Redigerer Thorbjørn Egner (avsnitt)

=== Illustrasjoner og bøker for voksne ===
{{Sitat|Det er deilig å komme til et sted hvor husene så hjertelig deler tegnerens forakt for de rette linjer. Her lener låven seg utover bakken, og stabburet bøyer seg mot en i venlig gjestfrihet|Egners åpningssetninger i ''Gamle hus i Vågå''|right}}
{{Dobbeltbilde|right|Egner Vågå kirke.jpg|150|Ner-Mo in Rauland.jpg|150|[[Vågå kirke]] fra ''Gamle hus i Vågå''|Stabburene på Ner-Mo, fra ''Gamle hus i Rauland''}} 
I 1940-årene, etter at han hadde han sluttet i reklamebyrået, arbeidet han i flere år som grafiker, tegner og forfatter på heltid. Dette var i en periode da karrieren som barnebokkunstner bare var en av flere muligheter for ham. Han laget to kulturhistoriske reise- og reportasjebøker fra [[Vågå]] og [[Rauland]] som er gjennomillustrert med hans egne tegninger, og en produksjon på 33 flerfargede tresnitt og noen få ensfargede tresnitt. De fleste tresnittene er laget som illustrasjon til tekster som ble utgitt i bokform i «privattrykk», dvs små opplag og med originaltresnitt klebet inn i boken. Alle disse illustrasjonsarbeidene ble utført og publisert mellom 1942 og 1947, og Egner ble i samtiden regnet som en del av retningen omtalt som [[den norske fargetresnittskolen]].<ref name="SH">Helliesen, 2012</ref><ref name="CD">[[Chrix Dahl]]. «Tegneren og grafikeren». I: ''En bok om Thorbjørn Egner'', 1972</ref>

;Vågå og Rauland
Egner besøkte [[Vågå]] i [[Gudbrandsdalen]] somrene 1938 og 1942, og utga i 1943 boken ''Gamle hus i Vågå''.<ref>gd.no [http://www.gd.no/kultur/boeker/article4473119.ece «Med Egner på tur»], 21. juli 2009</ref> Han besøkte [[Rauland]] i [[Telemark]] somrene 1940 og 1944, den siste gangen sammen med familien, og utga i 1945 boken ''Gamle hus i Rauland''.<ref>Begge bøkene ble utgitt på vennen ''Birger Halvorsens bokhandels forlag'', og begge er gjenutgitt flere ganger.</ref> Bøkene har blitt beskrevet som «Ikke bare vanlige folkelivsskildringer. Nok en gang hadde han skapt sin egen genre, tuftet på et samspill mellom tekst og bilder – reiseskildring, folkesagn og fortellinger blandet med en omhyggelig, men likevel kunstnerisk fri gjengivelse av århundregammel arkitektur»<ref>Heger 2012, s. 159–161</ref> og «på en personlig måte kombinerer Egner billedkunstnerens, etnologens, folkloristens, skribentens og kulturturistens innfallsvinkel».<ref name="SH" /> Den første av bøkene er ytterligere særpreget ved at den er trykket «med en håndskrevet tekst, med håndskrevne trykkbokstaver. De er formet med en ledighet som fremhever håndskriftaspektet. (Dette ble forøvrig Egners 'offisielle' håndskrift!)».<ref name="SH" /> Rauland-boka er imidlertid satt med vanlig trykksats.

[[Fil:Egner Tresnitt.jpg|miniatyr|Egners fargetresnitt til Kincks novelle Høstnætter (1946)]]
;Tresnitt
For [[Bordklubben]], en liten klubb av boksamlere, laget han i 1943 en mappe med 12 innklebede fargetresnitt til tre utvalgte eventyr fra [[P.Chr. Asbjørnsen]]s ''Lystige historier''. På grunn av det vovede, erotiske innholdet var ''Lystige historier'' fremdeles upublisert, og heller ikke Egners utgave inneholder eventyrtekstene. I stedet ledsages tresnittene av sitater hentet fra de partiene av eventyrene som tresnittene illustrerer. Mappen ble produsert i 50 eksemplarer.<ref name="SH" /> Egner har gjennomgående valgt å fremstille «tekkelige situasjoner»<ref name="SH" /> fra eventyrene, og illustrasjonene er «gjennomført med en enhetlig og egenartet billedkarakter. Nærbilde av en figurgruppe, så trangt plassert i billedutsnittet at figurene innimellom støter mot eller overskjærer billedkanten, er en typisk komposisjonsform.»<ref name="SH" />

Egners neste prosjekt for Bordklubben var et privattrykk i et begrenset opplag på 100 eksemplarer av et utvalg av fire av [[Hans E. Kinck]]s (1865–1926) noveller under tittelen ''Hvitsymre i utslaatten''. Dette prosjektet, med 11 fargetresnitt, ble overrakt oppdragsgiverne 11. desember 1944. Boken inneholdt de fire novellene «Hvitsymre i utslaatten», «Den nye kapellanen», «De to fromme i Apalledalen» og «Høstnætter»; Egner var svært opptatt av Kinck, og hadde selv valgt ut de fire novellene. Boken er beskrevet som «Egners mesterverk både som grafiker og bokkunstner»,<ref name="CD" /> og den ble året etter gjenutgitt for allmennmarkedet i offsettrykk, til Kincks 80-årsdag 11. oktober 1945. Egner hadde planer om å videreføre sitt engasjement for forfatteren Kinck med flere arbeider i tresnitt, og var i kontakt med Aschehoug forlag med planer om en tresnitt-illustrert utgave av Kincks 700-sidersroman ''Sneskavlen brast'', men disse planene ble etterhvert lagt bort til fordel for andre oppgaver, mest tydelig leseboka.<ref name="TE">''Thorbjørn Egner, et selvportrett''. 2001</ref> Egner gjenbrukte motiver fra ''Hvitsymre i utslaatten'' i en mappe med fem litografier som den danske litografen J.Chr. Sørensen utga i København omkring nyttår 1946.<ref name="SH" />

Egner laget også ensfargede tresnitt til to andre bøker, som begge ble utgitt i 1946: ''Optegnelser efter [[Andris Vang|A.E. Vang]], inneholdende to eventyr, seks sagn, samt et vers og en vise efter Langlegen'' og Johan Jornes krigsfangememoarer ''Det hendte ikke noe''.<ref>«Johan Jorne» var et psevdonym for historikeren [[Johan Nicolay Tønnessen]]; boken ble gjenutgitt i 1982. ISBN 82-02-09663-4</ref>