Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

===Den katolske kirkes infrastruktur før kommunismen===
{| class="wikitable" align="right" style="text-align:center; width:30%"
|+ ''Tabell over katolske kirkelige jurisdiksjoner 1915 til 1949''<ref>''Dictionnaire d'Histoire et de Géographie Eccléstiastiques'', XII. bind, Paris 1953, sp. 719-720</ref>
! År !! Sum juris- diksjoner !! Erke- bispe- dømmer !! Bispe- døm- mer !! Vikari- ater !! Pre- fek- turer !! Misjo- ner
|-
| 1915 ||  49 ||  || 1 <small>(Macao)</small> || 45 ||  2  ||  1 
|-
| 1920 ||  49 ||  ||  1 || 48 ||  2  ||  1 
|-
| 1925 ||  68 ||  ||  1 || 57 || 10  ||   
|-
| 1930 <small>(des.)</small> || 100 ||  ||  1 || 71 || 17 || 11 
|-
| 1935 || 125 ||  ||  1 || 84 || 31  ||  9 
|-
| 1940 || 138 ||  ||  1 || 94 || 43  ||  1 
|-
| 1945 || 138 ||  ||  1 || 95 || 42  ||   
|-
| 1946 <small>(jan.)</small> || 138 ||  ||  1 || 99 || 38  ||   
|-
| 1947 <small>(juli)</small> || 139 || 20 || 83 ||  || 36 ||   
|-
| 1948 || 139 || 20 || 84 ||  || 35  ||   
|-
| 1949 || 144 || 20 || 87 ||  || 37  ||   
|-
|}
Det er meget lettere å få et overblikk over den katolske kirke i Kina rundt 1948/49 enn over de mange uensartede protestantiske, på grunn av de enhetlige og detaljerte rapportskjemaer fra hvert bispedømme (eller tilsvarende) og hvert ordenssamfunn som ble sendt til Vatikanet. Katolikkene var på dette tidspunkt fremdeles langt flere enn protestantene i Kina (over 3,2 mill mot ca. 0,7 mill).

Det er imidlertid blitt satt spørsmålstegn om de statistiske opplysninger om katollikkenes (og for så vidt protestantenes) antall reflekterte deres reelle styrke. Frafall var ikke uvanlig, og ikke alltid registrert og justert for i statistiske årsmeldinger; det var også frafall blant kinesiske kateketer.<ref>Thomas A. Breslin: ''China, American Catholicism, and the Missionary'', University Park: Pennsylvania University Press, 1980, s. 18, 53, 78-79</ref>

I 1949 fantes det 144 katolske territorielle jurisdiksjoner (og en personaljurisdiksjon for russisk-bysantinske katolikker med teoretisk sete i [[Harbin]]). I 1947-48 var det 5&nbsp;788 prester, hvorav 2&nbsp;698 kinesere, og 7&nbsp;463 ordensbrødre og (for det meste) -søstre (nonner) hvorav 5&nbsp;112 kinesiske.   Det var samme statistiske år 3&nbsp;274&nbsp;740 katolikker, noe som i kinesisk sammenheng ikke var mye, bare 0,7 prosent av befolkningen. Men denne ubetydeligheten var i utakt med nærværet av katolske institusjoner. Antallet katolske skoler var sunket fra 12&nbsp;739 før den japanske bombingen og de øvrige krigsødeleggelser til 4&nbsp;446 skoler, med 319&nbsp;444 elever og studenter. Bare bispedømmet Shanghai drev 509 utdannelsesinstitusjoner med over 50&nbsp;000 studenter, hvorav minst 75 % var ikke-katolikker. Og kirken drev tre universiteter i Shanghai, Beijing og Tianjin.<ref>James T. Myers: Enemies Without Guns: The Catholic Church in The People's Republic of China, New York 1991, s. 37-38</ref>

Kirken drev 209 hjem for foreldreløse barn, med 2&nbsp;020 gutter og 13&nbsp;676 piker. Bare i løpet av 1948 ble 17&nbsp;357 spedbarn, mange av dem på dødens rand, lagt ved nonnenes porter.<ref>''Catholic Social Work in China'', i ''China Missionary Bulletin'', Hongkong, september 1954, s. 655</ref> Det var den derav følgende høye dødeligheten blant dem (under 2&nbsp;000 overlevde de første dager og uker) og dermed mange mange begravelser som kommunistene senere fant å kunne forvrenge til sine propagandaformål senere.<ref>De hevdet at innleverte barnehjemsbarn ble myrdet  etter at øyne eller annet var tatt for å brukes til å fremstille medikamenter, mistanker/påstander som hadde vært ''urban legend'' i Kina lenge. Ellers pleier barnegraver ved nonneklostre i antikatolsk propaganda mest å benyttes til anklager om sølibatshykleri og abort/spedbarnsdrap av søstrenes egne barn.</ref> De 216 katolske sykehus behandlet i 1948 mer enn 81&nbsp;000 pasienter. Man drev fire leprosarier, og 781 helsestasjoner som i 1948 hadde over 11 mill. behandlinger eller konsultasjoner. Nær 5&nbsp;000 gamle var på 150 gamlehjem, og man hadde 103 enklere håndverkskoler for ungdom, og en rekke skoler for blinde, døve og stumme.<ref>James T. Myers: Enemies Without Guns: The Catholic Church in The People's Republic of China, New York 1991, s. 38</ref>

Så omfattende var den katolske kirkes institusjonelle nærvær at en opptelling viser at det før krigen var flere kirkelige bygninger i Kina (32&nbsp;930) enn i USA (32&nbsp;091).<ref>''China Missionary Bulletin'', Hongkong, november 1949, s. 104</ref>

I 1946 var det en viss optimisme å spore i Kinas katolske kirke. En situasjonsanalyse som den franske jesuitt F.X. Legrand la frem for kirkeledelsen i 1946, sa at pavens prestisje og moralske innflytelse da var større enn noensinne, og at han var høyt respektert i Kina. De tre katolske universiteter blomstret, og trass i de vanskeligheter de stod overfor i de trange årene etter krigen ville deres fremtid være sikret - og lys. Pater Legrand påviste hvordan den katolske presse utviklet seg; det var aviser i Tianjin, Beibing, Shanghai, Nanjing, Chongqing og Xi'an, med flere planlagt for Kanton eller Hongkong.<ref name="François-Xavier Legrand 1946">François-Xavier Legrand: ''The Intellectual Apostolate in China'', Hongkong: The Catholic Truth Society, 1949 (engelsk oversettelse av kinesisk og fransk rapport fra 1946)</ref>

Men det var ingen naiv optimisme. Det er imidlertid interessant at en gjenopptakelse av borgerkrigen, ennsi med en kommunistisk seier, ikke ble forutsett tidlig 1949. Derimot gav p.&nbsp;Legrand en kritisk analyse av de åndsstrømninger som hadde vunnet frem mange steder:

:''«Man skulle tro at de kristne prinsipper som hadde vært så formative for kristen sivilisasjon også ville opplyse [dagens] kinesiske ledere, og gjennom dem folkemassene. Men dessverre er de læresetninger som man har innlånt fra Europa også iblandet rasjonalisme, materialisme, ateisme, og kommunisme. Det store omslaget som kunne ha bragt Kina nærmere katolisismen har heller trukket landet i motsatt retning. Man kan spørre seg hvordan dette har kunnet skje. De fleste ledere av [de fremherskende bevegelser i Kina] har bare lært om katolisismen fra de bakvaskelser som er blitt rettet mot den.»''<ref name="François-Xavier Legrand 1946"/>