Redigerer Tunnelbane (avsnitt)

===Begrenset suksess i USA===
Også storbyer i USA har siden 1970-årene åpnet nye metrosystemer og utvidet flere av de gamle – etter et halvt hundreårs ensidig satsing på biler og veiier, også i byene. Hittil har suksessen vært svært begrenset i forhold til fremgangen i europeiske og asiatiske byer. Alt i 1971 bemerket både veidirektøren Francsus Turner og byplanleggeren Kenneth R. Schneider<ref>Kenneth R. Schneider 1971: Autokind vs. Mankind; norsk utgave Bilen mot mennesket, Grøndahl, ISBN 82 504 0005 4, s. 35f</ref>at skinnegående kollektivtransport vanskelig kunne tilpasses et utflytende, bilbasert utbyggingsmønster («urban sprawl»). Banene ble betraktet som et kompromiss mellom en lokal T-bane og en rask ekspressmetro eller det som i Europa kalles S-bane. Tilstrømningen av passasjerer har da også vært svært beskjeden sammenlignet med Asia og Europa. Mest bruk av de nye er Washington Metro, hvor de første linjene ble åpnet i 1976. Den innehar (2023) 94. plass på verdensstatistikken, hvor San Francisco-områdets berømte BART er nr. 150. I tredje kvartal 2024 hadde Washington Metro 450&nbsp;600 påstigninger som gjennomsnitt på hverdager. Til sammenligning hadde Münchens U-Bahn tre ganger så mange; til dette hadde S-banen 840&nbsp;000–950&nbsp;000 påstigninger på en hverdag. Og alt dette i en by med halvparten så mange innbyggere som Washington.
<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp; USAs nye metrosystemer støtter seg tungt på [[innfartsparkering]]. Alt i [[2005]] hadde BART 47&nbsp;000 parkeringsplasser ved stasjonene<ref>https://www.vta.org/sites/default/files/2021-02/Chapter%2005%20-%20BART%20Core%20System%20Parking%20Analysis.pdf</ref>