Redigerer Thutmose III (avsnitt)

==== Karnak ====
Thutmose besluttet å gi langt mer oppmerksomhet til [[Karnak]] enn noe annet sted. I Iput-isut, tempelet i sentrum av stedet, ombygget hans søylehallet til sin bestefar Thutmose I, tok fra hverandre det røde kapellet til Hatshepsut, bygget den fjerde [[pylon]], og en helligdom for Amons hellige [[Bark (skip)|bark]] i dets sted, og bygde et forkammer foran det hvor taket ble støttet av hans heraldiske søyler.<ref name="Lipinska_402"/><ref>O'Connor, David & Cline, Eric H. (2006): [https://books.google.no/books?id=eqHKDKo3cVsC&pg=PA199&dq=Thutmose+III+heraldic+pillars&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj5vtbAmZvdAhVihaYKHXbsB9YQ6AEIMDAB#v=onepage&q=Thutmose%20III%20heraldic%20pillars&f=false ''Thutmose III: A New Biography''], s. 199</ref> Han bygget [[temenos]]vegg rundt det sentrale kapellet som inneholdt mindre kapeller, sammen med verksteder og lagerrom.<ref name="Lipinska_402"/> Øst for hovedhelligdommen bygget han en jubileumshall for å feire sin [[sedfestival]]. Hovedhallen var bygget som en basilika med rekker av søyler som støttet taket på hver side av midtgangen. De to sentrale rekken var høyere enn de andre for skape vinduer hvor taket var delt.<ref name="Lipinska_402"/> To av de mindre rommene i tempelet inneholdt relieffer som viste fram undersøkelsen av planter og dyr i Kanaan som ble utført på hans tredje kampanje.<ref>Grimal (1988), s. 302.</ref>

Øst for Iput-Isut reiste han et annet tempel dedikert [[Aton]] og hvor han ble avbildet mens han mottok guddommens støtte.<ref name="Grimal_303"> Grimal (1988), s. 303.</ref> Det var på innsiden av dette tempelet at Thutmose planla å reise sitt ''tekhen waty'', eller «unike obelisk».<ref name="Grimal_303"/> Denne var formgitt til å stå alene framfor som den ene delen av et par, og er den høyeste [[obelisk]] noen gang som har blitt vellykket hogd ut. Den ble imidlertid ikke reist av denne farao, men av [[Thutmose IV]] 35 år senere.<ref> Breasted (1906), s. 330.</ref> Senere ble den tatt og fraktet til Roma av keiser [[Konstantius II]] og er nå kjent som [[Lateranobelisken]]. I 390 e.Kr. fikk den kristne keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] tatt en obelisk fra tempelet i Karnak og fraktet den til [[Østromerriket]]s hovedstad [[Konstantinopel]] hvor den ble reist på nytt på byens [[At Meydani|Hippodrom]]. Den er nå kjent som [[Theodosius’ obelisk]]. Således er to obelisker fra Thutmoses tempel i Karnak tatt og står i hver av de historiske hovedstedene til Romerriket.

Thutmose satte også i gang byggeprosjekter sør for hovedtempelet mellom helligdommen til Amon og tempelet til [[Mut]].<ref name="Grimal_303"/> Umiddelbart sør for hovedtempelet bygde han sjuende [[pylon]] ved nord-sør-veien som hadde ankomst til tempelet mellom fjerde og femte pyloner. Det ble bygget for bruk under hans jubileum og ble dekorert med scener og inskripsjoner om hans beseirete fiender. Han plasserte kongelige kjempestatuer på begge sider av pylonen og plasserte ytterligere to obelisker på sørsiden foran inngangsporten.<ref name="Grimal_303"/> Sokkelen til den østlige obelisken står fortsatt, men den vestlige obelisken ble transport til hippodromen i [[Konstantinopel]], som nevnt over.<ref name="Grimal_303"/> Lengre sør langs veien ferdigstilte han den åttende pylon, som Hatshepsut allerede hadde påbegynt.<ref name="Lipinska_402"/> Øst for veien fikk han gravd opp og dannet en hellig innsjø på rundt 76 ganger 122 meter, og plasserte en annen barkhelligdom i [[alabast]] i nærheten.<ref name="Lipinska_402"/> Han beordret de kongelige kunstnere til avbilde hans omfattende samlinger av [[fauna]] og [[flora]] i hans [[Den botaniske hage til Thutmose III|botaniske hage]]. Her ble den guddommelige skapelses- og fornyelseskraften bekreftes magisk og kultisk i forbindelse med den kongelige skapelsesgarantien, og som framgår i de mange framstillingene av flora og fauna.<ref> Schulz (2007), s. 158</ref>