Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Krigene etter krigen ===
[[Fil:No-nb bldsa 6a053.jpg|miniatyr|Syv år gammel jente, utsultet under hungersnøden i Russland {{Byline|[[Fridtjof Nansen]]}}]]
Første verdenskrig anses avsluttet i 1918, men stridighetene den hadde utløst var ikke over, i årene etter døde over 4 millioner i et titalls konflikter knyttet til den. Mens kampene i Vest-Europa stort sett ble avsluttet ved våpenhvilen 11. november, fortsatte stridighetene i øst, fra [[Estland]] og [[Sovjet]] i nord, til Latvia, Litauen, Polen, Ukraina, Tyskland, Østerrike, Ungarn, landene på Balkan, Tyrkia og Midtøsten. Der selve første verdenskrig ble utkjempet med regulære hærer, ble konfliktene som fulgte ofte utkjempet av militser og mange var borgerkriger eller opprør. Den dominerende konflikten var [[den russiske borgerkrigen]], den var usedvanlig hensynsløs og rammet i stor grad sivile. I tillegg ble jødene av mange sett som ansvarlige for revolusjonen, dermed ble over 100 tusen jøder myrdet i [[pogrom]]er i Russland og Ukraina. Krigen og den påfølgende borgerkrigen la også grunnlaget for [[hungersnøden i Russland 1921–1922]], hvor rundt 5 millioner døde. Blant de viktigste årsakene til konfliktene, var revolusjonære stemninger, både i Sovjet og andre land, reaksjoner mot revolusjon, og nye staters problemer med å bli enige om grenser.<ref>Strachan 2014, s. 304-308</ref>

Av europeiske land som kjempet for å definere sine grenser, var Polen særlig utsatt. Etter at landet fikk selvstendighet ved det polske opprøret (desember 1918 – juni 1919), utkjempet landet i årene 1918–1921 fire kriger: [[den polsk-sovjetiske krig]] (februar 1919 til mars 1921), den polsk-tsjekkoslovakiske krigen i januar 1919, den polsk-litauiske krig (1919–1920), og den polsk-ukrainske krigen (november 1918 – juli 1919).<ref>Strachan 2014, s. 313-314</ref> Sørøst i Europa var [[den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922]] den dominerende konflikten. Et nasjonalistisk dominert Hellas forsøkte ved en invasjon av Tyrkia å utvide sitt territorium. Det endte med totalt gresk nederlag og en av de største utvekslingene av befolkninger før andre verdenskrig. Rundt 2 millioner mennesker (om lag 0,9 millioner grekere i Tyrkia og 0,4 millioner muslimer i Hellas) ble tvangsforflyttet til henholdsvis Hellas og Tyrkia.<ref>Strachan 2014, s. 315-316</ref>

At Vest-Europa, bortsett fra Irland, ikke opplevde væpnede konflikter utkjempet av [[paramilitær]]e i årene etter 1918 skyldes ifølge historikeren Robert Gerwarth tre forhold. For det første revolusjonen i Russland, og tilliggende lands reaksjon på forsøkene på å utvide revolusjonen. For det andre ønske om revansj fra de som mente de hadde tapt krigen. For det tredje, utfordringen med å etablere etnisk homogene stater etter språkgrenser.<ref>Prost, s. 661–662, ''The Cambridge History of The First World War'', bind II</ref>