Redigerer Tiberius (avsnitt)

== Ettermæle ==
=== Historiografi ===
[[Fil:TiberiusLouvre.jpg|thumb|En byste av Tiberius, [[Louvre]].]]
[[Fil:Statua di tiberio da priverno, post 37 dc..JPG|thumb|Statue av Tiberius fra [[Priverno]], gjort kort tid etter 37 e.Kr., nå i Museo Chiaramonti i [[Vatikanmuseene]].]]
Hadde Tiberius død før 23 e.Kr. kunne han ha blitt hyllet som en eksemplarisk hersker.<ref name="Tacitus_6"> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#6 ''Annals'' IV.6]</ref> Til tross for den overveldende negative karakteriseringen som ble gitt av romerske historikere, etterlot Tiberius den keiserlige skattekiste på nær 3 milliarder sestere ved sin død.<ref name="DioCassius_LIX"/><ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Caligula*.html#37 Life of Caligula 37]</ref> Framfor å kaste seg på kostbare erobringskriger, valgte han heller å forsterke det eksisterende riket ved å bygge opp ytterligere militære baser, benytte seg av diplomati foruten militære trusler, og generelt avsto fra å la seg bli dratt inn småstridigheter til konkurrerende tyranner ved grensene.<ref name="Suetonius_37"/>

Resultatet var et sterkere, mer samlet rike. Av de forfattere hvis tekster har overlevd, kun fire har beskrevet styret til Tiberius i betydelig detaljer: [[Tacitus]], [[Sveton|Suetonius]], [[Dio Cassius]] og [[Velleius Paterculus]]. Det finnes også fragmentariske bevis fra [[Plinius den eldre]], [[Strabon]], og [[Seneca den eldre]]. Tiberius skrev selv en selvbiografi som Suetonius betegnet som «kort og skisseaktig», men ingenting er bevart av denne boken.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#61 Life of Tiberius 61]</ref>

=== Tacitus ===
Den mest detaljerte redegjørelse fra denne perioden er gitt av Tacitus, hvis Annaler dedikerte de første seks bøker (skriftrulle) til Tiberius’ styre. Tacitus var en romersk senator, født under styret til Nero i 56 e.Kr., og konsul suffect i 97 e.Kr. Hans tekster er i stor grad basert på ''acta senatus'' (''minutes'', protokoller fra senatets sesjoner), og [[Acta Diurna|''acta diurna populi Romani'']] (samling av handlingene til regjeringen og nyheter fra hoffet og hovedstaden), foruten talene til Tiberius selv, og historier fra samtidige som [[Cluvius Rufus]], [[Fabius Rusticus]] og [[Plinius den eldre]] (alle disse er i seg selv gått tapt).<ref name="Tacitus_6"/>

Tacitus’ fortelling framhevet både politiske og [[psykologi]]ske motiver. Karakteriseringen av Tiberius gjennom de første seks bøkene er i stor grad negativ, og blir gradvis verre etter hvert som hans styre forverres, og identifiserte et klart vendepunkt med dødsfallet til hans sønn [[Drusus Julius Cæsar|Drusus]] i 23 e.Kr.<ref name="Tacitus_6"/>

Styret til det [[julo-claudiske dynasti]] er generelt beskrevet som urettferdig og «kriminelt» av Tacitus.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#6 ''Annals'', I.6]</ref> Selv ved begynnelsen av hans styre synes han å beskrive mange av Tiberius’ «dyder som bare hykleri».<ref name="Tacitus_50-51"/> Et annet betydelig og gjentagende temaer er opptatthet av balansen mellom senatet og keiserne, korrupsjon, og det voksende tyranni blant herskerklassene i Roma. En betydelig del av hans redegjørelse om Tiberius er således opptatt av rettssaker for forræderi og forfølgelser som følge av gjenopptagelse av Augustus’ lov ''maiestas''.<ref> Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#72 I.72], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#74 I.74], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#27 II.27–32], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#49 III.49–51], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#66 III.66–69]</ref> Tacitus’ egen mening om Tiberius er godt illustrert av hans konklusjon i bok seks:

{{sitat|Hans karakter hadde også sin særskilte perioder. Den var en strålende tid i hans liv og omdømme mens han under Augustus var en privat borger eller hadde høye posisjoner; en tid med reservert og listig antagelse av dyd, så lenge som Germanicus og Drusus fortsatt levde. Igjen, mens hans mor levde var han en sammensetning av godt og ondt; han var beryktet for sin grusomhet, skjønt han tilslørte sine utsvevelser, mens han elsket eller fryktet Sejanus. Til sist kastet han seg inn i enhver ondskap og vanære da frykt og skam ikke lenger var en hindring, han ganske enkelt føyet seg etter sin egne tilbøyeligheter.<ref name="Tacitus_50-51"/>}}

=== Suetonius Tranquillus ===
[[Sveton|Gaius Suetonius Tranquillus]] tilhørte [[Ridder (romersk)|lavadelen]] (''equites'') som hadde administrative posisjoner under styrene til [[Trajan]] og [[Hadrian]]. Hans verk ''De vita Caesarum'' (De tolv cæsarer), skrevet 121 e.Kr., har biografiene til tolv keisere fra [[Julius Cæsar]] til [[Domitian]]s død i 96 e.Kr. Som Tacitus støttet han seg på de keiserlige arkivene, foruten også til historiene til [[Aufidius Bassus]], [[Cluvius Rufus]], [[Fabius Rusticus]] og Augustus' egne brev.<ref name="Suetonius_43-44-45"/>

Hans redegjørelser er langt mer preget av sensasjoner og anekdoter enn hans samtidige. De mest berømte seksjonene av hans biografi over Tiberius dveler ved de tallrike påståtte utsvevelser som keiseren henga seg til mens han oppholdt seg på Capri.<ref name="Suetonius_43-44-45"/> Uansett reserverer Suetonius også ros for Tiberius' handlinger i løpet av hans første år som keiser og framhever ham for hans beskjedenhet.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#26 Life of Tiberius 26–32]</ref>

=== Velleius Paterculus ===
En av de få bevarte kilder som er samtidig med Tiberius’ styre kommer fra [[Velleius Paterculus]], som tjenestegjorde under Tiberius i åtte år, fra 4 e.Kr., i [[Germania]] og [[Pannonia]] som ''prefekt'' for kavaleriet og ''legatus''. Paterculus’ ''Kompendium av romersk historie'' strekker seg over en periode fra [[Troja]]s fall og fram til [[Livia]]s død i 29 e.Kr. I omtalen av keiseren er forfatteren overdådig med lovprisning på både keiseren<ref> Velleius Paterculus, Roman History II.94 SJEKK</ref><ref> Velleius Paterculus: ''Roman History'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#103 II.103–105], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#129 II.129–130]</ref> og Sejanus.<ref> Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#127 II.127–128]</ref> Hvor mye denne rosen var ekte beundring eller forsiktig servilitet er et åpent spørsmål, men det har vært antatt at Paterculus var en av de som ble henrettet i 31 e.Kr. som en venn av Sejanus.<ref> Syme, Ronald (1956): «Seianus on the Aventine» i: ''Hermes''. Franz Steiner Verlag. 84 (3): 257–266. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4474933 4474933].</ref>

=== Evangeliene, jøder og kristne ===
[[Fil:Emperor Tiberius Denarius - Tribute Penny.jpg|thumb|Skattedinaren som er omtalt i den kristne Bibelen er antatt å være en [[denarius]] med avbildning av keiser Tiberius.<ref name="Nettebibelen"> Nettebibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=YmBo4edP7WIz7Y/NDJcwVe0dVlR8ACZc2k2d2zl3XKD0PQj8cSPG+RkpgZKuII3t ''Evangeliet etter Markus'' 12:14]</ref>]]

Evangeliene nevner at under Tiberius’ styre prekte [[Jesus]] fra [[Nasaret]] og ble henrettet under autoriteten til [[Pontius Pilatius]], den romerske guvernøren av den romerske provinsen Judæa i dagens [[Israel]]. I [[Bibelen]] er Tiberius nevnt ved navn kun en gang, i ''[[evangeliet etter Lukas]]'',<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0JhDdjIwhTv+34/WrQt0ZlOABjy8NGF8ccVRcfpxVwJt ''Evangeliet etter Lukas'' 3:1]</ref> hvor det står at [[Johannes Døperen]] «i keiser Tiberius' femtende regjeringsår» reiste rundt i landene rundt [[Jordan (elv)|Jordanelven]]. Mange referanser til «keiseren» uten andre spesifikasjoner synes å referere til Tiberius, som ved den omtalte dinaren som Jesus etter å ha henvist til bildet av keiseren på den, at man skulle gi keiseren det som var keiserens, og til Gud det som var Guds,<ref name="Nettebibelen"/> er antatt å være en [[denarius]] i sølv preget av Tiberius.<ref> Smith, William (1896): ''The Old Testament History: From The Creation To The Return Of The Jews From Captivity''. Kessinger Publishing, LLC (22. mai 2010). ISBN 1-162-09864-3, s. 704.</ref><ref> ''The Numismatist, Volume 29'', American Numismatic Association (3. april 2010). ISBN 978-1-148-52633-1, s. 536</ref><ref> Hobson, Burton (1972): ''Coins and coin collecting'', Dover Publications, ISBN 0-486-22763-4, s. 28</ref>

I løpet av Tiberius’ styre hadde [[Jøder|jødene]] blitt framtredende i Roma, og jøder og ikke-jødiske tilhengere av [[Jesus]] begynte å misjonere romerske borgere, og skapte harme hos enkelte.<ref name="Jossa"> Jossa, Giorgio (2006): [https://books.google.com/?id=ZlBXVPnGxVkC&printsec=frontcover&dq=Jews+or+Christians#v=onepage&q=Jews%20or%20Christians%3F&f=false ''Jews or Christians''], ISBN 3-16-149192-0, s. 123–126</ref> I 19 e.Kr. beordret Tiberius at jøder som var i militær alder skulle innrulleres i den romerske hæren. Keiseren forviste andre jøder fra Roma og truet med å gjøre dem til [[slave]]r på livstid hvis de ikke forlot byen.<ref name="Jossa"/>

Det er faglig debatt blant historikere om [[kristendom]]men skilte seg fra [[jødedom]]men. De fleste forskere mener at romerne skillet mellom jøder og kristne begynte rundt 70 e.Kr.<ref name="Jossa"/> Tiberius vurderte antagelig kristne som en jødisk sekt framfor en egen, adskilt tro.<ref name="Jossa"/>

=== Arkeologi ===
[[File:RomaPalatinoClivusVictoriaeDomusTiberiana.JPG|thumb|Ruinene av Domus Tiberiana, Tiberius' palass i Roma.]]
Palasset til Tiberius i Roma var lokalisert på [[Palatinerhøyden]], som var det tradisjonelle stedet for Romas herskere (stedsnavnet har faktisk gitt opphav til ordet «[[palass]]»),<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=palatine&allowed_in_frame=0 «palatine (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> og [[Ruiner|ruinene]] kan fortsatt bli sett i dag. Det var ingen betydelige byggearbeider som ble gjort i Roma under hans styre, unntatt et tempel dedikert til Augustus og restaureringen av det store teateret til [[Pompeius]],<ref> Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#45 IV.45], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#72 III.72]</ref><ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#47 Life of Tiberius 47]</ref> men begge var fortsatt ikke ferdigstilt før inn på styret til [[Caligula]].<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Caligula*.html#21 Life of Caligula 21]</ref> I tillegg er levningene av Tiberius’ villa ved [[Sperlonga]] bevart, og som også har en ''grotto'', en stor [[grotte]] hvor de viktige Sperlonga-skulpturene ble funnet i fragmenter. Det samme gjelder [[Villa Jovis]] på [[Capri]]. Tacitus hevdet at Villa Jovis var en av hele tolv villaer på øya og den største av dem.<ref name="Tacitus_67"/>

Tiberius nektet å bli dyrket som en levende gud, og ga kun tillatelse for ett tempel som ble bygget til hans ære, det skjedde i [[Smyrna]] i østlige Anatolia.<ref> Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#37 IV.37–38], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#55 IV.55–56]</ref> Byen [[Tiberias]] i dagens [[Israel]] på den vestlige bredden av [[Genesaretsjøen]] ble oppkalt i Tiberius’ ære av [[Herodes Antipas]].<ref> [[Josefus]]: ''Ioudaike archaiologia'' (''Jødisk forhistorie'') [https://en.wikisource.org/wiki/The_Antiquities_of_the_Jews/Book_XVIII#Chapter_2 XVIII.2.3]</ref>