Redigerer Tsjekkia (avsnitt)

=== Kommunisttiden ===
Etter andre verdenskrig ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet innenfor grensene før Münchenavtalen, men måtte avstå Ruthenia til Sovjetunionen.<ref name="verdensland" />{{rp|58}} Etter krigen nærmet Tsjekkoslovakia seg [[Sovjetunionen]] utenrikspolitisk som følge av [[Frankrike]]s og [[Storbritannia]]s unnfallenhet overfor [[Tyskland]] under Sudetenkrisen.{{tr}} Ved parlamentsvalget våren 1946 fikk kommunistene 38 prosent av stemmene, og sammen med demokratene tok de halvparten av mandatene. Kommunistenes leder, [[Klement Gottwald]], ble statsminister.
[[Fil:Klement-Gottwald-01210627.jpg|thumb|[[Klement Gottwald]] {{byline|''[[Svenska Dagbladet]]'', 1946}}]]
I februar 1948 tok kommunistpartiet over makten i landet gjennom et statskupp støttet av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur. Utenriksminister [[Jan Masaryk]] ble funnet under et vindu i mars 1948, offisielt selvmord, men trolig drap (''den tredje defenestrasjonen''). [[Edvard Beneš]] ble presset til å trekke seg som president i juni 1948.<ref name="verdensland" />{{rp|58}} Gjennom en ny forfatning den 9. juni 1948 ble Tsjekkoslovakia utropt til «folkedemokrati» med to likeverdige nasjoner, tsjekkere og slovaker. Slovakia fikk et eget lovgivende nasjonalråd.<ref name="aschehougs" />{{rp|317}} Det kommunistiske partiet fikk «en ledende rolle», hvilket betydde at demokratiske valg ble avskaffet og økonomien ble sentralstyrt.<ref name="aschehougs" />{{rp|317}} Gottwald styrte landet med jernhånd, hvor han internerte omkring {{formatnum:130000}} mennesker og drepte over 300 gjennom henrettelser eller i fengsler og leire.{{tr}} [[Rudolf Slánský]] og ti andre fremtredende partifunksjonærer ble henrettet etter oppdiktede anklager.<ref name="verdensland" />{{rp|58}}

Etter Gottwalds død i 1953 fortsatte det kommunistiske diktaturet. Som i de andre østeuropeiske land på den tiden hadde partiet kontroll over det offentlige liv: Partiet hadde regjeringsmakten, styrte økonomien, styrte utdanningssektoren og massemediene, sensurerte litteraturen, og fordelte jobber og privilegier. De viktigste stillingene ble tildelt personer som hadde gjort seg fortjente gjennom lojalitet til partiets linje.<ref name="verdensland" />

På begynnelsen av 1960-årene hadde Tsjekkoslovakias økonomi stagnert og den industrielle veksten var en av Europas laveste.{{tr}} I kommunistpartiet vokste det frem kritikk mot den økonomiske sentralstyringen. Førstesekretær [[Antonín Novotný]] og hans tilhengere ble utfordret høsten 1967 av den slovakiske partisekretæren [[Alexander Dubček]]. Dubček, som hadde vokst opp i Sovjetunionen, utmanøvrerte Novotný og ble ny førstesekretær den 5. januar 1968. [[Ludvík Svoboda]] (som hadde blitt drevet ut tidlig i 1950-årene) erstattet [[Antonín Novotný]] som president.<ref name="verdensland" />

I løpet av våren 1968 begynte Dubček å reformere det kommunistiske diktaturregimet i den såkalte [[Prahavåren]], pressesensuren ble avskaffet og det ble mulig å kritisere forholdene i nabolandene. Dubček snakket om «sosialisme med et menneskelig ansikt». Det ble forsamlings- og talefrihet, bedriftene skulle i større grad få styre seg selv, og grunnloven skulle etter planen revideres. Natten mellom 20. og 21. august 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av styrker fra Polen, Ungarn, Bulgaria og Sovjetunionen.<ref name="verdensland" /> Dubček ble arrestert og de utenlandske troppene ble møtt av passiv motstand. Dubček ble tvunget til å gå av den 17. april 1969 og ble erstattet av [[Gustáv Husák]]. En stor del av de som hadde støttet Praha-våren mistet partimedlemskapet og mistet sine stillinger, flere tusen lærere, advokater, journalister og andre mistet jobbene sine og måtte nøye seg med ufaglært, manuelt arbeid som fyrbøtere eller vaskehjelper. I oktober 1969 ble grunnloven endret slik at Tsjekkoslovakia ble en to-nasjonal forbundsstat der tsjekkere og slovaker skulle dele makten likeverdig med hvert sitt nasjonalråd og en felles nasjonalforsamling. Nasjonalforsamlingens lavere kammer (''folkets hus'') var sammensatt av ⅔ tsjekkere og ⅓ slovaker, mens det høyere kammeret (''nasjonenes hus'') hadde like mange representanter av hver. Et investeringsprogram ble iverksatt for å bringe Slovakia opp på samme økonomiske nivå som de tsjekkiske områdene. De tsjekkiske områdene sto i 1980-årene fortsatt for 80&nbsp;% av industriproduksjonen i Tsjekkoslovakia.<ref name="verdensland" />{{rp|106-107}} På begynnelsen av [[1970-årene]] ble hele samfunnet rensket for reformister. All form for opposisjon og motstand ble slått ned. Gjennom en forbedret økonomisk utvikling håpet man at motstanden skulle forsvinne, industriarbeidere fikk økt lønn, men oljekrisen i 1973 gjorde at de økonomiske problemene var åpenbare.

I 1977 ble [[Charta 77]] grunnlagt og [[Václav Havel]], [[Jan Patočka]] og [[Jiří Hájek]] ble valgt til talsmenn. Charta 77 strebet etter et samfunn hvor sivile lover og menneskerettigheter ble respektert. Det hemmelige politiet overvåket medlemmene, og Havel ble arrestert noen dager senere. Myndighetene trakasserte medlemmene, og mellom 1977 og 1980 ble 61 av Charta 77s medlemmer dømt til fengsel.

På slutten av [[1980-årene]] begynte generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet Mikhail Gorbatsjov å vise interesse for reformer da det snart ble klart at den gamle politikken var over. Inspirert av dette og av [[Solidaritet]] i [[Polen]] begynte demonstrasjoner mot kommuniststyret i 1988, som fortsatte med økt styrke i 1989. Den såkalte [[fløyelsrevolusjonen]] begynte den 16. november med en fredelig studentdemonstrasjon i Bratislava. Dagen etter ble en annen fredelig studentdemonstrasjon i Praha slått hardt ned av politiet. Demonstrasjonene økte i antall og omfang sammen med en totimers generalstreik den [[27. november]]. Den 20. november var antallet demonstranter steget til anslagsvis {{formatnum:500000}}. Dette presset, sammen med presset fra andre kommunistiske styrers fall rundt omkring i Europa, førte til at det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet avskaffet artikkel 4 i forfatningen den 29. november, og kommunistpartiets maktmonopol ble fjernet. I desember ble en samlingsregjering med representanter fra opposisjonen og allmenne valg ble utlyst. Den [[29. desember]] [[1989]] ble Václav Havel valgt til president.