ikke gjorde noe lignende.

Marshall hadde møtt Mao i [[Yan'an]], og da hadde Mao klart å fremstå som moderat, nærmest fredsæl. Dette møtet var en viktig grunn til at generalen noe senere presset Chiang Kai-shek til en våpenhvile i [[Mandsjuria]], der Kuomintang startet en offensiv i mai og utøvde et meget sterkt press mot kommunistene. Den strategisk viktige byen [[Siping]] falt og [[Changchun]] og [[Jilin (Jilin)|Jilin]] ble evakuert. Våpenhvilen, som trådte i kraft [[7. juni]],  kom i stand akkurat tidsnok til at kommunistene kunne tilbakekalle ordren til sine styrker om å evakuere [[Harbin]], den eneste større byen de ennå behersket i nord, og gå over til geriljakrigføring. Det er grunn til å anta at dette reddet kommunistene fra et kanskje avgjørende tilbakeslag. I stedet fant de seg nå i en trygg situasjon og med ryggen mot sine venner i [[Sovjetunionen]], som sendte betydelige militære forsyninger over grensen.

KMTs angrep sommeren 1946 fordrev kommunistene med store tap fra [[Anhui]], [[Henan]] og [[Jiangsu]]. Den direkte forbindelsen mellom Mandsjuria og Yan’an ble kuttet med nasjonalistenes erobring av [[Zhangjiakou]] [[10. oktober]]. Også inne i Mandsjuria ble KKP presset tilbake. Sikker på at KMT var nær ved å seire og misfornøyd med Chiangs udemokratiske styremåte, besluttet USAs president [[Harry S. Truman]] fra september å stanse videre forsyninger i åtte måneder.

Samtidig brøt forhandlingene sammen. Marshalls posisjon som fredsforhandler ble vanskeliggjort av den økende kløfta mellom Sovjetunionen og USA og begynnelsen på den kalde krigen. Slik Chiang tolket situasjonen hadde amerikanerne valget mellom å støtte hans regime eller se sovjetisk innflytelse i Kina øke betraktelig. Chiangs prestisjetunge og lenge utsatte Nasjonalforsamling åpnet [[15. november]] uten representanter fra kommunistene. Marshall dro hjem januar neste år.