Redigerer Stjørdal (avsnitt)

=== Industrivekst i etterkrigstiden ===
[[Fil:Stjørdalshalsen, c. 1957.JPG|mini|Halsen sist i 1950-årene, før de store industrietableringene.]]

Værnes ble en del av landets stamrutenett i 1950-årene. Både den sivile og den militære delen ble kraftig utbygget i de påfølgende tiårene.<ref name="Stugu 357-364">{{Kilde bok|forfatter=Stugu, Ola Svein|år=2005|artikkel=Velstandens tid: Landsdelssenteret og landsdelen|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|side=357–364|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2003-2}}</ref> [[Luftforsvaret]] hadde luftkommando, luftvernartilleri, rekruttskole og flygeskole.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovd, Rune|år=2000|tittel=Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass|andre=Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-995464-0-0|side=140–143}}</ref> Rundt 1960 ble hovedrullebanen forlenget, og det måtte graves ut et nytt utløp for Stjørdalselva.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovd, Rune|år=2000|tittel=Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass|andre=Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-995464-0-0|side=172–177}}</ref>

[[Kommunestruktur_i_Norge#Schei-komiteen|Kommuneinndelingskomitéen]] anbefalte å slå sammen de fire kommunene Stjørdal, Skatval, Lånke og Hegra, men utelot Meråker, som lå lengre unna og hadde en sterk industri. Storkommunen Stjørdal ble opprettet i 1962, men etter stor motstand fra Hegra.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hofstad, Ole Teodor|artikkel=Stjørdal 1962–1987|år=1987|redaktør=Røe, Tormod|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år|forlag=Stjørdal kommune|isbn=82-991614-0-1|side=254–259}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Stugu, Ola Svein|år=2005|artikkel=Kommunar, fylke, region|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|side=416|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2003-2}}</ref>

Tangen bruk gikk konkurs, og tomten ble solgt til kommunen i 1963. Tangen og Leira (Sutterøleiret) ble utviklet til et stort industriområde.<ref name="Røe 271-275">{{Kilde bok|forfatter=Hofstad, Ole Teodor|artikkel=Stjørdal 1962–1987|år=1987|redaktør=Røe, Tormod|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år|forlag=Stjørdal kommune|isbn=82-991614-0-1|side=271–275 og 289–304}}</ref> Den første store etableringen var [[Glava]] i 1965.<ref name="Røe 271-275" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Idland, Tor (red.)|tittel=Fra glasskår til isolasjon: 50 år 1935–1985|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Glava Isolasjon|isbn=82-90300-13-1|side=95–106}}</ref><!-- [[Norsk Leca]] og Vikaune Fabrikker stod for en omfattende stein- og sementvareproduksjon.<ref name="Røe 271-275" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Blokker til 20 grunnmurer produseres hver eneste dag|avis=Stjørdalingen|dato=7. januar 1978|side=9}}</ref>--> [[Norplasta]] utvidet med nye fabrikkhaller på Tangen sist i 1960-årene.<ref name="Svendsen">{{Kilde bok|forfatter=Svendsen, Thore|år=1997|tittel=Et ekte plasteventyr: Fra Norplasta til Dynoplast Stjørdal 1947–1997|isbn=978-82-994271-1-1|utgivelsessted=Stjørdal}}</ref><ref name="plasteventyr">{{Kilde www|url=https://www.nearadio.no/kultur/i/JQ7Ly7/stjoerdals-plasteventyr|tittel=Stjørdals plasteventyr|forfatter=Fossmo, Anette|utgiver=Nea Radio|dato=5. juli 2019|besøksdato=7. januar 2024}}</ref> På det meste arbeidet 300 personer i plastindustrien i Stjørdal.<ref name="plasteventyr" />

Kommunen ervervet og regulerte store arealer til boligbygging på Husbymyra og senere i Stokkberga, i Fosslia og på Kvislabakken. Det ble bygd nytt sykehjem og to nye ungdomsskoler på [[Halsen ungdomsskole|Halsen]] og [[Stokkan ungdomsskole|Stokkan]], og det ble investert i teknisk infrastruktur.<ref name="Røe 271-275" />

Nobø etablerte panelovnfabrikk på Tangen i 1972 og førte med seg 360 nye arbeidsplasser.<ref name="Røe 271-275" /> Da Nobø gikk konkurs i 1992, ble fabrikken i Stjørdal kjøpt av lokale investorer, deriblant leverandørbedriften [[Microplast]], og videreført som [[Nobø Electro]]. Nobø Electro var kommunens største industriarbeidsplass.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Juel, Tore og Gjertsen, Rolf|år=2002|tittel=Nobø 1992–2002: Riktig varme uansett temperatur|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Nobø Electro}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Foss, Thorbjørn|år=1993|tittel=I livets labyrint: Microplast 25 år|utgivelsessted=Stjørdal|side=16–19 og 35–39}}</ref>

Nærheten til Trondheim fikk stor betydning for Stjørdals vekst, selv om det lenge var lite arbeidspendling.<ref name="Stugu 357-364" />