Redigerer Albert Einstein (avsnitt)

=== USA og Sovjetunionen ===
Einstein ivret på denne tiden for en overnasjonal «verdensregjering» og fikk ''Én verden-prisen'' i [[1948]], med et filantropisk budskap som materialistiske, sovjetiske vitenskapsmenn hånte ham for.<ref>Einstein, Oslo 1950, side 75-91 - «Dr. Einsteins vrangforestillinger. Et åpent brev fra Sergei Vasiloff, A. N. Frumkin, A. F. Joffe og N. N. Semjonoff» (1947). De fire vitenskapsmennene var henholdsvis direktør ved Sovjetunionens vitenskapsakademi, direktør for Elektrokjemisk institutt i Moskva, direktør ved Fysikalsk-kjemisk institutt i Leningrad, og direktør ved Fysikalsk-kjemisk institutt i Moskva.</ref> Einsteins skrifter har trekk av utopisk sosialisme, og viser til den norsk-amerikanske økonomen [[Thorstein Veblen]]s kritikk av amerikansk [[kapitalisme]]. Bedriftslederne fremstilles som å være på kollisjonskurs med samfunnets interesser. Han angrep lobbyisme og finansiering av partiene, og mente tekniske framskritt oftere resulterte i «større arbeidsløshet enn i lettelse av arbeidsbyrden for alle».<ref>Einstein, Oslo 1950, side 47 og 48 - «Hvorfor sosialisme» (1949).</ref> Pessimismen og systemforakten hadde også sterk grobunn i hans vurdering av «negerspørsmålet». Etter å ha framhevet det idealistiske og på mange måter positive ved de mellommenneskelige forhold amerikanere imellom, iakttar Einstein i [[1946]]: «Det er imidlertid et mørkt punkt i amerikanernes sosiale syn. Deres følelse av likhet og menneskeverd er hovedsakelig begrenset til mennesker med hvit hud. Og selv når det gjelder dem, hersker det fordommer som jeg som jøde er fullt klar over. De er likevel ubetydelige i sammenlikning med de «hvites» holdning overfor [...] negrene. Jo mer jeg føler meg som amerikaner, jo mer plager denne situasjonen meg. Bare ved å snakke ut kan jeg fri meg fra følelsen av å være medskyldig.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 50 - «Negerspørsmålet» (1946).</ref>

Samtidig angrep Einstein Sovjetunionen og landets [[planøkonomi]] som kapitalismens reelt eksisterende alternativ:
:''«Ikke desto mindre er det nødvendig å huske at planøkonomi fremdeles ikke er sosialisme. Planøkonomi som sådan kan medføre at individet blir fullstendig slavebundet. For å nå fram til sosialisme kreves det at en løser disse uhyre vanskelige sosialpolitiske problemer: Hvordan er det mulig, med den omfattende sentralisering av økonomisk makt for øyet, å forhindre byråkratiet fra å bli allmektig og overmodig? Hvordan kan individets rettigheter beskyttes, slik at en dermed også sikrer en demokratisk motvekt mot byråkratiets makt?»''<ref>Einstein, Oslo 1950, side 49.</ref>