Redigerer Bybrann (avsnitt)

==Bybrann i Norge==
[[Fil:Skien etter brannen i 1886.jpg|thumb|[[Skien]] etter den store bybrannen i 1886.]]
[[Fil:Brann i Magnus den Godes gate Fire in Magnus the Good Street (1953).jpg|thumb|Brann i Magnus den godes gate i [[Trondheim]] den [[15. oktober]] [[1953]] {{byline|Trondheim Brannsvesens arkiv}}]]
De største bybrannene i Norge skjedde i nyere tid. Byene ble større og flere, og slukkingen ikke nevneverdig forbedret før byene begynte å anskaffe store brannsprøyter fra [[1700-tallet]] av.

[[Bybrannen i Ålesund 1904]] førte til tap av 850 hus, og over 10&nbsp;000 mennesker ble hjemløse. Brannen ble opphav til det stående uttrykk «...''siden Ålesund brant''».<ref>[https://interaktiv.smp.no/bybrann/art-brannuttrykk.html Harald Kjølås: «Brannuttrykk»]</ref>

Med 34 bybranner gjennom historien har Bergen vært hjemsøkt, trolig med bakgrunn i vindforhold (det blåste [[storm]] da brannene i [[1702]] og [[Bergensbrannen 1916|1916]] brøt ut, mens storm praktisk talt aldri forekommer i Oslo), og i at byen i flere hundre år var Norges største. Bergensbrannene har (for øvrig som i Chicago) fått en kjent [[Sportsklubben Brann|sportsklubb]] oppkalt etter seg. Oslo ble rammet av 17 dokumenterte bybranner i perioden 1000–1624. Trondheim har 31 registrerte bybranner gjennom tidene.

Tyskerne skapte en rekke bybranner under [[andre verdenskrig]], som da [[Kristiansund]] ble bombet [[9. april]] [[1940]], og [[Narvik]] ble påtent før tyskerne midlertidig trakk seg ut av byen senere på våren. Verst gikk det utover Nord-Norge under [[nedbrenningen av Finnmark]] siste krigshøsten. Ifølge forfatteren [[Arvid Petterson]] omkom 339 personer som følge av nedbrenning og tvangsevakuering.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2747843.ece «Tidobler anslag over dødsofre i tvangsevakuering»], artikkel i [[Aftenposten]] 3. november 2008</ref>

I dagens Norge er brannfaren størst i tett, gammel trehusbebyggelse - som ofte også er verneverdig.<ref>[http://www.brann-og-redningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/brann-%20og%20redningsetaten%20(BRE)/Internett%20(BRE)/xSlettesogs%C3%A5/ordninger/Bybrannveileder.pdf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Riksantikvaren: Bybrannsikring]</ref> Men brannene i [[Brannen i Lærdal 2014|Lærdal]] og [[Brannen i Flatanger 2014|Flatanger]] i januar 2014 viste at ilden kan spre seg også i mer spredt trehusbebyggelse ved sterk tørr vind.