Redigerer Akerselva (avsnitt)

== Akerselva i litteratur og kunst ==

=== Fotografier ===
Av den kjente fotografen [[Anders Beer Wilse]]s bilder av Akerselva er 117 publisert på [[Digitalt Museum]].<ref>[http://digitaltmuseum.no/search?items_per_page=60&items_per_page=60&sort_by=date&new_query=0&q=akerselva+anders+wilse&commit=S%C3%B8k Digitalt museum. treffliste «akerselva anders beer wilse»] (besøkt 29. juni 2011)</ref> Inger Munch, malerens søster, har fotografert mye langs Akerselva, og 121 av hennes fotografier ligger på oslobilder.no.<ref>oslobilder.no – søk på «akerselva inger munch»</ref>

=== Billedkunst ===
Mange bildende kunstnere har arbeidet med Akerselva. Engelskmannen [[John William Edy]] (1762–1820) malte rundt år 1800 akvarellen som på norsk har fått tittelen «Utsikt fra bordtomtene mot Paleet og Paléhagen».<ref>Gjengitt på side 8 i [http://www.prosjekt-levende.oslo.kommune.no/getfile.php/Prosjekt%20Levende%20Oslo%20(PLO)/Internett%20(PLO)/Dokumenter/Christian%20Frederiks%20plass%20premiss%2005.12.08.pdf Christian Frederiks plass. Estetiske og arkitektoniske premisser. Levende Oslo, Oslo kommune 2008] (besøkt 29. juni 2011)</ref> [[Thomas Fearnley]] malte Akerselva i 1839,<ref>[http://www.o-vaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=148261%20 O. Værings hjemmeside]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> [[Gerhard Munthe]] malte «Nybro, Akerselva» i 1883<ref>[http://www.o-vaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=170508 O. Værings hjemmeside]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> og [[Anders Svarstad]] (1869–1943) malte «Fra Akerselven» i 1908–12 og flere fra områdene ved elva.<ref>[http://nbl.snl.no/Anders_Svarstad ''Anders Svarstad''. Store norske leksikon] (besøkt 29. juni 2011)</ref> Rundt forrige århundreskifte malte [[Thorolf Holmboe]] (1866–1935) dystre, realistiske bilder fra [[Østkant og vestkant i Oslo|østkanten]], ikke minst fra områdene ved Akerselva.<ref>[http://nbl.snl.no/Thorolf_Holmboe ''Thorolf Holmboe.'' Store norske leksikon] (besøkt 29. juni 2011)</ref>

[[Frits Thaulow]] (1842–1906) malte et stort antall bilder fra Akerselva, og er blant dem som er best kjent for billedkunst fra elva og omgivelsene.<ref>Bilder er gjengitt på [http://www.o-vaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=172707%20 O. Værings hjemmeside]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> Bildene oppnår høye priser i vår  tid.<ref>[http://www.orapp.no/nyheter/jobb_og_ledelse/article89722.zrm Jens-Eirik Larsen: ''Status: De rikes favoritt.'' Økonomisk Rapports nettsted.] {{Wayback|url=http://www.orapp.no/nyheter/jobb_og_ledelse/article89722.zrm |date=20101229155847 }} (avlest 21. august 2011). Frits Thaulows bilder fra Akerselva ble i 2002 solgt for mer enn 1 mill. kr</ref>

[[Edvard Munch]] bodde flere steder nær Akerselva og malte fra elva og omgivelsene, blant annet «Akerselva overfor Grünerløkka» (1881-82)<ref>[http://www.o-vaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=159887 O. Værings hjemmeside]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref>

På 2000-tallet har elva blant annet vært motiv for M.M. Malvin, oppvokst på Grünerløkka, som i bildetekst forteller om en laksestim under Grünerbrua.<ref>[http://www.galleri-pingvin.no/utstillinger/malvin_oslo_er_en_by.pdf%20 ''Oslo er en by.'' Utstillingsbrosjyre, Galleri Pingvin, 2006]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Se også bildene [http://www.galleri-pingvin.no/no/kunstnere/malvin/malvin_maleri.html%20 «Akerselva» og «Grünerhagen»] {{Wayback|url=http://www.galleri-pingvin.no/no/kunstnere/malvin/malvin_maleri.html%20 |date=20120114011803 }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> [[Eva Bjørkvold]] utga i 2008 boken «Broene over Akerselva» med tusjtegninger av broene.

Det finnes mange tegninger, xylografier og lignende i tidsskrifter som Skilling-Magasin fra annen halvdel av 1800-tallet.<ref>{{cite web |url=http://digitaltmuseum.no/things/hjula-vveri-og-beyerbrua-1856/NTM/NTM%20C%206594 |title=DigitaltMuseum: NTM C 6594 - Hjula Væveri og Beyerbrua 1856 |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=29. juni 2011 }}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Litteratur ===
Den første skjønnlitterære skildringen av Akerselva har vi i [[Oslohumanistene|Oslohumanisten]] [[Hallvard Gunnarssøn]]s dikt til [[Christian IV]] ved hans hylling som konge på Akershus festning i 1591.  Diktet er hyrdepoesi, skrevet på latin, og gjeterne har fått navn fra gresk mytologi:
{{sitat|Thyrsis og Corydon hvilte med kveget ved bredden av Frysja,

den som blant løvrike oretrær ned gjennom markene skjærer,

bukter og slynger seg frem mellom gater og huse i Oslo,

og med et plutselig sprang styrter ut i de havsalte bølger.|[[Francis Bull]]s oversettelse fra latin. Fra [[Mentz Schulerud]]: «Oslo i skjønnlitteraturen», i ''Oslo. Bygd og by i Norge''. Oslo, Gyldendal, 1984, side 435. ISBN 82-05-14023-5}}

[[Oskar Braaten]] (1881–1939) vokste opp på [[Sagene]] og hans forfatterskap hentet stoff fra miljøene han kjente med industri og arbeidsfolk i områdene ved Akerselva og på østkanten ellers. Han utga blant annet skuespillet «Kring fabrikken. Skildringar fraa ein utkant av Kristiania» (1910), romanene «Kammerset. Av billedhugger Leo Dürings papirer» (1917) og «Ulvehiet» (1919), novellesamlingen «Fabrikken. Fortællinger» (1918) og artikkelen «Akerselven» (1918).<ref>''Kristiania. (Kr.a. sett med kunstnerøyne)''. Oslo, Cappelen, 1918, side 67-78</ref>

Frasen «den smukke Nymphe Azur-Blaa» er fra vers ni i politimester Andreas Bulls dikt «Udsigten fra Egerbjerg ved Christiania», 1792.<ref>[http://tekstopia.uio.no/wiki/Litteratur/Oslo/Gamlebyen/Andreas_Bull ''Andreas Bull - Gamlebyen.'' Nettstedet tekstopia, Universitetet i Oslo] {{Wayback|url=http://tekstopia.uio.no/wiki/Litteratur/Oslo/Gamlebyen/Andreas_Bull |date=20160306172706 }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> Ordfører [[Carl Jeppesen]]s ord ved åpningen av [[Sannerbrua]] i 1917 er blitt et kjent bilde på ønsket om å vinne elva tilbake fra industri og forurensning: «Akerselven er blitt en heslig rynke i byens ansikt, men den burde være et smilebånd.»

Sangen ''[[Akerselva (sang)|Akerselva]]'' er skrevet av [[Vilhelm Dybwad]].

=== Historiske bilder av Marthinius Skøien ===
Galleriet viser høyoppløste fotografier av Akerelva tatt av [[Marthinius Skøien]], trolig på 1890-tallet. Originalene eies av [[Riksantikvaren]] og [[Nasjonalbiblioteket]].
<gallery widths="125" heights="100" style="font-size:90%">
<!--File:Oslo. Akerselven. Nedre del mellom Vaterlandbro og Hausmannbro - NB MS G4 0428.jpg|«Akerselven. Nedre del mellom [[Vaterlandbro]] og [[Hausmannbro]].»-->
Fil:Oslo. Akerselven. Nederste del. Fra Hausmannsbro mot Vaterlandsbro - NB MS G4 0430.jpg|«Oslo. Akerselven. Nederste del. Fra [[Hausmannsbro]] mot [[Vaterlandsbro]]»
Fil:Oslo. Akerselven. Nedre del. Mellom Vaterlandsbro & Hausmannsbro - NB MS G4 0431.jpg|«Akerselven. Nedre del. Mellom Vaterlandsbro & Hausmannsbro»
Fil:Oslo. Akerselven. Nedre del mellom Vaterland og Hausmannbro - NB MS G4 0359.jpg|«Akerselven. Nedre del mellom Vaterland og Hausmannbro.» Hausmanns bru ble bygd som en buebro i støpejern i [[1892]].
Fil:Oslo. Akerselven mellom Nybro og Hausmannsbro - NB MS G4 0361.jpg|«Akerselven mellom [[Nybrua i Oslo|Nybro]] og Hausmannsbro (fra Slåmotgangen sydover)»
<!--File:Oslo. Akerselven. Nedre del . Mellom Hausmannsbro og Nybro tatt fra vestsiden. Christian Krohgs gt. mot Hausmannsbro - NB MS G4 0363.jpg|«Akerselven. Nedre del . Mellom Hausmannsbro og [[Nybrua i Oslo|Nybro]] tatt fra vestsiden. Christian Krohgs gt. mot Hausmannsbro.»-->
Fil:Oslo. Akerselven fra Christian Krohgsgt. 42 oppover elven - NB MS G4 0364.jpg|«Akerselven fra Christian Krohgsgt. 42 (vestover) oppover elven.»
Fil:Oslo. Akerselven fra Hausmannsbro oppover Christian Krohgsgt. t.v - NB MS G4 0365.jpg|«Akerselven fra Hausmannsbro oppover [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgsgt.]] t.v.»
<!--File:Oslo. Akerselven fra Christian Krohgs-gt - NB MS G4 0366.jpg|«Akerselven fra Christian Krohgs-gt. (vestsiden) oppover»-->
Fil:Oslo. Akerselven fra vestsiden - NB MS G4 0367.jpg|«Akerselven fra vestsiden (Christian Krohggsgt. 38 mot Hausmannsbro)»
Fil:Oslo. Akerselven midterste del ved Grünerbroen - NB MS G4 0369.jpg|«Akerselven midterste del ved [[Grünerbroen]].»
Fil:Oslo. Christian Krohgsgt. 30. Akerselven - NB MS G4 0421.jpg|«Christian Krohgsgt. 30. Akerselven.» Christian Krohgs gate 30 ble bygd som Christiania Lagerhuse [[1897]].
</gallery>