Redigerer Tjøme (avsnitt)

== Kultur ==

=== Navnet Tjøme ===
Navnet ''Tjøme'' uttales ''Kjømme'' slik det også er skrevet på enkelte eldre dokumenter, bl.a. i det engelske sjøkartatlaset [[The English Pilot]] fra 1780. Vokalen "''ø''" i ''Tjøme'' uttales kort. ''Tjømø'' var lenge den offisielle stavemåte; denne formen oppsto i unionstiden med Danmark. I fornorskingsprosessen på begynnelsen av 1900-tallet ble det diskutert hvordan kommunenavnet burde bokstaveres. Språkforskere hadde da klarlagt at øynavnet antakelig stammet fra det norrøne ''Tjúma'' som kan være avledet fra «taumr», det vil si tau, og henger kanskje sammen med øyas langstrakte form. Formen ''Tjøme'' ble valgt selv om den ikke var helt i overensstemmelse med lokal uttale.<ref>[[Lorens Berg]]: ''Tjømø – en bygdebok''. Kristiania 1920. s. 279</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Hvasser og Tjøme | isbn = 8299487501 | utgivelsessted = Hvasser | forlag = Sports Enterprises | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022803022 | side =30 }}</ref>

En person fra Tjøme omtales som en ''tjømling''.

=== Kirkebygg og monumenter ===
[[Fil:Tjøme kirke.JPG|thumb|[[Tjøme kirke]] er fra [[1866]].]]
[[Fil:Minne om falne fra Tjome i 2.verdenskrig.JPG|thumb|Minne om falne fra Tjøme i 2. verdenskrig ved Tjøme kirke. Minnesmerket bekranses hver 17. mai.]]
I Tjøme sentrum ligger [[Tjøme kirke]], en steinkirke av [[larvikitt]] fra [[1867]]. Deler av inventaret er fra en eldre middelaldersk kirke som ble revet, middelaldersk [[krusifiks]], [[barokken|barokk]] [[altertavle]] og [[prekestol]]. På Hvasser ligger den vesle [[Hvasser kirke]] fra [[1902]]. 100 meter øst for Rød gård står [[Finn-Henrik Bodvin]]s eiketre-monument over Tjøme-dikteren [[Alf Larsen]], reist i [[1985]] og inspirert av Larsens dikt om øyas eikeskog som ikke lenger fins. Ikke langt fra vippefyret på Verdens Ende sees den omstridte skulpturen ''Sjømannshustruen'' fra [[2004]] av [[Nina Nesje]], og i [[Sandøsund]] står [[Ståle Kalvik]]s ''Brottet'' fra [[2005]]. Av andre monumenter kan nevnes [[bautastein|bautaen]] ved Tjøme kirke over øyas falne under [[andre verdenskrig|krigen]] og ordførerbystene ved bruene over Vrengen og Røssesund.

=== Bygdebokarbeid ===
I 1920 fikk Tjøme kommune sin bygdebok. Den er skrevet og redigert av landets pioner på [[lokalhistorie]], [[Lorens Berg]]. Tittelen er ''Tjømø – en bygdebok''. Boka var del av en serie bygdebøker for Vestfold-bygdene. Tjømeboka er såkalt emnedelt, med separate artikler om geologi og landformer, [[botanikk]], [[byggeskikk]], sjøfarts- og kirkehistorie, samt en omfattende gårds- og slektshistorie. De enkelte kapitler er skrevet av anerkjente forfattere på sine fagfelt: bl.a. arkeologen [[A. W. Brøgger]], geologen [[Jakob Schetelig]], botanikeren [[Rolf Nordhagen (botaniker)|Rolf Nordhagen]] og kunsthistorikeren [[Anders Bugge]].<ref>[[Lorens Berg]]: ''Tjømø – en bygdebok''. Kristiania 1920.</ref>

=== Tusenårssted ===
[[Fil:Tjøme tusenårssted.JPG|thumb|Tjømes tusenårssted på [[Verdens Ende]] fotografert under en friluftsgudstjeneste i august 2006.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Tjøme kommunes [[tusenårssted]] er en enkel, sirkelformet plass på [[Verdens ende]], et sted med historisk forankring og et av fylkets mest populære turområder.

Selve plassen er formet som en sirkel, belagt med steinheller og innringet av bjelker i heltre som er forankret i steinblokker og fungerer som benker. Naturen rundt er beholdt med en forsiktig forskjønning, stien fra parkeringsplassen er opparbeidet til «et naturlig sted for utforskning, lek og opplevelse», og plassen er blitt «en ny arena for kunst, kultur og folkelige arrangementer». Planene for tusenårstedet ble utarbeidet av [[sivilagronom]] [[Marianne Leisner]] og omfattet også å meisle inn korte, poetiske tekster på steinhellene som moderne [[helleristning]]er og uttrykk for «respekt for fortiden og tro på fremtiden».

=== Gamle Ormelet ===
Av andre kultursteder på sommerøya må nevnes [[Gamle Ormelet]], også kalt Tjøme kunst- og kultursenter. Det er et populært [[galleri]] og konsertsted som holder åpent i [[sommer]]månedene for tilreisende, hyttefolk og fastboende. Gamle Ormelet åpnet i [[1991]], men helt siden [[1923]] har det vært pensjonat, og seinere danselokale, på stedet. Eier og leder er [[Dorte Endresen]].

=== Tjøme-sangen ===
Dikteren og tjømlingen [[Alf Larsen]] har skrevet «Tjømø-sangen». Melodien er av [[Åge Myklegård]], domorganist i Tønsberg.