Redigerer Setring (avsnitt)

===Norge===
I Norge hadde seterbruket lengst betydning der det var mange høytliggende gårder. I mange fjellbygder var jordbruksdriften lenge basert på utnyttelse av fjellviddene ved beiting og høsting av utslåtter; dette er godt dokumentert i SSB's jordbrukstelling i 1939. Det var vanlig at hver gård hadde to setrer, hjemmeseter og langseter. Setertiden var i gjennomsnitt 74 dager. De fleste setrene var å finne i Hedemark, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdag og Sør-Trøndelag. I disse fylkene fantes ca. 27 000 av de 30 000 setrene som var i bruk i 1939. Noen steder var det fremdeles seter i bruk til hver gård. Noen eksempler er [[Vang]] og [[Øystre Slidre]] i Valdres, [[Valle]] og [[Øvre Sirdal]] i Agder, [[Jostedal]] i Sogn og [[Stordal]] på Sunnmøre. Tellingen har også oppgaver over setrer som har kjørevei og bilvei fram til setra. Mange ulike driftsformer var i bruk: En kunne bære melka ned fra setra til gården, en kunne yste og kinne på den gamle måten, eller en kunne levere melk til meieri fra setra. Dette var løsninger som var i bruk i 1939, i ulike deler av landet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Jordbrukstellingen 1939. Hefte 3|etternavn=|fornavn=|utgiver=Statistisk Sentralbyrå|år=1942|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=99-108|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I år 2000 var det 2619 melkeprodusenter som drev setring med tilskudd fra staten, på den tiden var det i alt 22.000 melkeproduserende gårdsbruk i Norge. Noen gårdsbruk setret sammen og ble regnet som en «stølsenhet» slik at antall stølsenheter i tabellen er lavere enn antall gårdsbruk. Regnet etter antall støler eller antall gårdsbruk var setring mest utbredt i Oppland med nesten en tredjedel av alle registrerte i 2000.<ref name="NorgesVel" />

{| class="wikitable sortable"
|+Antall støler i drift, år 2000<ref name="NorgesVel">''Norske stølslandskap'', Det kgl. selskap for Norges vel, Hellerud 2001. Tall fra Statens landbruksforvaltning.</ref>
|-
! Fylke !! Enkeltstøler !! Gårdsbruk !! Stølsenheter
|-
| Telemark|| 20 || 86 || 34
|-
| Aust-Agder || 0 || 1 || 1
|-
|Vest-Agder||1 |||0 ||1
|-
| Oppland || 619 || 869 || 682
|-
| Hedmark || 286 || 392 || 316
|-
| Buskerud || 170 || 219 || 182
|-
| Rogaland || 5 || 9 || 6
|-
| Hordaland || 53 || 74 || 58
|-
| Sogn og Fjordane || 80 || 145 || 93
|-
| Møre og Romsdal || 18 || 245 || 62
|-
| Sør-Trøndelag || 116 || 415 || 172
|-
| Nord-Trøndelag || 13 || 50 || 20
|-
| Nordland || 2 || 59 || 14
|-
| Troms || 20 || 50 || 28
|-
| Finnmark || 0 || 5 || 1
|-
| '''Hele landet'''<sup>1)</sup>|| 1403 || 2619 || 1670
|}
<small><sup>1)</sup>Ingen tall oppgitt for Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold.</small>

Setrene som er igjen har blitt betydelig modernisert. De fleste har fått veiforbindelse, slik at det har blitt mulig for budeia eller sveiseren å dagpendle til og fra setra, og å frakte melken til dalen til videre foredling. Dugnadsinnsatsen har blitt redusert eller avskaffet. Også driftsformene med flere høydetrinn har blitt forenklet eller avskaffet. Andelen av ungkyr har økt på bekostning av melkekyr, og etter tusenårsskiftet er dette den mest vanlige form for seterbruk med storfe. Melkeseterbruk med geiter finnes fremdeles i 2018.