Redigerer Biom (avsnitt)

=== Temperert løvskog ===
[[Fil:Rainy morning in the beech forrest.jpg|mini|Söderåsens bøkeskog i Sverige er eksempel på temperert løvskog.]]

[[Temperert lauvskog|Temperert løvskog]] er et biom som finnes i regioner mellom breddegrader på 30° og 55°. Opprinnelig var asiatiske regioner som [[Japan]], østlige deler av [[Kina]], [[Korea]] og Øst-[[Sibir]] mer eller mindre dekket av temperert løvskog. Biomet har vært vanlig i Vest-Europa fra sørlige deler av [[Skandinavia]] til nordvestre deler av [[Iberia]] og fra [[de britiske øyer]] til Øst-Europa. I Nord-Amerika finner en temperert løvskog på øst- og vestkysten og langt inn i landet. På den sørlige halvkule finner en temperert løvskog i sørlige deler av Chile, New Zealand og sørlige deler av Australia.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=31–32}}

Temperert løvskog kan bestå av både løv- og bartrær. Løvtrær dominerer og finnes der klimaet ikke er ekstremt og årlig nedbør ligger mellom 650&nbsp;mm til over 3000&nbsp;mm. I forhold til temperert steppe får temperert løvskog mer nedbør om vinteren. Der biomet består mest av løvtrær er vekstsesongen nedbørsrik og varer i minst fire måneder, mens vinteren varer i tre til fire måneder. Selv om det kan komme mye snø, er vintrene stort sett milde. I områder med kaldere vintre, eller tørre somrene, dominerer bartrær.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=31–32}}

Jordsmonnet i temperert løvskog er vanligvis fruktbart, spesielt der det er løvtrær. Her er jorden nøytral eller svakt sur, dessuten er det mye organisk materiale og næring. Også der det er barskog kan jorden være næringsrik, men bartrær trives også med næringsfattig og sur jord.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=31–32}} I jordsmonnet er det store lagre av mineraler. Selv om skogen mister næringsstoffer ved avrenning, blir dette kompensert med nedbør og forvitring, og mineraler blir transportert opp fra undergrunnen av dypgående røtter.{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}}

Primærproduksjonen i temperert løvskog er vanligvis mindre enn i tropisk skog, men kan allikevel være stor. Omfanget av tretyper er mindre enn i tropiske skoger, men allikevel kan biomassen i temperert skog være større.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=31–32}} Biomassen i temperert løvskog kan utgjøre opptil 40 tonn per dekar, og når sitt maksimale nivå når skogen blir 200 år gammel.{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}} De dominerende treslagene er store løvtrær med brede, tynne blader. Flere av dem har nøtter eller vingefrø. Typiske trær er [[bøk]], [[eik]], [[Lønneslekten|lønn]], [[lind]] og [[kastanje]]. Det vanlige er to eller tre arter dominerer, men det er heller ikke sjeldent at bare ett treslag vokser i et område. Pollinering skjer først og fremst med vind. Vegetasjonen i tempererte skoger er lagdelt, med urtelignende vekster nederst, så kommer busker, over der igjen trær som tåler skygge og øverst høye trær som kan bli mellom 40 og 100 meter høye.{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}} Fordi greinene er uten blader når våren kommer, faller det da mye sollys på bakken som er gunstig for tidlig plantevekst.{{sfn|Woodward|2009|p=9–10}}

Dyrelivet består av fugler, flest [[trekkfugl]]er og noen [[rovfugl]]er der disse enda finnes, dessuten dyr som [[villsvin]], [[hjort]], [[rådyr]] og [[dåhjort]]. I tidligere tider var det også vanlig med [[ulv]] og [[Bjørnefamilien|bjørn]]. Fremdeles finnes [[rev]] og forskjellige arter av [[mårdyr]]. På bakken er det mange forskjellige insekter og andre nedbrytere,{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}} men også sopp, bakterier og små virvelløse dyr er vanlige. Disse mikroorganismene er svært viktige for gjenvinning av næringsstoffer.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=31–32}} Lite av primærproduksjonen blir konsumert av [[planteetere|herbivorer]], altså plantespisende dyr.{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}}

Temperert løvskog har sin utbredelse i de mest folketette og industrialiserte områder på jorden. Dermed er biomet redusert og sterkt påvirket av inngrep, og andre treslag enn de opprinnelige har tatt over.{{sfn|Fimreite|1997|p=175–176}}