Redigerer Verb (avsnitt)

==== To typer intransitive verb: Ergative verb og uergative verb ====
Noen norske intransitive verb kan ta hjelpeverbet ''være'' i perfektum, mens andre må ta hjelpeverbet ''ha.''
:: Grammatisk: Båten er '''sunket.'''
:: Ugrammatisk: *Jens er '''snorket.'''
Som nevnt ovenfor tillater nynorsk samsvarsbøyning med perfektum partisipper og deres subjekter, men dette er bare mulig med de verbene som kan ta hjelpeverbet ''være''. Hva er det som kjennetegner de intransitive verbene som kan ta ''være'' som hjelpeverb?

Hvis vi ser nærmere på det intransitive verbet ''synke'', ser vi at det er relatert til det transitive verbet ''senke''. Verb som ''brekke'' kan brukes både som transitivt og intransitivt: ''Oddvar brakk staven'' og ''Staven brakk'' er begge mulige norske setninger. Som transitivt verb, har det en AGENT og en THEME rolle, og som intransitivt har det bare THEME. Dette er akkurat som relasjonen mellom ''synke'' (bare THEME) og ''senke'' (AGENT, THEME). ''Brekke'' kan også ta hjelpeverbet ''være'' i perfektum: ''Staven er brukket.'' Vi ser altså at det ene argumentet til de intransitive variantene tilsvarer ''objektet'' til de transitive variantene.

Slike intransitive verb kalles vanligvis for ''ergative verb'' eller også ''uakkussative verb''. Regelen er altså at ''ergative'' verb, det vil si verb som har et argument som tilsvarer ''objektet'' til et relatert verb, kan ta hjelpeverb ''være'' i perfektum.<ref>[http://www.cog.jhu.edu/faculty/burzio/ Burzio, Luigi.] {{Wayback|url=http://www.cog.jhu.edu/faculty/burzio/ |date=20060901230454 }} 1986. 1986: ''Italian Syntax: A Government-Binding Approach.'' Reidel, Dordrecht</ref> Andre intransitive verb kalles gjerne for ''uergative''' verb.

Dette kan brukes til å forklare hvilke intransitive verb som kan brukes som attributive [[adjektiver]] når de er bøyd i perfektum partisipp. Verb som ''brekke'' kan brukes slik, men ikke verb som ''snorke''.
:: Grammatikalsk: en brukket stav
:: Ugrammatikalsk: *en snorket mann
Hvis vi ser på transitive verb, ser vi at de som regel kan brukes som adjektiv. Når de brukes slik, refererer substantivfrasen til det som ellers ville tilsvare ''objektet'' til verbet. For eksempel refererer følgende substantivfrase til en mann som noen har malt, ikke til en mann som har malt noe.
:: en malt mann
Forklaringen på hvorfor ''snorke'' ikke kan brukes som adjektiv i en substantivfrase er altså at dets ene argument ''ikke'' tilsvarer et objekt. Kort sagt, uergative verb kan ikke brukes som attributive adjektiver.

I andre språk kan dette illustreres på andre måter også. For eksempel i italiensk kan visse deler av [[substantivfrase]]r realiseres av pronomenet ''ne'' som omtrent betyr «av dem.» For eksempel betyr følgende setning at "jeg har kjøpt tre av dem.
:: Italiensk: Ne ho comprati tre. Direkte oversatt til norsk: Av-dem jeg-har kjøpt tre.
Vi ser at pronomenet ''ne'' realiseres separat fra tallordet ''tre''. Slik realisering av deler av substantivfraser som ''ne'' er bare mulig hvis den substantivfrasen det er snakk om er ''objekt.'' For eksempel er følgende setning ugrammatisk i Italiensk, fordi «tre av dem» tilsvarer ''subjektet'' i setningen:
:: Ugrammatikalsk: *Tre ne hanno comprato una machina. Direkte oversatt: «tre av-dem har kjøpt en bil»

Språkforskeren Luigi Burzio viste at noen intransitive verb tillater ''ne''-realisering av deler av deres ene argument, mens andre intransitive verb ikke gjør det. For eksempel tillater verbet ''arrivare'' («ankomme») det, men ikke ''telefonare'' («telefonere»).
:: Grammatikalsk: Ne sono arrivati tre. Direkte oversatt: 'Av-dem er ankommet tre' («Tre av dem er ankommet.»)
:: Ugrammatikalsk: *Ne hanno telefonato tre. Direkte oversatt: `Av-dem har ringt tre' («Tre av dem har ringt»)
Det viser seg også at nøyaktig de verbene som tillater slik ''ne''-realisering, også tar hjelpeverbet ''essere'' «være» i italiensk. Intransitive verb som ikke tillater ''ne''realisering, tar hjelpeverbet ''avere'' «ha».

Vi har altså følgende situasjon: Intransitive verb som tar hjelpeverb ''være'' (i norsk og italiensk) har argumenter som tilsvarer objekter av relaterte verb, og som ellers også oppfører seg som om de var objekter (''ne'' realisering). Verb som tar hjelpeverb ''ha'', derimot, har ett argument som ''ikke'' er relatert til, eller på andre måter oppfører seg som, et objekt. Intransitive verb som har objekt-relatrete argumenter kalles altså for '''ergative''' eller '''uakkusative''' verb, mens intransitive verb som ikke har objektaktige argumenter kalles for '''uergative''' verb.<ref>Alexiadou, Artemis, Elena Anagnostopoulou and Martin Everaert (eds.). 2002. ''The unaccusativity puzzle. Oxford: Oxford University Press.''</ref>