Redigerer Stridsvogn (avsnitt)

=== Bevæpning ===
[[Fil:SubCalibreGrenade.png|thumb|Oppbygningen av pilammunisjon. '''1'''. Prosjektilhylse '''2'''. Penetrator '''3'''. Tetningsringer]]
[[Fil:Sabot_separating.gif|right|thumb|Pilammunisjon i bruk: Høyhastighetsbilde av prosjektilhylse som skrelles av prosjektilet i flukt]]

:''Utdypende artikkel: [[Stridsvognsbevæpning]]''

Alle moderne stridsvogner er bevæpnet med en [[kanon]]. Stridsvognkanoner er de mest grovkalibrede våpen i bruk i landstridsføring, hvis man ser bort fra noen artillerivåpen. Selv om kaliberet ikke har gått opp vesentlig siden andre verdenskrig, er moderne stridsvognkanoner teknisk overlegne. De vanligste kalibrene er 120 mm for vestlige stridsvogner og 125 mm for tidligere østblokk-materiell. De fleste stridsvognkanoner i dag er glattløpede, med kanonene til britiske og [[India|indiske]] styrker som nevneverdige unntak.

Kanonen kan fyre av flere forskjellige typer ammunisjon. De vanligste i dag er [[pilammunisjon]] og høyeksplosive granater. Pilammunisjon består av et prosjektil med mindre kaliber enn løpet, og et prosjektilhylster kalt [[drivspeil]] (engelsk ''sabot'') rundt denne. Penetratoren består av et svært hardt stoff, vanligvis [[wolfram]] og i noen tilfeller [[utarmet uran]], og er spiss og stabilisert i flukt av [[finne]]r. Pilammunisjon omtales som regel som ''kinetisk ammunisjon'' eller ''APFSDS'', en forkortelse for ''Armour-Piercing, Fin-stabilised, Discarding Sabot''. Eksplosive granater deles som regel mellom ''HEAT'' (High Explosive Anti Tank), som bygger på [[hulladning]]sprinsippet, og HEP (High Explosive Plastic) som inneholder en mengde [[plastisk sprengstoff]] som detoneres ved treff. Sistnevnte brukes som regel mot harde mål som [[bunker (bygning)|bunkere]], som for det meste er laget av andre materialer enn metall.

Vanligvis bærer stridsvogner andre våpen for forsvar mot infanteri eller fly. Som oftest er dette en [[7,62 x 51 mm NATO|7,62]] eller [[12,7 x 99 mm NATO|12,7 mm]] maskingevær montert koaksialt langs hovedvåpenet. Et par [[Frankrike|franske]] stridsvogner ([[AMX-30]] og [[AMX-40]]) har brukt en 20 mm [[maskinkanon]] her. I tillegg har mange stridsvogner et maskingevær for vognkommandøren eller laderen på taket av tårnet. Amerikanske og russiske 12,7 mm eller 14,5 mm maskingevær er også i stand til å bekjempe lettpansrede kjøretøy på kort hold.

Noen stridsvogner har blitt bygget om til spesialroller og har hatt uvanlig bevæpning slik som [[flammekaster]]e. (Se for eksempel [[Hobart's Funnies]])

==== Ildledelse ====
I begynnelsen ble våpnene siktet gjennom enkle optiske [[sikte]]r. Avstander ble i begynnelsen estimert, noen ganger med hjelp av siktet. Senere ble stereoskopiske [[avstandsmåler]]e introdusert, og disse forble standard frem til [[laseravstandsmåler]] ble innført. Presisjonen var ikke så god, og skyting under bevegelse var praktisk umulig.

Moderne stridsvogner har en rekke systemer for å få til mer presis beskytning og kunne skyte mens vognen er i bevegelse. [[Gyroskop]]er stabiliserer løpet på kanonen, det vil si at det automatisk kompenseres for vognens bevegelser. For skytteren ser det ut som om kanonen ligger stille i forhold til målet, mens vognen beveger seg. Sensorer og [[datamaskin]]er hjelper til med avstandsmåling og sikting, med faktorer som lufttemperatur, luftfuktighet, kanonens temperatur, hastigheten til stridsvognen og hvor slitt løpet er. Moderne stridsvogner med "hunter-killer" kapasitet lar vognkommandøren søke etter mål med sitt sikte mens skytteren engasjerer sitt mål med sitt sikte. Når vognkommandøren ønsker det, trykker han på overstyringsbryteren sin, og tårnet dreier umiddelbart mot målet vognkommandøren sikter på med sitt sikte.

[[Nattsikte]]r av forskjellig slag gjør også stridsvognen i stand til å kjempe om natten. [[Laserbelyser]]e kan gjøre stridsvognen i stand til å dirigere ild fra andre.