Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

=== Sivile tap ===

{{Tekstboks
|overskrift=Uenighet mellom amerikanere og briter
|Allerede før den tyske offensiven i Ardennene var det sterke uenigheter blant vest-allierte generaler. Den britiske feltmarskalken Bernard Montgomery hadde en særlig arrogant stil, og mange amerikanske generaler anså at mens deres styrker hadde stått for gjennombruddet i Frankrike, hadde britene vært overdrevent forsiktige ved angrepene mot Caen. 

Den tyske offensiven i Ardennene skjerpet uenigheten, særlig ved at amerikanske styrker en kort periode ble satt under britisk kommando. Montgomery ønsket fortsatt kontroll over disse amerikanske styrkene, noe øverskommanderende, general Eisenhower, kontant avviste. Svært uheldige uttalelser fra Montgomery under en pressekonferanse mot slutten av offensiven bidro til at general Eisenhower, med sterk støtte fra generalstabsjef George Marshall, satte Montgomery på plass, til almen amerikansk tilfredshet.<ref>Beevor 2015, s. 345–347, 370–374</ref> 
|align=right}}

Den 26. desember ble landsbyen [[Sankt Vith]], et knutepunkt for tysk transport, bombet av britiske RAF. Rundt 300 tunge bombefly av typen [[Avro Lancaster]] og [[Handley Page Halifax]] slapp om lag ett tusen tonn med eksplosiver og brannbomber. Militært var angrepet en suksess, alle veier var blokkert i minst tre dager, men rundt 250 sivile belgiere ble drept.<ref>Beevor 2015, s. 338–339</ref>

Den lokale befolkningen led store tap under kampene. Bygninger ble ødelagt, jorder skadet av tunge kjøretøy, [[Dyrefôr|fôr]], hester og vogner beslaglagt av tyske styrker. Mange av mennene i den belgiske sivilbefolkningen i området ble av de tyske styrkene utkommandert til tvangsarbeid, og en rekke av de ble drept under allierte bombeangrep, da det ikke var mulig å skille mellom sivile og militære. Mange ble også tvunget til å bli med de tyske styrkene som trakk seg tilbake til Tyskland og ble ikke løslatt før mot slutten av krigen, våren 1945.<ref>Beevor 2015, s. 355–356</ref>