Redigerer Christiansborg (avsnitt)

==== Oppføringen ====
[[Fil:Det tredje Christiansborg opføres 1914.jpg|thumb|Oppføringen av det tredje Christiansborg<br />Fotografi fra 1914]]
Man begynte oppføringen av det tredje Christiansborg på høsten 1906, mer enn 20 år etter det var brent. Det ble bygget på samme fundament og til dels med samme yttermurer som de to foregående slott. Disse delene av yttermurene fra [[1736]] har klart seg gjennom to store branner og inngår i sitt tredje slott.

Den første tiden gikk med til å rive ned de delene av ruinen som ikke skulle brukes igjen og den [[15. november]] [[1907]]
ble grunnstenen lagt. Deretter begynte murerarbeidet, men det betydde ikke at prosjektet var fastlagt. Dels kom det noen teknisk betingede endringer som f.eks. overdekningen av ruinene fra Københavns slott, oppføringen av en felles varmesentral og tilpasninger av trafikkforholdene. Men de mest synlige endringene kom fra Thorvald Jørgensen selv, hvor særlig tre beslutninger endret vesentlig på bygningens utseende. De karakteristiske buede fremspringene mot slottsplassen ble føyd til, fasadebekledningen ble endret fra puss til granitt og taket endret fra [[valmtak]] til [[mansardtak]].<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 2, sidene 281-286</ref> Stilen endte med å bli mer utpreget [[Historisme|nybarokk]] og bygningens tyngde og soliditet skulle understreke slottets betydning som rikets politiske midtpunkt.

Fra politisk hold kom spesielt den indre innredningen opp i stormfulle diskusjoner, både hva angår romfordeling og utsmykking. Også kongens skiftende holdninger til sin residens ga endringer i prosjektet. Arkitekten kom også opp i problemer på grunn av arbeidskamper, første gang i oktober [[1910]], da murerarbeidsmennene gikk til streik og siden kom det til flere arbeidsnedleggelser blant murerne og elektrikerne<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 2, s. 293</ref>

Arbeidet skred allikevel fremover og da grunnlovsendringen i [[1915]] øket antallet medlemmer i riksdagen, konsentrerte man seg om å få riksdagsfløyen ferdig til innflytting ved neste valg i [[1918]]. Høyesterett kunne ta sine lokaler i bruk i 1919. Bygningen ble formelt sett overdratt til staten den [[16. desember]] [[1927]], men var da enda ikke ferdig. Kongen kunne ta sine representasjonslokaler i bruk den 12. januar 1928, og hermed ble slottet offisielt ansett som ferdig.

Det ble allikevel snart foretatt ytterligere endringer, blant annet ved at man i [[1934]] satte to ekstra kroner på tårnet og i [[1937]] skiftet man ut det sorte [[tegl]]taket med [[kobber]].