Redigerer Sjøis (avsnitt)

=== Utbredelse ===
Isen dannes i [[Polhavet]] og kommer inn i Barentshavet gjennom passasjen mellom Svalbard og Frans Josefs land, og mellom Frans Josefs land og Novaja Semlja. Lokal produksjon av is kan forekomme, men i liten grad. Sjøis dannes ikke på åpent hav med havstrømmer, men nært land eller som utvidelse av eksisterende is.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 63.</ref> 

Isutbredelsen i Barentshavet er svært sesongavhengig. I gjennomsnitt er største sørlig utbredelse i april og minst utbredelse i september. Utbredelsen påvirkes i stor grad av øvrige isforhold i Arktis. Enkelte år vil isen smelte helt eller trekke seg fullstendig ut av området. Andre år kan det være igjen noe is, men i all hovedsak vil den gjenværende isen være i de nordvestre og nordøstlige delene av Barentshavet, det vil si opp mot Svalbard og Frans Josefs Land.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 24.</ref> 

Midlere isutbredelse i den vestlige delen av Barentshavet følger i stor grad [[Polarfronten]]. I dette området er det ikke så stor variasjon; isen trekker nesten alltid ned mot [[Bjørnøya]] og følger Polarfronten østover. I den østlige delen er det mye større variasjon, noe som antyder at det er andre faktorer som spiller inn og som i større grad påvirker variasjonen i isutbredelsen i dette området. Spesielt varmt atlanterhavsvann og vind påvirker utbredelsen i dette området.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 31.</ref>

Vi har ikke kjente historiske observasjoner av sjøis ved Finmarks-kysten. Derimot er det ikke helt uvanlig øst på [[Kolahalvøya]]. I 1881 var sjøisen synlig fra land i Øst-Finnmark.<ref>Arne Kvitrud og Ingrid Hønsi: Isfjell ved Norskekysten, Oljedirektoratet, rapport OD-90-92, Stavanger 1990.</ref>

Det er flere som har beregnet framtidig isutbredelse i Barentshavet, og felles for dem er at de finner at Barentshavet i hovedsak blir isfritt en gang i perioden 2060-2100, og noen også enda tidligere.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 51 og 64.</ref>