Redigerer Tannhäuser (avsnitt)

=== Akt 1 ===
Venusberg, (Hörselberg fra «[[Frau Holle]]» i [[Thüringen]], i nærheten av [[Eisenach]]), og en dal mellom Venusberget og [[Wartburg]].

'''Scene 1'''. Wagners sceneanvisninger sier: «Scenen representerer det indre av Venusberget ... I den fjerne bakgrunnen ligger en blåaktig innsjø; i den ser man najadenes badende figurer; på dens forhøyede bredder er det sirener. Ytterst til venstre i forgrunnen ligger [[Venus (gudinne)|Venus]] som holder hodet til den knelende Tannhäuser i fanget. Hele grotten er opplyst av et rosenrødt lys. - En gruppe dansende nymfer dukker opp, gradvis sammen med elskovspar fra hulen. - Et tog med [[bakkanal|bakkanter]] kommer fra bakgrunnen i vill dans...- Den stadig villere dansen svarer som et [[ekko]] sirenenes kor»: ''Naht euch dem Strande'' (= Nærm dere stranden). I «pariserversjonen» utvides denne orgiastiske [[ballett]]en.

'''Scene 2.''' Etter ballettens orgie blir Tannhäusers lyster til slutt mettet, og han lengter etter frihet, vår og lyden av [[kirkeklokke]]r. Han tar opp harpen og hyller gudinnen i en lidenskapelig kjærlighetssang, «''Dir töne Lob!''», som han avslutter med en oppriktig [[bønn]] om å få dra: ''Aus deinem Reiche, muss ich fliehn! O Königin! Göttin! Lass mich ziehn!'' (= «Fra ditt rike må jeg flykte! Å dronning! Gudinne! La meg dra!»). Overrasket tilbyr Venus ham mer av sin sjarm, men til slutt vekker hans gjentatte bønner hennes vrede, og hun forbanner hans ønske om frelse. (I «pariserversjonen» utvides Venus' innvendinger mot Tannhäuser betydelig).<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/152358862|tittel=Wagner nights|etternavn=1868-1959.|fornavn=Newman, Ernest,|dato=1977|utgiver=Pan Books|isbn=0-330-25070-1|oclc=152358862}}</ref> Til slutt erklærer Tannhäuser: «''Mein Heil ruht in Maria''» (Min frelse hviler i Maria). Disse ordene bryter trolldommen. Venus og Venusberget forsvinner.

'''Scene 3.''' Ifølge Wagners sceneanvisninger: «Tannhäuser...befinner seg i en vakker dal...Til venstre ser man Hörselberg. Til høyre...en fjellsti i retning Wartburg...; i forgrunnen, en figur av [[jomfru Maria]] - Ovenfra til venstre hører man klangen av gjeterklokkene; på en høy projeksjon sitter en ung hyrde med fløyte vendt mot dalen». Det er mai. Hyrden synger en ode til den hedenske gudinnen Holda: ''Frau Holda kam aus dem Berg hervor'' (= «Fru Holda kom ut av fjellet»). En hymne: ''Zu dir wall ich, mein Jesus Christ'' høres, mens [[pilegrim]]er sees nærme seg fra Wartburg, og hyrden slutter å spille. Pilegrimene passerer Tannhäuser mens han står ubevegelig og deretter priser Gud: «''Allmächt'ger, dir sei Preis!''» (= «Allmektige, du være lovet!») Han synker ned på kne, overveldet av takknemlighet. I det øyeblikket høres lyden av jakthorn som nærmer seg.

'''Scene 4.''' Landgrevens jaktlag dukker opp. Minnesangerne Wolfram, Walther, Biterolf, Reinmar og Heinrich gjenkjenner Tannhäuser, fortsatt i dyp bønn, og hilser ham: ''Heinrich! Heinrich! Seh ich recht?'' (= «Ser jeg riktig?») forsiktig, da de husker tidligere feider. De spør han hvor han har vært, noe han gir vage svar på. Minnesangerne oppfordrer Tannhäuser til å slutte seg til dem, noe han avviser inntil [[Wolfram von Eschenbach|Wolfram]] nevner Elisabeth, landgrevens niese: ''Bleib bei Elisabeth!'' (= «Bli hos Elisabeth!»). Tannhäuser blir synlig rørt: ''Elisabeth! O Macht des Himmels, rufst du den süssen Namen mir?'' (= «Å himmelske makt, roper du det søte navnet til meg?»). Minnesangerne forklarer for Tannhäuser hvordan han trollbandt Elisabeth, men da han dro, trakk hun seg tilbake, mistet interessen for musikk. De uttrykker håp om at hans hjemkomst også vil bringe henne tilbake: ''Auf's Neue leuchte uns ihr Stern!'' (= På nytt kan hennes stjerne lyse for oss!). Tannhäuser ber dem om å lede ham til henne: ''Zu ihr! Zu ihr!'' (= «Til henne! Til henne!»). Resten av jaktlaget samles og blåser i hornene.