Redigerer
Dampmaskin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Damplokomotiv ==== [[Fil:Locomotive trevithick.svg|thumb|Trevithick's Coalbrookdale-lokomotiv fra 1802. Dette var bygget for jernverket i Coalbrookdale i Storbritannia.]] Ettersom utviklingen av dampmaskiner gjorde store fremskritt utover 1700-tallet, ble det gjort flere forsøk på å bruke dem til transport.<ref name="ODNBTrevithick">{{cite book |last=Payton |first=Philip|year=2004 |title=Oxford Dictionary of National Biography |publisher=Oxford University Press}}</ref><!--Cugnot er sannsynligvis ''ikke'' relevant her, men det er svært sannsynlig at Murdoch påvirket Trevithick. --> I 1784 bygget den skotske oppfinneren William Murdoch (1754–1839) en prototype på et dampdrevet kjøretøy.<ref>{{cite book | last =Gordon | first =W.J. | authorlink = | title =Our Home Railways, volume one | publisher =Frederick Warne and Co | year =1910 | location =London | pages =7–9 | url = | doi = | id = }}</ref> En tidlig arbeidsmodell av et dampdrevet lokomotiv ble konstruert av Fitch i USA, trolig i løpet av 1780- eller 1790-årene.<ref>{{cite web|url=http://www.nps.gov/history/history/online_books/steamtown/shs2.htm |title=Nation Park Service Steam Locomotive article with photo of Fitch Steam model and dates of construction as 1780–1790 |publisher=Nps.gov |date=2002-02-14 |accessdate=2009-11-03}}</ref> Hans damplokomotiv brukte hjul som ble ledet av skinner. Det første fullskala jernbanedamplokomotiv som fungerte, ble bygget av Trevithick i Storbritannia. Den [[21. februar]] [[1804]] ble verdens første jernbanereise foretatt, da Trevithicks navnløse damplokomotiv kjørte av gårde med et tog langs jernbanelinjen fra Pen-y-darren jernverk, i nærheten av [[Merthyr Tydfil]] til Abercynon i den sørlige delen av Wales.<ref name="ODNBTrevithick" /><ref>{{cite web |url=http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/trevithic_loco/ |title=Richard Trevithick's steam locomotive | Rhagor |publisher=Museumwales.ac.uk |accessdate=2009-11-03 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110415125004/http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/trevithic_loco |archivedate=2011-04-15 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-11-03 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110415125004/http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/trevithic_loco |arkivdato=2011-04-15 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/trevithic_loco/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-19 |arkiv-dato=2011-04-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110415125004/http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/trevithic_loco/ |url-status=unfit }}</ref><ref>{{cite news| title= Steam train anniversary begins| url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/wales/3509961.stm | publisher = [[BBC]]| accessdate = 2009-06-13 | quote = A south Wales town has begun months of celebrations to mark the 200th anniversary of the invention of the steam locomotive. Merthyr Tydfil was the location where, on 21 February 1804, Richard Trevithick took the world into the railway age when he set one of his high-pressure steam engines on a local iron master's tram rails | date=2004-02-21}}</ref> Konstruksjonen av lokomotivet innebar en rekke viktige innovasjoner, blant annet å bruke høytrykksdamp, som reduserte vekten av maskinen og ga økt effektivitet. Trevithick besøkte Newcastle senere i 1804, og Colliery-banen i Nordøst-England ble et ledende senter for eksperimentering og utvikling av damplokomotiver.<ref name="Garnett,2005">{{cite book |last=Garnett |first=A.F. |title=Steel Wheels |url=https://archive.org/details/steelwheelsevolu0000garn |publisher=Cannwood Press |year=2005| pages=[https://archive.org/details/steelwheelsevolu0000garn/page/18 18]–19}}</ref> Trevithick fortsatte sine egne eksperimenter med lokomotiver, blant annet utviklet han lokomotivet ''[[Catch Me Who Can]]'' («Fang meg den som kan») i 1808. Fire år senere ble det vellykkede lokomotivet ''[[Salamanca (lokomotiv)|Salamanca]],'' med to sylindre, konstruert av maskinbyggeren Matthew Murrayble (1765–1826). Han satte dette i drift på gruvebanen [[Middleton Railway]].<ref name="Young,1923">{{cite book |last=Young |first=Robert |title=Timothy Hackworth and the Locomotive |publisher=the Book Guild Ltd |location=Lewes, UK |year=2000 |edition=(=reprint of 1923 ed.)}}</ref> I 1825 bygde [[George Stephenson (ingeniør)|George Stephenson]] (1781–1848) ''Locomotion'' for [[Stockton and Darlington Railway]]. Dette var den første offentlige jernbanen i verden, senere i 1829 bygde han det kjente lokomotivet ''[[The Rocket]]''. Det ble på denne tiden avholdt en konkurranse om hvem som kunne bygge det beste lokomotivet, kjent som [[Rainhillkonkurransen]]. The Rocket var påmeldt og vant konkurransen.<ref name="Ellis,1968">{{cite book |title=The Pictorial Encyclopedia of Railways |url=https://archive.org/details/pictorialencyclo0000elli_s9m4 |author=Hamilton Ellis |publisher=The Hamlyn Publishing Group |year=1968 |pages=[https://archive.org/details/pictorialencyclo0000elli_s9m4/page/24 24]–30}}</ref> Da [[Liverpool and Manchester Railway]] åpnet i 1830, var dette den første banen som kun brukte damplokomotiver både for person- og godstogene. Damplokomotiver fortsatte å bli produsert frem til slutten av 1900-tallet i land som Kina og det tidligere Øst-Tyskland.<ref>Michael Reimer, Dirk Endisch: ''Baureihe 52.80 – Die rekonstruierte Kriegslokomotive'', GeraMond, ISBN 3-7654-7101-1</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler uten URL
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon