Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

=== Kreta ===

[[Kreta]]s deltagelse i revolusjonen var omfattende, men den feilet i å oppnå frigjøring fra tyrkisk undertrykkelse grunnet innblanding fra Egypt.<ref name="Detorakis375">Detorakis (1988), ''Turkish rule in Crete'', s. 375</ref> Kreta hadde en lang historie i å motsette seg tyrkisk styre, eksempelvis ved folkehelten [[Daskalogiannis]] som ble drept i kamp mot tyrkerne.<ref name="Detorakis375"/> I 1821 ble et opprør av kristne møtt med en grusom gjengjeldelse fra de osmanske myndighetene som henrettet flere biskoper og prester under påskuddet at det var anførere.<ref>Detorakis (1988), ''Turkish rule in Crete'', s. 365</ref>

Til tross for de harde tyrkiske straffetiltakene fortsatte motstanden mot undertrykkelsen, og således ble sultan [[Mahmud II]] (styrte 1808–1839) tvunget til søke hjelp hos [[Muhammad Ali av Egypt]], den muslimske herskeren av Egypt. Han ble lokket med tilbudet om ''pashalik'' av Kreta.<ref name="Detorakis375"/> Den 28. mai 1822 kom en egyptisk flåte på 30 krigsskip og 84 transportskip, ledet av Hasan Pasha, svigersønn av Mehmet Ali, til Kreta og anløp ved bukta Souda. Oppgaven var å slå ned det greske opprøret med alle midler, og Hasan Pasha kastet ikke bort noen tid med å brenne ned landsbyer over hele Kreta.<ref name="Detorakis375"/>

[[Fil:Frangokastello R01.jpg|thumb|Utsyn over festningen [[Francocastello]].]]

Etter Hasans tilfeldige død i februar 1823 var den en annen svigersønn av Muhammad Ali, Hussein Bey<ref>Detorakis (1988), ''Turkish rule in Crete'', s. 378</ref> som ledet en velorganisert og godt bevæpnet tyrisk-egyptisk styrke på 12 000 soldater med støtte av artilleri og kavaleri. Han plasserte sin base ved Ayia Varvara i [[Heraklion]]. Den 22. juni 1823 holdt [[Emmanouil Tombazis]], utpekt til kommisjonær av Kreta av den gresk revolusjonære regjering, konvensjonen ved Arkoudaina i et forsøk på å forsone fraksjonene til de lokale kapteiner og forene dem mot en felles trussel.<ref>Krimbas (2005), ''Greek Auditors'', 155</ref> Han samlet deretter 3000 menn i [[Gergeri]] for å møte Hussein, men ble beseiret av en langt større og bedre organisert hær. Grekerne mistet 300 menn i slaget ved Amourgelles den 20. august 1823.<ref>Detorakis (1988), ''Turkish rule in Crete'', s. 379</ref> Ved våren 1824 hadde Hussein maktet å begrense motstanden på Kreta til kun noe få enklaver i fjellene.<ref>St. Clair (1972), ''That Greece Might still Be Free'', s. 227</ref>

Mot sommeren 1825 var det en gruppe på 300 eller 400 kretere, som hadde kjempet med andre grekere på Peloponnes, kommet seg over til Kreta, og de revitaliserte motstanden. Den 9. august 1825, ledet av Dimitrios Kallergis og Emmanouil Antoniadis, erobret denne gruppen kretere festningen ved [[Gramvousa]] og andre motstandsmenn erobret festningen ved [[Kissamos]], og forsøkte å spre opprøret ytterligere.<ref>Detorakis (1988), ''Turkish rule in Crete'', s. 381</ref>

Selv om osmanene ikke greide å gjenerobre festningene, greide de å hindre at opprøret spredte seg til de vestlige provinsene. Opprørerne ble beleiret i Gramvousa i mer enn to år og de måtte drive sjørøveri for å overleve. Gramvousa ble en maurtue for piratvirksomhet som i stor grad plaget tyrkisk, egyptisk, men også europeisk skipsfart i regionen. I løpet av denne perioden ble befolkningene i Gramvousa organisert og bygde skole og en kirke dedisert til ''Panagia i Kleftrina'' («Vår piratfrue»), det vil si sankt Maria som skytshelgen for [[klepht]]erne.<ref name="Detorakis383">Detorakis (1988), ''Turkish rule in Crete'', s. 383</ref>

I januar 1828 gikk [[Hatzimichalis Dalianis]] fra [[Epirus]] sammen med 700 menn i land på Kreta og i mars tok han besittelse av festningen [[Francocastello]] på sørkysten og fjellregionen [[Sfakia]]. Kort tid etter angrep den lokale osmanske herskeren [[Mustafa Naili Pasha]] [[Frangokastello]] med en hær på 8000 menn. Festningens forsvar var brutt ned etter en beleiring på sju dager og Dalianis sammen med 385 menn ble drept.<ref name="Bakker">Bakker, Johan de (18. mars 2003): [http://books.google.com/?id=bDQJ5ubpxzcC&dq= ''Across Crete: From Khania to Herakleion'']. I.B.Tauris. ISBN 978-1-85043-387-3. s. 82–83.</ref> I løpet av 1828 sendte Kapodistrias av sted [[Alexandros Mavrokordatos]] med de britiske og franske flåtene til Kreta for gjøre opp med klephter og pirater. Denne ekspedisjonen førte til at alle piratskipene ble ødelagt og at Gramvousa og dens festning kom inn under britisk kommando.<ref name="Detorakis383"/>