Redigerer Senterpartiet (avsnitt)

=== 1971–1973: Regjeringskrise, EF-seier og ny regjeringskrise ===
[[Fil:Stem Nei (6262828255).jpg|miniatyr|Partiet var engasjert på Nei-siden i 1972 og Nei-flertallet var en viktig seier.]]
Per Borten måtte gå av som statsminister i 1971 etter en påstand om at han hadde gitt Nei-bevegelsen (Nå: [[Nei til EU]]) tilgang til interne regjeringsdokument om EF-forhandlingene. Borten innrømmet lekkasjen, og regjeringen måtte gå av. Denne saken er fremdeles{{når}} særdeles omstridt, og i ettertid har det vist seg at det var en sekretær som var ansvarlig for lekkasjen.{{tr}}

Nei-siden vant [[R%C3%A5dgivende_folkeavstemning_om_tilslutning_til_EF_1972|EF-valget i 1972]], og med det som så ut som en klar ideologisk seier i ryggen, gikk partiet inn i den første [[Lars Korvalds regjering|sentrumsregjeringen]] i norsk historie sammen med KrF og Venstre – under ledelse av Krf-leder [[Lars Korvald]]. Den regjeringen måtte gå av etter ett år, på grunn av lav oppslutning fra velgerne ved Stortingsvalget. Senterpartiet fikk bare ett mandat mer enn året før, til tross for EF-valgseieren.