Redigerer Dareios I av Persia (avsnitt)

== Regjering ==
=== Organisering ===
[[Fil:Achaemenid Empire En.svg|thumb|300px|left|Perserrikets utbredelse under Dareios.]]
Tidlig i sitt kongedømme ønsket Dareios å administrere det løst organiserte riket med et skattesystem han hadde arvet fra Kyros og Kambyses. For å gjøre dette opprettet han tyve provinser som ble kalt for [[satrap]]ier (eller ''archi'') hvor hver av disse ble tildelt en satrap ([[arkont]]) og spesifiserte fastsatte tributter som det var forventet at disse skulle betale. En fullstendig liste er bevart i katalogen til Herodotos som begynner med Jonia og lister de andre satrapiene fra vest til øst, ekskluderte [[Fars|Persis]] som var persisk land og den eneste provinsen som ikke var erobret land. Tributter ble betalt både i sølv- og gulltalenter.

Tributter i sølv ble avmålt med babylonsk [[Talent (myntenhet)|talent]]. De som betalte i gull ble avmålt med gulltalenter fra gresk [[Evvia|Euboia]]. Den totale betalingen fra satrapene kom til et beløp som var mindre enn 15 000 sølvtalenter.<ref>Shahbazi (1996), s. 47.</ref>

De fleste satraper var av persisk opprinnelse og var medlemmer av den kongelige familie eller fra de seks store adelsfamilier. Disse var personlig utvalgt av Dareios for å administrere og overvåke provinsene, som igjen var inndelt i underprovinser med hver sine egne guvernører som var valgt av enten hoffet eller av satrapen. For å fastesette tributter var det en kommisjon som evaluerte utgiftene og inntektene til hver satrap. For å sikre at de ikke fikk for mye makt, hadde hver satrap en sekretær som overvåket statens affærer og som kommuniserte med Dareios, en kasserer som overvåket inntektene fra provinsene og en garnisonoffiser som var ansvarlig for soldatene. I tillegg var det kongelige inspektører som var «øyne og ører» til kongene for ytterligere overvåke hver satrap.<ref name="Shahbazi48"/>

Det var hovedkvarter for den kongelige administrasjon i [[Persepolis]], [[Susa]], og [[Babylon]] mens [[Baktria]], [[Ekbatana]], [[Sardis]], Daskyleion (ved [[Hellespont]] [[Frygia]]), og [[Memfis (Egypt)|Memfis]] også hadde egne avdelinger innenfor den kongelige administrasjon. Dareios valgte [[arameisk]] som fellesspråk og som snart fikk økt utbredelse over hele riket. Imidlertid samlet han en gruppe forskere for å skape et særskilt språksystem kun for [[Fars|Persis]] og perserne. Det ble kalt for arisk skrift som kun ble benyttet for offisielle inskripsjoner.<ref name="Shahbazi48"/>

=== Økonomi ===
[[Fil:Achaemenid coin daric 420BC front.jpg|thumb|Persisk [[dareik]] i gull (med en renhet på 95,83 %) ble kun utstedt av kongen selv, ca 490 f.Kr.]]
Dareios innførte en ny universal [[valuta]], [[dareik]], en gang før 500 f.Kr. Dareios benyttet myntsystemet som en internasjonal valuta for å regulere handelen over hele riket. Dareik ble også anerkjent utenfor grensene i riket, eksempelvis på steder som keltiske Sentral-Europa og Øst-Europa. Det var to typer av dareiker, en i gull og en sølv. Kun kongen kunne prege gulldareiker, betydningsfulle generaler og satraper preget sølvdareiker, de sistnevnte pleide vanligvis å rekruttere greske [[leiesoldat]]er i [[Anatolia]]. Dareiken var en betydelig oppmuntring for internasjonal handel, handelsvarer som tekstiler, tepper, redskaper og metallobjekter begynte å bli fraktet over hele [[Asia]], [[Europa]] og [[Afrika]]. For ytterligere å støtte handelen, bygde Dareios kongelige hovedveier, et postsystem og [[Fønikia|fønikiskbasert]] kommersiell shipping.

Dareiken forbedret også regjeringens inntekter da den førte til nye skatter på land, busetning og markedsplasser. Det førte også til registrering av landområder. Det ble oppmålt og skattlagt tilsvarende. De økte inntektene bidro til å opprettholde og utbygge den eksisterende infrastrukturen. De økte inntektene kom også [[irrigasjon]]sprosjekter til gode ved tørre landområder. Det nye skattesystemet førte også til opprettelsen av statsbanksystem og [[bank]]firmaer. En av de mest kjente bankfirmaene var «Murashu og sønner», basert i [[Nippur]].<ref>Farrokh (2007), s. 65.</ref> Bankene ga lån og kreditt til klienter.<ref>Farrokh (2007), s. 65-66.</ref>

Dareiken ble kalt for ''dārayaka'' innenfor riket og var antagelig oppkalt etter Dareios selv. I en anstrengelse for å bedre handelen ytterligere, bygde han kanaler, undergrunnsvannsystemer og veistasjoner over hele riket, slik at det var et system av reiseautorasjon for kongen, satraper og andre høye myndighetspersoner som gjorde det mulig for den reisende å få forsyninger ved daglige stoppesteder.<ref>Verlag (2009), s. 86.</ref><ref name="Moulton 2005, s. 48">Moulton (2005), s. 48.</ref>

=== Religion ===
[[Fil:Darius I the Great's inscription.jpg|thumb|[[Behistuninskripsjonen]] inneholder mange referanser til Ahura Mazda.]]
Mens det ikke finnes noen konsensus om kongene før Dareios, som Kyros og Kambyses, er det godt etablert at Dareios var en troende i [[zoroastrisme]],<ref name="Moulton 2005, s. 48"/> eller i det minste en fast troende i [[Ahura Mazda]]; den skapende og livgivende guden i zoroastrismen. Det kan bli bevitnet på [[Behistuninskripsjonen]] at Dareios trodde, eller hevdet, at Ahura Mazda hadde utpekt ham til å styre Perserriket. Dareios hadde dualistiske overbevisninger og mente at hvert opprør i hans kongedømme var arbeidet til ''druj'' («løgn»), det motsatte av [[Asha]]. Dareios trodde at ettersom han levde rettvist i henhold til Asha (det bekjennende konsept i zoroastrismen), ble han støttet av Ahura Mazda.<ref>Boyce (1979), s. 55.</ref> I mange kileskriftinskripsjoner viser Dareios sine gjerninger, og presenterer seg selv som en henført troende, kanskje også overbevist om at han hadde en guddommelig rett til å herske over verden.<ref>Boyce (1979), s. 54-55.</ref>

I de land som ble erobret fulgte Dareios den samme form for toleranse som Kyros hadde vist og som senere persiske herskere viste. Han støttet religioner og trosforestillinger som var «fremmede» så lenge som deres troende underkastet seg hans rike og var fredsommelige og omgjengelige, og tidvis fikk de også støtte fra hans skattekammer for deres religiøse behov.<ref>Boyce (1979), s. 56.</ref> Han ga bidrag til restaureringen av det [[Jødedom|jødiske]] [[tempelet i Jerusalem]] som opprinnelig hadde blitt satt i gang av Kyros den store, presenterte velvilje mot gresk kulter som kan bli sett i hans brev til Gadatas, og støttet prester i [[Elam]]. Han hadde også observert egyptiske religiøse ritualer knyttet til kongedømmet og bygde tempel for den egyptiske gud [[Amon]].<ref>Shahbazi (1996), s. 49.</ref>

=== Konstruksjon ===
[[Fil:Darius II cartouche at Hibis d1.jpg|thumb|left|135px|Dareios' [[kartusj]] på monument i Egypt.]]
[[Fil:Persepolis 1.JPG|thumb|Ruinene av Persepolis. I forgrunnen skattkammeret, til høyre i bakgrunnen, Dareios' palass.]]
Samtidig med Dareios' invasjon av Hellas, begynte han byggeprosjekter i [[Susa]], i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og i [[Persepolis]]. Han hadde knyttet [[Rødehavet]] til [[Nilen]] ved å bygge en kanal som gikk fra dagens [[Sagasig]] til [[Suez]]. For å åpne denne kanalen reiste han til Egypt i 497 f.Kr. hvor innvielsen skjedde under store fanfarer og feiringen. Han bygde også en kanal for å knytte Rødehavet til [[Middelhavet]].<ref>Spielvogel (2009), s. 49.</ref> Under dette besøket til Egypt reiste han monumenter og henrettet samtidig satrapen [[Aryandes]] under påskudd av forræderi. Da han kom tilbake til Persis, var de egyptiske lover blitt ferdigstilt.<ref name="Shahbazi48">Shahbazi (1996), s. 48.</ref>

I tillegg støttet han store byggeprosjekter i Susa, [[Babylon]], Egypt, og Persepolis. I Susa bygget Dareios et nytt palasskompleks i den nordlige delen av byen. En inskripsjon slo fast at palasset var blitt ødelagt under styret til [[Artaxerxes I av Persia]], men gjenoppbygd. I dag er det kun glaserte murstein som gjenstår, de fleste av dem i det franske museet ved [[Louvre]]. I [[Pasargadae]] fullførte Dareios alle ufullførte byggeprosjekter fra styret til [[Kyros den store]]. Et palass ble også bygget under hans tid med en inskripsjon i navnet til Kyros. Det ble tidligere antatt at Kyros hadde oppført denne bygningen, men grunnet den kileskrift som ble benyttet er det nå antatt at Dareios var den reelle byggherren.

I Egypt bygde Dareios mange templer, og restaurerte de som tidligere hadde blitt ødelagt. Selv om han tilhørte den zoroastristiske tro, bygget han templer dedisert til [[Egyptisk mytologi|de gamle egyptiske guder]]. Mange templer ble dedisert til [[Ptah]] og [[Nekhebet]]. Han konstruerte også flere veger i Egypt. På de monumenter han bygde var det ofte inskripsjoner i de offisielle språkene i Perserriket, gammelpersisk, elamittisk og babylonske og egyptiske [[hieroglyf]]er. For å reise disse monumentene ansatte han et stort antall arbeidere, håndverkere og kunstnere fra mange nasjoner. Mange av disse ble fraktet særskilt for disse prosjektene. Denne utvekslingen bedret økonomien og forbedret antagelig også forholdene mellom de enkelte landene.<ref name="Shahbazi48"/> På den tiden da Dareios døde var flere av prosjektene fortsatt under oppførelse, men hans sønn Xerxes fullførte dem og i en del tilfeller utvidet sin fars prosjekter ved å reise nye bygninger som var hans egne.<ref>Boardman (1988), s. 76.</ref>