Redigerer Bergens historie (avsnitt)

=== Hansaforbundet ===

[[Fil:Rådhuset Bergen.jpg|thumb|[[Det gamle rådhuset]] i Bergen ble bygget i [[1558]]]]

{{utdypende|Hansaforbundet}}

Fra 1300-tallet til ca. 1750 var byen en del av Hansaforbundet og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige Europa, noe som [[Bryggen i Bergen]] minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]] i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.

Det er estimert at av en befolkning på rundt 10 000 i middelalderens Bergen, var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger – de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet. Hansaforbundet hadde fire hovedkontorer i byer som ikke var tilsluttet Hansaforbundet, disse lå i [[London]], [[Brugge]], Bergen og [[Novgorod]]. Bergen var altså ingen hansaby, men sete for ett av fire hanseatiske kontorer. Det fantes derimot utallige mindre kontorer spredt over hele Østersjø-området, men disse ble kalt faktorier. Det fantes også faktorier i Oslo og [[Tønsberg]]. Kontoret i Bergen håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Kontorene i [[London]] og [[Brugge]] hadde sin hovedvirksomhet i tøy- og ullhandel, mens det fra Novgorod ble sendt ut mye pelsverk, rav, korn og tømmer.

Rådhusene i byen stammer fra den hanseatiske tiden. Det er to rådhus, og det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen hvor de har vært holdt siden [[1561]].

==== Bryggen i Bergen ====

[[Fil:Bryggen, Bergen3.JPG|thumb|[[Bryggen i Bergen]]]]

{{utdypende|Bryggen i Bergen}}

[[Bryggen i Bergen]], også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Den består av 61 fredede bygninger, og befinner seg på [[UNESCOs liste over verdens kulturarv]].

[[Strøk i Bergen|Strøket]], som også ble kalt ''Tyskebryggen'' fra 1857, grenser mot [[Bergenhus]] langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront. Det omfatter da også de handelsgårdene av mur som ble bygget etter en regulering i 1901 og  etter tegninger av arkitekt [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. I den forbindelse rev man en rekke av tregårdene fra hansatiden, men eieren av den gården, som i dag inneholder Hanseatisk Museum, ville ikke selge, og derfor er denne bevart. I 2006 hadde Bryggen et besøkstall på 583 510.

==== Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene ====

{{utdypende|Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene}}

[[Fil:Hanseatic museum Bergen.jpg|thumb|Hanseatisk Museum]]

Det Hanseatiske Museum i Bergen ligger i Finnegaarden 1 A og forteller om den [[Hansaen|hanseatiske]] tiden .

Finnegaarden er en av de bevarte trebygningene på Bryggen i Bergen, og den ble oppført etter brannen i [[1702]], da 7/8 av byen brant ned. Finnegaarden var ''Det tyske kontors'' største og staseligste kjøpmannsstue. Johan Wilhelm Olsen (1829 – 1898), som hadde drevet nordlandshandel i gården, etablerte museet da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. Museets stiftelsesdag, [[26. juni]] [[1872]], er til minne om prins Oscar Fredriks (den senere kong [[Oscar II]]) besøk i Finnegaarden. Prinsens oppmuntring skal ha fått avgjørende betydning for Wibergs videre arbeid med museet. Sønnen hans, [[Christian Koren Wiberg]] (1870–1945) ble museets første direktør og reddet Finnegaarden fra riving da [[Nye Bryggen]] ble bygget. Etter som samlingen vokste, ble det oppført en tilstøtende bygning. «Finnegårds-Bazaren» eller «murtasken» ble oppført etter tegninger av arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe]] og viser slektskap med [[Kjøttbasaren]] som arkitekten fikk tegnet like ved. I [[1901]] fikk Finnegaarden en stilriktig restaurering.

Finnegaarden ble [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] i 1927. I [[1979]] kom Finnegaarden med på [[UNESCOs verdensarvliste]], sammen med de andre eldre bygningene på Bryggen. Bakre del av Finnegaarden ble i 1982 utbedret av arkitekt [[Øivind Maurseth]].

Bak Bryggen ved [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] ligger Schøtstueanlegget, som er en samling originale og rekonstruerte schøtstuer. Dramshusens [[schøtstue]] ble lagret på [[Bergens Museum]] fra 1880-årene og i [[1917]] ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I [[1937]]–[[1938]] ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en [[Restaurering|parafrase]] som har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i [[1702]]. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.