Redigerer Den gresk-italienske krig (avsnitt)

== Betydning for andre verdenskrig ==
Selv om den gresk-italienske krigen hadde sluttet med seier for aksemaktene som dermed hadde hele Balkan under deres kontroll, hadde den greske motstanden mot den italienske invasjonen stor betydning for utfallet av verdenskonflikten ifølge flere historikere. Det er blitt hevdet, at behovet for tysk intervensjon på Balkan for å hjelpe Mussolini forsinket [[Operasjon Barbarossa]] og forårsaket merkbare tap, spesielt av fly og fallskjermstropper, under den luftbårne invasjonen av Kreta, skulle ha fått viktige betydning for resultatet. Men dette synspunktet deles ikke av alle historikerne med dyp kjennskap til verdenskonflikten. Den populære historikeren kjent for sine bøker, [[Antony Beevor]], hevder at det ikke var den greske motstanden og Mussolinis inngrep i Balkan, som hadde forsinket den planlagte invasjonen av Sovjetunionen, men de langvarige forberedelser som fant sted over hele Øst-Europa. Deriblant etablering av flyplasser med etterfølgende infrastruktur.

Hitler i senere tid hadde forstått konsekvensene av sin intervensjon til støtte for Mussolini som hadde skapt seg et vedvarende rot som ikke hadde noe positive følger for de tyske interesser verken den gang eller senere under krigen. For å besette landet, som sammen med Jugoslavia måtte sikres med okkupasjonsstyrker mot mulige allierte inntoginger i Balkan, var atskillige styrker fra aksemaktene sendt dit der de senere kom inn i konflikter med en voksende partisan-aktivitet. Hitler bittert kommenterte dette i en samtale med [[Leni Riefenstahl]]:
{{sitat|Hvis italienerne ikke hadde angrepet Hellas og fått bruk for vår hjelp, ville krigen ha forløpet annerledes. Vi kunne ha kommet den russiske kulden i forkjøpet med flere uker og erobret Leningrad og Moskva. Det ville ikke ha vært et slag om Stalingrad.}}
På den samme tid forårsaket den italienske invasjonen som forhindres av det greske forsvaret, et allierte (britisk) utenrikspolitisk og militært inngrep i Balkan. Beslutningen om å sende britiske styrker til Hellas på et kritisk tidspunkt med tanke på den nordafrikanske fronten i Libya der den tyske generalen [[Erwin Rommel]] var begynte å gjøre seg gjeldende, var hovedsakelig politisk motivert, og som en ettertanke hevdet den britiske generalstabssjef [[Alan Brooke]] om at det var «en klar strategisk feiltakelse». Det britiske ekspedisjonskorpset var utilstrekkelig til å stoppe det tyske angrepet, og kunne ha spilt en avgjørende rolle under kampen mot Rommel.

Det moralske eksempel, som var produsert i det begredelige tidspunktet da det bare var det britiske imperiet tilbake som fremdeles kjemper mot aksemaktene, gjorde et uutslettelig inntrykk på verden om hvordan et lite land i deres rettferdig kamp for frihet hadde motstått det fascistiske Italia. Dette avspeilte seg i ros fra flere kanter, deriblant det kjente sitatet fra [[Winston Churchill]]:
<blockquote>Heretter vil vi ikke si, at grekerne kjemper som helter, men at helter kjemper som grekerne.{{tr}}</blockquote>

Den franske general [[Charles de Gaulle]] var blant dem som roste utholdenheten i den greske motstanden. I en offisiell note, som ble offentliggjort så det falt sammen med den greske feiringen av uavhengighetsdagen den [[25. mars]], uttrykte de Gaulle sin beundring for den heroiske greske motstand:
<blockquote>I det fangne men stadige levende franske folkets navn ønsker Frankrike å sende sine hilsener til det greske folket, som kjemper for sin frihet. Den 25. mars 1941 er Hellas på toppen av sin heltemodige kamp og er på toppen av sin ære. Siden [[slaget ved Salamis]] har Hellas ikke oppnådde den storhet og ære, som det har i dag.</blockquote>

Den greske tilslutningen til de allierte bidro også til annekteringen av de italienske besatte, men greske befolkede [[dodekanesene|dodekanesiske øyer]] i [[1947]] etter avslutningen av 2. verdenskrig.