Redigerer Ungarn (avsnitt)

===Oppløsningen av kommunistregimet===
[[János Kádár]] gikk etter press av som partileder i mai 1988. I mai 1989 ble grensen mot Østerrike åpnet og i juni 1989 ble [[Imre Nagy]] og andre fra oppstanden i 1956 rehabilitert. Fra august 1989 ble Ungarn fristed for flyktninger fra DDR. Kommunistpartiet la ned seg selv i oktober 1989 og den liberale fløyen dannet Ungarns Sosialistiske Parti. Konstitusjonen ble endret fra folkerepublikk til republikk i oktober 1989.<ref name="DN1990">Verdensmestre i pessimisme. ''Dagens Næringsliv'', 29. mars 1990, s. 34-35.</ref> Ungarn måtte langt på vei bygge opp demokratiske institusjoner fra grunnen etter 40 år kommuniststyre og før det 24 år under Horthys autoritære styre.<ref name="Heinrich" />

Den 16. juni 1989 talte [[Viktor Orbán]] på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av [[Imre Nagy]] og andre nasjonale martyrer fra [[den ungarske oppstanden|oppstanden]] mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2015/10/31/the-regression-of-viktor-orban-hungary-europe/|tittel=The Regression of Viktor Orban|besøksdato=2019-08-15|forfattere=|dato=31. oktober 2015|fornavn=James|etternavn=Traub|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=Orban made his name in Hungary when, as a young lawyer and activist, he spoke at an immense rally in 1989 celebrating the reburial of Imre Nagy, the hero of the country’s 1956 failed uprising against the Soviets who was later executed for treason. Orban thrilled Hungarians by demanding that the Soviet Union withdraw from his country. Several months later, in one of the first signs of the exhaustion of the empire, the Soviets did just that. Hungary had one of the smoothest and least painful transitions to democracy in Eastern Europe. If the country had a single iconic moment of liberation, it was Orban who delivered it.}}</ref> 

Ungarn ble medlem av NATO i 1999 sammen med Tsjekkia og Polen.<ref>{{Kilde avis|tittel=EXPANDING ALLIANCE: THE OVERVIEW; Poland, Hungary and the Czechs Join NATO|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/1999/03/13/world/expanding-alliance-the-overview-poland-hungary-and-the-czechs-join-nato.html|etternavn=|fornavn=|dato=13. mars 1999|side=|sitat=}}</ref> 

I 2011 ble ny grunnlov vedtatt, som trådte i kraft 1. januar 2012. Grunnlovsendringene var omstridte, og innebar blant annet at landet endret navn fra Republikken Ungarn til Ungarn.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/01/02/kultur/debatt/kronikk/utenriks/ungarn/19632143/| Republikken Ungarn til kun Ungarn]</ref>

Orbán har dominert ungarsk politikk siden 2010 og ''[[The Economist]]'', et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge ''the Economist'' har dette blant skjedd ved at de tre [[statsmaktene]] (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Viktor Orban hollowed out Hungary’s democracy|url=https://www.economist.com/briefing/2019/08/29/how-viktor-orban-hollowed-out-hungarys-democracy|avis=The Economist|dato=2019-08-29|besøksdato=2019-08-31|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Viktor Orban, the prime minister of Hungary, has other ideas. In the place of such strife, he and his colleagues in Fidesz, the governing party, have over the past nine years sought to align the executive, legislative and judicial powers of the state. Those branches now buttress each other and Fidesz—sometimes unobtrusively, sometimes blatantly. Mr Orban refers to the result of these efforts as the “system of national co-operation”. He used to speak more openly of an “illiberal democracy”.}}</ref>