Redigerer Troja (avsnitt)

== Hettittiske bevis ==
Den [[sveits]]iske forskeren Emil Forrer hevdet i 1920-årene at stedsnavn som ble funnet i [[hettittisk språk|hettittiske]] tekster, ''Wilusa'' og ''Taruisa'', burde identifiseres med henholdsvis Ilium og Troja. Han bemerket videre at navnet ''Alaksandus'', konge av Wilusa, som ble nevnt i en av de hettittiske tekstene, er ganske likt navnet til prins ''Alexandros'' eller ''Paris'' av Troja.

Den hettittiske kong [[Mursili II]] skrev i ca. 1320 f.Kr. et brev til kongen av ''Ahhiyawa'', behandlet ham som en likeverdig og impliserte at [[Milet]] (''Millawanda'') var kontrollert av ''Ahhiyawa''. Han henviste også til en tidligere «''Wilusa''-episode» som involverte fiendtligheter fra ''Ahhiyawa''s side. Dette folket har blitt identifisert med homeriske grekere ([[akhaiere]]).

Disse identifikasjonene ble forkastet av mange forskere som usannsynlige eller i det minst ubeviselige. Trevor Bryce kjempet for dem i 1998 i sin bok ''The Kingdom of the Hittites,'' der han viste til en del av det såkalte [[Manapa-Tarhunda-brevet]]. Det henviser til kongedømmet Wilusa som bortenfor landet til elven ''Seha'' (kjent i den klassiske tid som [[Kaikos]]) og nær landet til ''Lazpa'' ([[Lesbos]]).

Nylige bevis legger ytterligere til teorien om at Wilusa er identisk med det arkeologiske Troja. Hettittiske tekster nevner en vanntunnel ved Wilusa, og en vanntunnel utgravd av Korfmann som tidligere ble antatt å være romersk, er blitt datert til rundt 26. århundre f.Kr.

At Wilusa ble identifisert som det arkeologiske Troja, og at akhaierne som ''ahhiyawa'' forblir kontroversielt, Ikke minst fordi ahhiyawa var [[omskjæring|omskårne]], og det var ingen praksis blant akhaierne.<ref>C.S Kirk: ''Homer and the epic'' (s. 55)</ref>